[…] I en ny fagartikkel analyserer Karsten Friis, seniorforsker ved NUPI, hvordan russisk og vestlig militær aktivitet i det europeiske Arktis har utviklet seg før og etter 2022. Studien utfordrer antagelser om økt militær eskalering i nord som følge av Ukraina-krigen og stiller spørsmålet: Hvordan har egentlig Russland- og NATOs militære aktivitet i Arktis utviklet seg?
Ingen stat har større militær kapabilitet i Arktis enn Russland. Den russiske Nordflåten med base på Kolahalvøya utgjør kjernen i Russlands maritime kjernefysiske andreslagsevne. Ubåtene her er ment å kunne gjennomføre et gjengjeldelsesangrep dersom Russland skulle bli utsatt for et atomangrep.
For å beskytte denne kapasiteten har Russland utviklet det som kalles et «bastionforsvar». Med andre ord søker de å etablere et trygt operasjonsområde i Barentshavet, skjermet mot inntrengere fra fiendtlige styrker.
– De russiske luft- og sjøstyrkene er i stor grad bevart, og moderniseringen av flåten fortsetter som før invasjonen, blant annet med innføring nye klasser ubåter, forklarer Friis.
– Disse moderne ubåtene er særlig bekymringsfulle for Vesten ettersom de blant annet er designet for å være vanskelige å oppdage når de opererer i dyphavet. Foruten de strategiske ballistiske kjernefysiske missilene som primært er rettet mot USA, kan noen av disse ubåtene være utstyrt med Kalibr kryssermissiler som også kan ha atomstridshoder, fortsetter han.
Etter 2022 har imidlertid Russlands bakkestyrker i regionen blitt betraktelig svekket.
– Store deler av landstyrkene har blitt overført til Ukraina, og ifølge vestlig etterretning er disse redusert til omkring 20 prosent av tidligere kapasitet, forklarer Friis.
På vestlig side har NATO og dets allierte økt sin militære aktivitet og tilstedeværelse i Arktis.
– USA og Storbritannia har gjenopptatt øvelser i Barentshavet, som har vært pauset siden 1980-tallet. I tillegg trener strategiske bombefly fra det amerikanske Bomber Task Force-programmet fremdeles regelmessig med nordiske allierte, beskriver Friis.
– Antallet havnebesøk av atomdrevne ubåter og marinefartøy i Norge og Island har også økt betydelig, utdyper han. Läs artikel