VGs politiske kommentator, Hanne Skartveit, har skrevet en kommentar med en klar konklusjon: Russlands stadig mer aggressive framferd mot Norge må møtes med kraftig militær opprusting fra norsk side. […]
Skartveit går videre med å peke på russisk politikk. Russlands modernisering av egne atomvåpenarsenaler, brudd på nedrustningsavtaler, og brudd på folkeretten er alvorlig. Men er dette noe som skjer i et vakuum? Bør man ikke også rette pekefingre mot vår allierte i Washington når de ruster opp sine atomvåpen, utplasserer missilbatterier i Europa, bryter folkeretten i Irak og Syria, og blander seg inn i presidentvalg for eksempel i Venezuela? Hva med Norges brudd på tidligere basepolitikk, når vi tillater permanent utstasjonering av amerikanske soldater i Norge i fredstid?
Poenget her er at selv berettiget kritikk av russisk aggresjon virker hyklersk og falsk om man ikke opererer med tilsvarende høy standard overfor andre land. Russlands Krim-anneksjon var absolutt et brudd på gjeldende folkerett, men det var også USAs invasjon av Irak og bombing av Syria. Selv Norges begrensede militære tilstedeværelse i Syria er rettferdiggjort i en kontroversiell tolkning av resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd. Läs artikel