[…] Og så har vi nok en gang blitt minnet om at krig faktisk dreier seg om å ta og holde territorium – ikke nødvendig vis som politisk mål, men som middel. Det politiske resultatet av krigen vil avhenge av situasjonen på bakken når den en gang er over. I ethvert militært norsk forsvar er derfor i krig Hæren den viktigste forsvarsgrenen. De andre forsvarsgrenenes rolle blir da å støtte Hæren, og bør innrettes og dimensjoneres med dette for øyet.
Hærens volum bør, med andre ord, økes drastisk. I tillegg til at den stående Brigaden i Nord Norge bør bemannes opp med tre stående mekaniserte manøverbataljoner til stede i landsdelen, og beholdningene av reservedeler og ammunisjon økes, bør det settes opp to mobliseringsbrigader, én i Sør Norge med utgangspunkt i Telemark bataljon, og én i Trøndelag. Heimevernet bør styrkes både i antall og kampkraft.
Krigen i Ukraina har vist betydningen av bakkebasert luftvern som forsvar mot langtrekkende presisjonsvåpen, fly og droner. Det bør etableres luftvernavdelinger rundt Forsvarets viktigste baser, Haakonsvern, Ørland, Evenes, Bardufoss og Banak, i tillegg til Oslo (hovedstaden) og Bodø (FOH).
Når Sjøforsvaret skal fornyes bør hovedvekten legges på kystforsvaret, med evne til å sikre mottak av allierte forsterkninger over sjø og til å forsvare Hærens sjøflanke i nord. Kapasiteten for minemottiltak bør mangedobles og sjøminer bør gjeninnføres i Marinens struktur.
Hvorfor bare tre brigader? Fordi jeg tror det er det minimum Hæren bør bestå av for i det hele tatt å kunne gjøre en forskjell i et virkelig tilfelle, og det maksimale Norge vil kunne finansiere, om vi samtidig skal bygge opp et troverdig bakkebasert luftvern, fornye Marinen og styrke Heimevernet. Prisen på forsvarsmateriell har steget eksponentielt. De fem fregattene av Fridtjof Nansen-klassen kostet f.eks. alene nesten dobbelt så mye som hele flåteplanen av 1960. Under Den kalde krigen ble store deler av Forsvaret finansiert gjennom amerikansk våpenhjelp. Samtidig utgjorde forsvarsbudsjettet rundt 3 prosent av BNP og rundt 10 prosent av statsbudsjettet. Jeg tror det er omtrent her forsvarsbudsjettet til en liten nasjon på et stort territorium, strategisk utsatt plassert i spenningsfeltet mellom USA og Russland, bør ligge, men det er ikke en gang en brøkdel av hva som ville vært nødvendig om vil skulle gjenskapt Den kalde krigens 13 brigader, 80 kampfartøyer og 70 kampfly. Läs artikel