Månad: maj 2025

[…] Folk & Försvar är väl en lysande och tydlig sammanfattning på hur ett land och dess invånare ser på, eller i vart fall borde se på försvaret av sitt land. Inkluderande och genuint förankrat i befolkningen.  Helt enkelt ett folk som försvarar sitt land! Tydligare kan det knappast bli! Idag är begreppet sedan länge förminskat till namnet på en årlig konferens i Sälen! Så gick det med den stolta devisen! […]

Låt mig ta några tydliga exempel för den som inte minns konsekvenserna särskilt av försvarsbesluten 1996, 2000 och 2004:

– Bort med kustartilleriet! Ett strategiskt, synnerligen utvecklat, kompetent och slagkraftigt vapenslag med uppgifter att bekämpa landstigning längs hela vår långa kust. Förband med materiel och personal av yppersta kvalitet.  Från 29 kustartilleribatterier till dagens 0 på ett decennium! Det måste vara ett inte helt lyckat rekord.

– Bort med arméns drygt 30 brigader! Närmare en halv miljon man rök! Idag kämpar vi med att få ihop två (om några år fyra) brigader, men det går trögt. […]

Hur gick det då till att avveckla över 90 procent det välförankrade ”folkförsvaret”, inklusive den värnplikt som utgjort ett starkt kitt mellan en mycket stor del av befolkningen, hög som låg, under 100 år?  Jo ”lätt som en plätt” så valde den då borgerliga riksdagsmajoriteten den 16 juni 2009 att med röstsiffrorna 153 mot 150 att låta den allmänna värnplikten ”vila i fredstid”.  Nu ströps kranen och från att försvaret årligen tillförts ca femtio tusen man årligen under hela ”kalla kriget” hade den eviga freden nu brutit ut, i alla fall i vårt närområde.

Nu skulle det svenska försvaret bättre tillvarata våra säkerhetsintressen genom att med mer eller mindre hemliga specialförband verka i Afghanistan, i Mali eller på någon annan exotisk plats på andra sidan jordklotet. Läs artikel

[…] This article aims to deepen the reasoning around the issue why and the We in the army relate to education, training and exercise, as well as how this must develop to enable the transformation we have begun. […]

The three overall exercise objectives are:

• Alliance first – Incorporating NATO’s objectives before national exercises (Defense Policy). […]

These three aimed to achieve:

• NATO Convergence – The exercise aims to enable member states to converge their resources in joint large-scale operations in order to win against a potential adversary (Capability Utilization).

For Sweden, this means a shift from how we have previously practiced and trained and a new perspective on how we will and should practice together with our allies. A central part of this is the adaptation to NATO’s exercise and training program, which from now on is the governing and dimensioning of our exercise cycle. Here, we should develop our national command structures where we practice and train to the greatest extent possible in the structures that we plan to use in war. We also need to train and practice in the terrain and environment where the respective units will primarily or are planned to be used. For the majority of the army, this means a focus on subarctic conditions. This environment places special demands on both personnel, leadership and equipment, which means that exercises must be adapted to reflect these challenges. Therefore, the Swedish army needs to contribute and participate with interoperable numbered units in preparation for upcoming NATO exercises, whether our own, others’ or joint ones. Given the alliance’s rules, units reported in the force register are expected to be jointly trained and evaluated, which means that we can no longer participate in exercises with temporarily assembled units that are also training in the wrong terrain or against the wrong tasks. This is a shift that affects how we plan and execute our unit production, but also how we communicate and report our capabilities. Läs artikel

The Polar regions

Russia and China are actively working to increase their respective presence and infrastructure in the Arctic and seek to shape international norms associated with the region to advance their security and economic objectives. For over a decade, Russia’s leadership has given priority to its Arctic region in its national security strategy, foreign policy, and economic planning; approximately 25 percent of Russian territory is located above the Arctic Circle, and 65 percent of Russian land is permafrost. The region is home to strategic natural resources, the under-ice areas where Moscow’s ballistic missile submarines operate, and a heavy concentration of critical Russian military infrastructure.

» Russia aspires to improve its military posture in the Arctic to enhance its ability to defend against a strategic attack, and to respond to Western operations in the region. Much of Russia’s strategic nuclear and conventional forces are stationed on or near the Kola Peninsula, in some cases only a few miles from the Finnish border.
» Though the war in Ukraine has heavily degraded specialized ground forces previously based in the Arctic, the rest of Russia’s naval, strategic air, and air defense forces stationed in the region are mostly intact. Läs rapporten

USAs president Donald Trump har alltid mislikt militære allianser. Derfor må vi regne med amerikansk tilbaketrekning fra Europa i en eller annen form. I hans hode kan europeerne ruste opp og gjøre amerikanske styrker overflødige. Hvis ikke, får de ta konsekvensene.

