Kommentar:
I november 2024 publicerade Aftenposten en artikel, som vi länkade till på den här sajten, om att den stående ordern till allt befäl att man skall kämpa om Norge angrips ändras:
«Plakaten på veggen» er en stående ordre om at alt befal skal kjempe dersom Norge utsettes for et væpnet angrep. Den handler om vilje til forsvar i en kaotisk fase i møte med det verst tenkelige – et overraskende angrep på landet.
Nylig har imidlertid forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) presisert at Plakaten ikke er en forpliktelse for alt befal (noe som har vært gjengs forståelse). Med Grams presisering er landets forsvarsevne ved et overraskende angrep potensielt blitt betydelig redusert.
Artikel i Stratagem.no om den stående ordern:
I løpet av teksten kommer vi innom Plakaten på veggen, militære helgener, den hellige gral, kavalerigeneraler før og nå, disseksjon av troskapsformaningen og ikke minst hvordan pilotimplementering av Troskapsløftet ved Forsvarets høgskole (FHS) har gått.
Med bakgrunn i appellen Troskapsformaningen bør skrotes! etablerte undertegnede utviklingsprosjektet Militært troskapsløfte i 2021 sammen med forskerfeltprest oberstløytnant Nils Terje Lunde ved Forsvarets tros- og livssynskorps (FTLK) og forskerfelthumanist major Ida Helene Henriksen ved Krigsskolen (KS) og FTLK. […]
I 1946 reflekterte generalen og krigshelten Otto Ruge foran kamera over felttoget i 1940. Et av hans mange viktige poenger, var at det som egentlig ofte skilte en god del av de vi i ettertid har kategorisert som enten helter eller kujoner, var hvorvidt det var klart for dem hva som var forventet av dem eller ei (Kibsgaard, 2021). Som direkte konsekvens av denne nasjonale erfaringen, ledet forsvarsminister Jens Christian Hauge arbeidet med å lage Plakaten på veggen i årene etter krigen (Maaø, 2024, s. 265).
Plakaten på veggen gir en eksplisitt beskrivelse av en del sentrale krav til medlemmer av den militære profesjon. Dens utvetydige og brutale stil har vært med på å gjøre den til en kulturell artefakt av stor betydning. Nå som krig igjen kryper nærmere og nærmere kongeriket, øker også dens oppfattede relevans. Läs artikel
This diary will take the reader back to the pivotal period at the turn of the millennium, when Hans Blix was the UN chief weapons inspector to Iraq, responsible for extensive investigations into the possible existence of weapons of mass destruction. Blix was required to report to the world what he had – and had not – found, under immense time pressure from a broader political context, where the success of the inspections might avert a US-led war. It sheds new light on the intense diplomacy behind the scenes at the UN headquarters in New York and capitals around the world, where Blix met with leaders like US president George Bush, UK prime minister Tony Blair and French president Jacques Chirac.