I det siste har det vært sterkt søkelys på krenkelser av alliert og norsk luftrom.
Det har vært eksempler på russiske militærfly som har krenket flere nasjoners luftrom, med det estiske som det mest profilerte, men vi har også fått vite at russiske fly i år for første gang på ti år har krenket norsk luftrom ved tre anledninger.
I tillegg har enveis angrepsdroner krenket polsk luftrom i forbindelse med et av de mange russiske angrepene på Ukraina, som til stadighet øker i intensitet. Sist, men ikke minst har det vært droner som har forstyrret den sivile flytrafikken i Danmark – og kanskje også i Norge.
Hvordan skal vi forstå disse hendelsene? Jeg tror det er klokt å se dette som tre separate forhold (som skissert over), selv om de muligens henger sammen.
Russland er åpenbart ansvarlig for to av forholdene og muligens også det tredje, men krenkelsene er allikevel nokså forskjellige.
De russiske (kamp-)flyene som de siste månedene har krenket flere nasjoners luftrom, er den første typen krenkelser. Dette synes å være ledd i en trend der russisk militærmakt ikke bare er villig til å utfordre Nato, men der det tilsynelatende ser ut som om russiske fly nærmest bøller litt med verdens sterkeste militærallianse. […]
For hvor skal vår grense da gå? Her ligger Natos nåværende utfordring når det gjelder disse krenkelsene med kampfly. Russisk bølleoppførsel bør derfor få en eller annen form for konsekvens, selv om nedskyting, som jeg ser en del tar til orde for, er altfor drastisk.
De krenkelsene som vi hittil har sett med kampfly, har ikke vært i nærheten av dramatiske og alvorlige nok til det. Økt beredskap, flere fly, kanskje tettere på grensene – alt dette vil gi hurtigere reaksjon og dermed hurtigere identifikasjon ved hjelp av Nato-kampfly. Läs artikel