For amerikanerne skal ut. Gevinst for USA blir det i alle fall. […]

Dette har skapt ny interesse for en egen europeisk atomparaply til erstatning for den amerikanske. Den nye tyske kansleren Friedrich Merz sier han vil snakke med Frankrike og Storbritannia om det, og polske ledere sier det samme. Her hjemme har man luftet tanken om en egen nordisk atomstyrke.

Det første spørsmålet som må besvares, er hva som skal erstattes. Hva betyr den amerikanske atomparaplyen? Dette har vært et sensitivt spørsmål i alle år etter at Sovjetunionen utviklet en kjernefysisk gjengjeldelsesevne på begynnelsen av 1960-tallet.[…]

USA reagerte med en doktrine om «fleksible svar» og sendte taktiske atomvåpen til Europa, for massiv gjengjeldelse mot Sovjetunionen var ikke lenger noe troverdig svar på et sovjetisk angrep.

Under den kalde krigen kunne amerikanske atomvåpen brukes mot Øst-Europa og sovjetiske styrker der, men altså ikke mot Sovjetunionen, for det ville være ensbetydende med selvmord. […]

Noen vil påpeke at en krig mellom atommaktene kan komme ut av kontroll, slik at amerikanske atomvåpen likevel blir brukt mot Russland. Så lenge sannsynligheten for dette er et tall over null, har våpnene fortsatt en avskrekkingseffekt. Men ingen bør basere sin strategi på at noe går galt. Heller ikke europeerne.

Den amerikanske atomparaplyen over det europeiske kontinentet var en myte. Nå bør de europeiske landene bygge sitt forsvar på konvensjonelle våpen som kan brukes uten de katastrofale konsekvensene atomvåpenbruk vil ha. Läs artikel

Årets tema för den internationella dagen för FN:s fredsbevarare är ”The Future of Peacekeeping”.  Temat betonar att FN:s framtidspakt – som antogs förra året av FN – innehåller ett åtagande att anpassa den fredsbevarande verksamheten till en värld i förändring. […]

– Det första steget – att se över våra fredsoperationer – är taget, säger Guterres. ”Nu mer än någonsin behöver världen FN – och FN behöver en fredsbevarande verksamhet som är fullt utrustad för dagens verklighet och morgondagens utmaningar. […]

Idag är mer än 76 000 civil-, militär- och polispersonal utplacerade i 11 fredsbevarande uppdrag.

På platser som södra Libanon och Cypern övervakar och bevarar de eldupphör och hjälper till att förhindra att spänningarna eskalerar. I Centralafrikanska republiken, Sydsudan och Demokratiska republiken Kongo skyddar de hundratusentals civila. Ofta är fredsbevarare skillnaden mellan liv och död, vilket innebär en väsentlig skillnad för miljontals människor varje dag.

Fram till 2024 bidrog 121 länder med uniformerad personal, inklusive både soldater och poliser. Fredsbevarande verksamhet är kostnadseffektiv, flexibel och har visat sig vara framgångsrik. FN:s totala fredsbevarande budget är mindre än 0,5 % av de globala militära utgifterna som var 2,7 biljoner dollar 2024. Läs artikel

The EU unveiled a new Black Sea strategy on Wednesday that will allow the region to better transport heavy military gear as the Russian threat looms over Eastern Europe. […]

Romania and Bulgaria are the EU countries on the Black Sea coast and the bloc will invest in upgrading regional infrastructure, such as ports, railways and airports, to handle heavy military equipment. This will help to ensure “troops can be where they are needed when they are needed,” Kallas said. Läs artikel

Forrige uke meldte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) om økt alliert øving i nord. Han kaller det «justeringer av grenser», som i praksis betyr at det lempes på den selvpålagte grensen for alliert øving mot grensen til Russland.

”Norge har besluttet å justere sine retningslinjer for militær aktivitet i Finnmark for å legge til rette for økt trening og samarbeid med Sverige og Finland”, heter det i en pressemelding.

– Det er ikke varsel om at det skal komme aktiviteter og øvelser langs grensen til Russland, forsikrer statsministeren til High North News når vi møter ham i Kirkenes, ti mil fra Russlands strategiske atomvåpen.

Det er likevel all grunn til å ta Russland på alvor.

Hvordan møter det norske forsvaret den økte russiske aktiviteten?

