[…] Her i Norge tar vi avskrekkingen for gitt. Vi ser ikke på vår egen styrkestruktur og våre venners styrkestruktur. Vi ser ikke de gapende hullene som til og med langtidsplanen overser.
Vi velger å etterlate Europas energihovedstad, Stavanger, uten luftvern.
Vi velger å etterlate Norges nest største by, Bergen, uten luftvern. Vi velger å la Oslo stå relativt svakt på luftvern, selv om innkjøp av langtrekkende luftvernsystemer etter den siste revisjonen i Stortinget kan bøte på dette. […]
Det er per i dag INGEN europeiske enheter som er forhåndslovet til Norge i krig. Vi har klargjort havner, men vi vet ikke hvilke avdelinger vi har klargjort dem for. Vi velger en deployering nær grensen til Russland, uten å tenke på at flanken til disse avdelingene er svakt forsvart. Finland er for eksempel svakt i Lappland.
Vi vet at Svalbard er en svakhet med tanke på avskrekking, uten militære styrker. Øygruppen er påvirket av en internasjonal diskusjon rundt ordlyden av Svalbardtraktaten der bare landmilitæra og marinebaser er forbudt (artikkel 9 i avtalen), og med en tilknytning til Norge som gjør at spørsmål kan komme opp rundt artikkel fem. Dette gjelder ikke bare amerikanerne. […]
Vi velger å sette av mange milliarder kroner til droner over en tiårsperiode, uten å organisere våre tre brigader for dronebruk, enda krigen i Ukraina er en dronekrig.
Disse svakhetene er ikke bare et krigsproblem, det er et fredsproblem. Det påvirker vår evne til avskrekking og derved Forsvarets evne til å løse sine hovedoppgaver, og opprettholde både fred og norsk handlefrihet. Läs artikel