24. mars 1999 startet Nato sin krig mot Jugoslavia for å redde kosovoalbanerne fra president Milosevic’ overgrep. Krigen uten FN-mandat endte med at et europeisk land ble splittet i to. Nei, Krim er ikke eneste region i Europa som i nyere tid har blitt revet løs fra et land. 24. mars er det 20 år siden Nato gikk til krig mot Jugoslavia, en krig der ulike kilder anslår sivile ofre for Nato-bombingen til å ligge mellom 500-1600 drepte. […]
Men – Nato-angrepet skjedde uten mandat fra FN. Så hva tenker Kjell Magne Bondevik, som i dag driver Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, om beslutningen den gangen?
– Du blir betraktet som en fredens mann, men var statsminister da Norge i 1999 sendte fly og soldater til Natos krig mot Jugoslavia, til og med uten mandat fra FN. Hvilke tanker gjør du deg om det i dag?
– Det er riktig at det skjedde uten en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd, men vi mente likevel den gangen at det ikke var i konflikt med folkeretten. Bakgrunnen for det var resolusjoner i FN, generalsekretærens rapport 6. oktober 1998 om Milosevic sin manglende etterlevelse av resolusjonen og en uttalelse fra sikkerhetsrådets president samme dag. Disse elementene til sammen mente vi var et folkerettslig grunnlag for å gå til denne krigen, sier han til ABC Nyheter. Läs artikel
Frågan om bombkriget och folkrätten behandlas i boken Lagen mot krig – om FN-stadgans våldsförbud och aggressionskrigen som finns att ladda ned här.
Avsnittet om Natos bombkrig kan läsas här (författare Lars-Gunnar Liljestrand) :
Bombkriget 1999
Den tredje och sista fasen i krigen kom med USA:s och NATO:s bombningar av Serbien. Samtliga NATO-stater utom Grekland deltog med större eller mindre insatser. Förspelet var Rambouillet-avtalet som USA förelade Jugoslavien. Avtalet var ett diktat och ett ultimatum, som innebar en rätt för NATO att placera trupper på serbiskt territorium. Det ställde president Miloševic´ inför ett omöjligt val: säga nej till avtalet och riskera bombkrig eller godta NATO-trupper på Serbiens territorium och uppge landets nationella suveränitet vilket knappast någon statschef i något land skulle gå med på. Detta insåg USA och avsikten var att Serbien skulle säga nej så att bombningarna skulle kunna inledas.
Läs mer