– Det må være norske kapasiteter, soldater, fly, og fartøy som har kontroll i områdene som er nærmest Russland. Dette er veldig sensitive og strategisk viktige områder for både Norge, Russland og Nato, og da må vi ha norske kapasiteter der. Derfor bygger vi opp Finnmarksbrigaden, sier Kristoffersen til High North News i Kirkenes.

Sammen med forsvarssjefene fra Finland, Sverige og Danmark, tok Kristoffersen del i debatten om sikkerhet i nord på Kirkeneskonferansen.

24-graderlinjen slik vi kjenner den. Inntil nå kunne Norge øve innenfor linjen, men ikke Nato. (Google maps) […]

Støre snakker om økt alliert aktivitet i nord. Hvordan utfordrer det Russland?

– Jeg er tilhenger av klare retningslinjer med hensyn til aktivitet nærmest grensen til Russland, så det skal være norske soldater som patruljerer grensen, norske fartøy som seiler med allierte i havet utenfor her og vi skal ha norske overvåkningskapasiteter. Men vi skal også gjøre det godt koordinert med de allierte. Fordi det er sammen med allierte i Norden og Nato vi avskrekker Russland og hindrer krig.

Han er klar på at det er Norge som til slutt sitter igjen med naboforholdet til en krigersk nabo. […]

Nå åpner altså Norge opp for å la Nato øve lengre øst mot russegrensa enn før.

– Vi går ikke ut med de detaljene på det, men dette er beslutninger Norge tar for å ha gode, effektive øvelser med våre allierte på en måte som er fortsettelse av det Norge har gjort; forutsigbart, stabilt og ingen overraskelser. […]

Hvor mye lengre øst?

– Det vil være avhengig av hva som skal øves og trenes på. Det flys for eksempel fly lengre øst i Barentshavet enn 24 grader.

Respekterer Trump Norges regler i nord?

– USA respekterer dette og er flinke til å koordinere med oss når de har aktivitet i det høye nord, og vi ønsker også mer alliert aktivitet med USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, som eksempler på nasjoner som også seiler mer i nord enn de har gjort før, og som bidrar til norsk sikkerhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre; ligger en risiko i å gi USAs statsminister Donald Trump økt tilgang til Norges arktiske nærområder når det åpnes for mer alliert øving i nord?

– Det var en veldig fjern problemstilling. Vi har alliert øving i Norge med allierte fra Europa og USA som trener med oss i hele landet, men også i nord. Og det blir ikke noe mer eller mindre av det, men det blir en tilpasning av grensene som passer med den situasjonen vi har når vi nå har Finland og Sverige som naboer i Nato. […]

Hvilken respons har Russland gitt på varslingen om økt aktivitet i nord?

– Jeg har ikke hørt noe til det, men det er jo vanlig at Russland pleier å markere mot alt det som kommer av slike utspill fra Norge. Men jeg gjentar; i Norge bestemmer vi hvordan vi innretter vår aktivitet. Det skal skje på en måte som ikke provoserer eller uroer andre, og det er rettigheter hvert land har, sier Støre. […]

Til det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti, advarer den russiske ambassaden i Norge om at manglende tillit og kommunikasjon på det militære området mellom Russland og Nato, kan øke risikoen for «farlige hendelser».

– Vi er overbevist om at intensiv militarisering av norske nordområder ikke vil føre til økt sikkerhet, men tvert imot bare vil øke den militærpolitiske spenningen og risikoen for eskalering i Arktis, melder ambassaden. Läs artikel

Europa-Kommissionen glæder sig over, at Rådet for Den Europæiske Union i dag er nået til enighed om instrumentet for sikkerhedsaktionen for Europa (SAFE). Som foreslået i ReArm Europeplanen/beredskab 2030 vil Kommissionen rejse op til 150 mia. EUR på kapitalmarkederne og give EU’s medlemsstater finansielle løftestænger til at øge investeringerne på centrale forsvarsområder såsom luftmissilforsvar, droner eller strategiske katalysatorer. Ursula von der Leyen, formand for Europa-Kommissionen, udtaler: ”Ekstraordinære tider kræver ekstraordinære foranstaltninger. Jeg glæder mig over dagens aftale om SAFE, vores instrument til lån til forsvarsindustrielt beredskab, som et afgørende skridt fremad. Europa skal nu påtage sig en større del af ansvaret for sin egen sikkerhed og sit eget forsvar. Med SAFE investerer vi ikke kun i banebrydende kapaciteter for vores Union, for Ukraine og for hele kontinentet. Vi styrker også den europæiske forsvarsteknologiske og -industrielle base. Det handler om parathed. Det handler om modstandsdygtighed. Og det handler om at skabe et ægte europæisk marked for forsvar. Europa optrapper — med et formål, med enhed og med en klar køreplan hen imod parathed 2030.” Midlerne vil blive rejst på kapitalmarkederne og udbetalt til interesserede medlemsstater efter anmodning på grundlag af deres investeringsplaner for den europæiske forsvarsindustri. SAFE vil tilskynde medlemsstaterne til at bruge og indkøbe kapaciteter i samarbejde. Läs artikel

[…] The UK is stepping up its efforts to safeguard national security by leveraging AI to detect hostile state activity in the Arctic, the Foreign Secretary will announce during a visit to the Arctic today (27 May 2025).

