Den skandinavistiske bevegelsen oppsto gjennom møter, foreninger, bokmarkeder, avissamarbeid og nettverk som bandt ildsjeler sammen over landegrensene. […]
Skandinavismen vokste fram i 1830- og 40-årene og var særlig virksom fram til rundt 1870. Det var framfor alt én sak som sterkt mobiliserte og ga et tydelig samlingspunkt for skandinavistene. Det var Danmarks kamp for å forsvare og fordanske Slesvig i konflikt med tysk separatisme i Slesvig-Holstein og krefter rundt samlingen av Tyskland under ledelse av Preussen. Det danske nederlaget mot Preussen og Østerrike i 1864 og tapet av begge hertugdømmene svekket bevegelsen betydelig.
Skandinavismen bygde på forestillinger om at Norge, Sverige og Danmark gjennom felles språk og kultur, samt felles opphav som folk og stamme, burde danne tettere og mer forpliktende bånd. Samarbeid og kontakt ville gi en dypere forståelse av en særskilt rik og verdifull kulturarv i kunst, litteratur, levemåte, karaktertrekk og dannelses- og frihetsidealer. Läs artikel