I en ny bok skriver tidligere assisterende visegeneralsekretær i Nato, Stefanie Babst, at avgjørelser som Nato tok som svar på den russiske invasjonen, førte Vesten ut i et «fatalt strategisk dilemma»:
Til tross for betydelig vestlig støtte, må ukrainerne bære den blodige byrden av krigen, mens verken Nato eller EU kan påvirke krigens militære utfall, påpeker hun i boken.
– Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen, sier Stefanie Babst i et intervju med VG.
I boken omtaler hun Nato-landenes blanke avslag av det russiske kravet i desember 2021 om å trekke seg ut av Øst-Europa, og at alliansen samtidig sa seg villig til å forhandle. Da sto titusener av russiske soldater på grensen mot Ukraina.
«Det var etter min mening en fatal feil», skriver hun i boken «Sehenden Auges» som kommer ut i Tyskland denne uken.
Ifølge Babst burde Nato ha krevd full russisk tilbaketrekning som vilkår for forhandlinger. Alliansens mange «nei» beseglet Ukrainas skjebne, hvor de måtte stå alene mot Russlands aggresjon. I stedet burde Nato ha benyttet seg av strategisk tvetydighet, argumenterer hun.
– Jeg kan forstå hvorfor Nato gjorde det slik: Det var ulike syn internt i Nato. USA ledet an, og europeerne fulgte etter. Alle var redde for at Russlands invasjon kunne spille over på Natos territorium, sier Stefanie Babst, som sluttet i Nato i 2020. Läs artikel