As the UK’s two nearest Arctic neighbours and close NATO allies, what happens around Norway and Iceland affects Britain, especially our national security, the foundation of this government’s Plan for Change.

Foreign Secretary David Lammy will see first-hand how British and Norwegian ships jointly patrol the high seas of the Arctic to detect, deter and manage increasingly sophisticated subsea threats to energy, critical national infrastructure, and security posed by Russia’s Northern Fleet.

This comes after the Prime Minister visited Norway earlier this month for a meeting of the Joint Expeditionary Force, where he discussed further support for Ukraine with allies from the Baltic and Scandinavian states.

While in Iceland, the Foreign Secretary will announce a new UK-Iceland scheme to use cutting edge AI technology to monitor hostile activity in the region. Läs pressmeddelande

[…] Sedan Sverige i fjol blev medlem av Nato, har kärnvapnen blivit allt dödligare och hotar att spridas till flera länder.

Därför har reaktionen inom partiet blivit starkare än någonsin tidigare. Inte mindre än 120 antikärnvapenmotioner har sänts in till kongressen. Det dånar ur motionshögen:

 Nej till kärnvapen!

 Förbud mot dem på svensk mark!

 Ratificera FN:s konvention om kärnvapenförbud!

Motionärerna kan sin historia.

De vet att Sverige övervägde att skaffa taktiska kärnvapen 1956 då ryska stridsvagnar invaderade Ungern för att slå ned ett folkligt uppror. Ledande i kampanjen var Högerpartiet och ÖB.

Men efter en grundlig genomgång beslöt regeringen Erlander att skrinlägga atombomsplanerna. Vi skulle automatiskt göra oss till ett mål för ryska nukleära missiler, menade Erlander.

Sverige föreslog sedan i FN 1961 i den s k Undénplanen, att kärnvapenfria stater skulle vägra att ta emot kärnvapen på eget territorium. […]

Partiledningen avvisar i sina svar 118 av de 120 motionerna!

”Som medlem i Nato ställer sig Sverige bakom Natos hela politik inklusive försvar som bygger på en kombination av militära förmågor där kärnvapenavskräckning för att bevara fred ingår”.

”Vi har varit tydliga från det att Sveriges Natoansökan skickades in, att det inte ska vara tillåtet att placera kärnvapen på svenskt territorium. Någon särskild lagstiftning om detta är inte nödvändig”.

Man avvisar kravet på en skriftlig, lagstadgad politik. Läs artikel

I forrige uke annonserte Donald Trump at USA skal bygge et skjold for å beskytte landet mot missiler fra omverdenen. Han kalte det Golden Dome, inspirert av israelernes Iron Dome, men likheten er bare symbolsk. Mens det israelske skjoldet skyter ned primitive missiler med liten rekkevidde, skal det amerikanske beskytte et land som er 450 ganger så stort mot de mest avanserte ballistiske og hypersoniske missilene som fins.

Ronald Reagan hadde en lignende ambisjon. Inspirert av Edward Teller – hovedmannen bak hydrogenbomben – lanserte han et program som på folkemunne ble kalt «stjernekrigen», basert på nye fysiske prinsipper og stasjonering av våpen både i det ytre rom og på bakken. Dette viste seg å være science fiction og ble avviklet av hans etterfølgere, men før det kom så langt rakk det å gjøre stor skade på internasjonal sikkerhet. […]

Nå er det på’n igjen. Golden Dome vil skjerpe Russlands og Kinas offensive mottiltak. Russland produserer allerede hypersoniske missiler som kan endre mål underveis og slingre seg i sluttfasen for å trenge igjennom fiendens missilskjold, og Kina bygger ut sin gjengjeldelsesstyrke for å sikre troverdigheten. Likevel har reaksjonene fra Russland og Kina vært forskjellige.

Kineserne sier programmet har «sterke offensive implikasjoner» og øker faren for militarisering av det ytre rom, mens russerne sier det kan tvinge landene til nye samtaler om rustningskontroll. Moskva vil ikke forskusle normaliseringen av forbindelsene til Washington. Läs artikel