EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Når britene går ut av EU, forsvinner den største forsvarsmakten i unionen. Samtidig er forbindelsene på tvers av Atlanteren kraftig svekket etter at Donald Trump ble valgt til president i USA.
Til sammen har de siste årenes store politiske sjokk presset fram samarbeid på det som til nå har vært EUs minst utviklede område: forsvar. Innad i EU har det vært stor uenighet om unionens militære framtid, og til nå har det vært vanskelig å få enighet om konkret politikk. Mandag denne uka vedtok likevel EUs ministerråd å opprette EUs forsvarsfond, en ordning som skal skape mer samarbeid mellom medlemslandenes forsvarsindustri og dermed styrke den europeiske forsvarsevnen.
Ministerrådets vedtak åpner for at tredjeland – land som står utenfor unionen – kan delta i enkeltprosjekter. Rådet understreker at det kun kan skje etter invitasjon og kun «eksepsjonelt», altså unntaksvis.
Etter 2020 skal EU bruke omtrent 15 milliarder norske kroner i året på forskning og utvikling innen forsvarssektoren. To tredeler av pengene skal gå til utviklingsprosjekter i europeisk forsvarsindustri. Etter det Klassekampen forstår, er det ikke aktuelt for EU å bruke disse pengene til å støtte industri i land som ikke er medlem av unionen. Det vil si at Norge ikke vil kunne motta støtte for eventuelle norske deler av prosjektene, selv der landets forsvarsindustri blir invitert inn. Läs artikel