Både NATO og Russland sier de handler defensivt, men det de sier, matcher ikke det de gjør. En liten situasjon kan raskt utløse en større krise, advarer NUPI-forsker Julie Wilhelmsen…
– Når russerne ser et amerikansk militært fartøy nær Kaliningrad, der Russland har en viktig militærbase slik tilfellet var våren 2016, svarer de med å la sine kampfly streife farlig nær dette skipet. I en situasjon som er så spent, leses dette som at motparten har offensive intensjoner, og da hadde det vært fort gjort å fyre av et missil og skyte ned flyet. Dermed kan en slik forholdsvis liten situasjon, raskt føre til en større krise, sier Wilhelmsen til VG…
Wilhelmsens kritikk rammer ikke bare Russland, men også NATO og Norge:
– Når NATO-landet Norge øver stadig nærmere den russiske grensen og med flere amerikanske soldater, ses dette fra russisk side fort i sammenheng med lignende tiltak lenger sør, og skaper en type spenning som gjør at små situasjoner potensielt eskalerer til større kriser, sier hun.
– Hvorfor fungerer ikke forsøkene på å dempe den politiske spenningen mellom NATO og Russland?
– Bekymringen er at man i Russland fortsetter å dyrke forståelsen av at NATO ikke er til å stole på, og at NATO egentlig er ute etter «å ta oss». Og det har vært for få tiltak rettet mot å opprettholde kontakt på diplomatisk nivå, lytte til hverandre, og forsøke å overbevise den andre siden om at det man gjør bare er defensivt. Både Russland og NATO uttrykker at de handler defensivt. Men det blir bare ikke trodd på den andre siden.Läs artikel