Russland er kastet ut av Arktisk råd. Det gjør også rådet mindre verdifullt. […]
Om to uker overtar Norge formannskapet i Arktisk Råd. Hvordan skal Norge nå jobbe for å sikre balansen mellom tale og taushet, samtaler og suspensjon, overfor Russland?…
Hvordan skal en slik linje egentlig se ut? Den bør kort fortalt være en diplomatisk minimumsløsning, som er mindre lukket enn en total boikott.
Dette kan Norge få til, fordi Norge har lengre erfaringer med å balansere forholdet til Russland enn de fleste andre stater i Arktisk Råd. Vi har en felles grense til land og til havs – som gjør at begge land lenge har snakket sammen om praktiske og konkrete ting. Russland er våre naboer i dag. Og vi vil være naboer den dagen krigen i Ukraina er over. Det tvinger Norge til en pragmatisk linje, også under en klar og vedvarende fordømmelse av krigføringen i Ukraina.
Det er et ytterligere forsterkende argument at Norge kommer til å bruke formannskapet til å prioritere hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord – alle temaer hvor det er mulig for Norge å samtale med Russland, uten å ha formell politisk kontakt. I Arktisk Råd har forskere og embetsverket sammenstilt kunnskap til nasjonal forvaltning og internasjonalt konvensjonsarbeid. Klimasamarbeid har vært viktig. For å sammenstille kunnskap må man ha tilgang på russiske værdata fra hele det russiske Arktis. […]
«Det er i Norges interesse å sørge for at rådet overlever», sier utenriksminister Anniken Huitfeldt. Spørsmålet som tvinger seg fram mellom ordene til Huitfeldt er dette: Hva slags Arktisk Råd er det som overlever om Russland ikke er med? Läs artikel