Her foregår også utskytingstesting av missiler med nedslagsfelt på øya Ørja i Andfjorden. Disse testene er også for allierte våpen. Flyplassen på Andenes er blitt en militær lufthavn som skal være en mottaksbase for NATO-styrker. Så er det også Andenes, Ramsund, Evenes og Osmarka som er blitt omforente baser med USA der amerikansk lov gjelder. I tillegg er Bardufoss og Setermoen også slike omforente området. Halvparten av de 12 omforente basene med USA, ligger i Nord-Norge og alle vest for Lyngenlinja. Militært holder en fortsatt på Lyngenlinja.
Politisk er Lyngenlinja forlatt. Da Norge gikk inn i NATO etter krigen, garanterte Einar Gerhardsen ovenfor Sovjet at Norge ikke skulle opptre aggressivt ovenfor Sovjet. En skulle ikke ha militære øvelser øst for Lyngenlinja. Det skulle ikke stasjoneres fremmede styrker i landet. Norge skulle ikke ha angrepsstyrker, bare forsvarsstyrker. Og en skulle ikke ha atomvåpen på norsk jord. Det var en forståelse for at Sovjet trengte en sikkerhetsgaranti om vi skulle leve i fred og fordragelighet med vår nabo i øst.
Denne politikken ble først undergravd. Det begynte med at Lyngenlinja ikke ble respektert. […]
Tidlig sluttet myndighetene å spørre amerikanske militærfartøy om de hadde atomvåpen med seg. Nå veit de at den ubåtene ved basen de har oppretta rett utenfor Tromsø, har atomvåpen med seg. De har utreda faren for atomforurensning, men ikke risikoen for det militære målet Grøtsund utgjør tett ved landsdelens største by. Vi har heller ingen garanti lenger for om amerikanerne vil plassere atomvåpen på de 12 omforente basene i landet vårt.
Fredslinja er forlatt ved at en politisk har forlatt Lyngenlinja. Nå er målet å skremme Russland. Kystfortene med tilknytta skytefelt legges ned. I stedet skal det etableres 8 skytefelt i Finnmark, tre i fjordene og fem store ute i havet ved territorialgrensa vår. […]
Fra å innrømme Russland behov for egen sikkerhet, er nå politikken å skremme med tilstedeværelse helt opp mot vår felles grense, med store flåteøvelser som «Joint Viking» og «Nordic Response». Att myndighetene våre tørr. På Kola-halvøya er kanskje verdens største atomvåpenbase. Den er ikke bygd for å ta Norge, men er beregna til rakettkrig over det polare området. Nå risikerer vi at rakettene innstilles på de militære målene som Vardø-radaren, ubåtbasen i Tromsø og de omforente basene vest for Lyngenlinja som ligger i landsdelens tettest befolkede område. NATO og særlig USA er godt fornøyd med at eventuell krigsslag vil stå her, langt unna deres egne land. Läs artikel