NEJ TILL NATO-MEDLEMSSKAP OCH DCA-AVTAL!
Redaktionen Pandemin satte stopp för den stora internationella militärövningen Aurora 2020 förra våren. Redan då sade Försvarsmakten att den skulle genomföras senare och nu står det klart att det blir 2023, rapporterar Sydöstran.
– Aurora 2023 kommer att genomföras ungefär samma period som Aurora 20 var tänkt, det vill säga i april-maj, med fokus på södra Sverige och Gotland. Men hela landet kommer i olika omfattning att beröras, säger Jonas Svensson, kommunikationschef för Aurora 23, till TT. Läs artikel
Det är viktigt att svensk åkermark bibehålls för att kunna producera mat. Det fastslog ÖB Micael Bydén på LRFs riksförbundsstämma. ”Det handlar om hjälp till självhjälp att öka vår egen livsmedelsproduktion. Förbättrad försörjningssäkerhet i en kris handlar mycket om en ökad inhemsk livsmedelssäkerhet”. […]
– Den samlade försvarsmakten styrka har åter ökat, men från mycket låga nivåer. Glädjande är nu att vi återinför plikten och en strategisk fråga har varit att den nu även gäller kvinnor, en jämställd försvarsmakt blir en starkare försvarsmakt, säger Micael Bydén. Läs artikel
Vi publicerar här med författarens tillstånd en text som varit publicerad i Klassekampen den 25 maj. (Utgivarna)
Selv verdens største militærmakt kan ikke være over alt alltid. USA står riktignok for mer enn 40 prosent av verdens militære utgifter. Men amerikanske styrker kan ikke lenger føre to kriger samtidig, mot Kina i sør og Russland i nord. Til det har de to rivalene blitt for sterke, etter flere års opprustning på 2000-tallet.
Kanskje er det slik vi må forstå den militære tilleggsavtalen fra april i år, mellom USA og Norge (Supplementary Defence Cooperation Agreement)? For siden 2018 har Pentagon fremforhandlet eksklusive rettigheter for bruk av NATOs territorium. Ikke med stormaktene Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Men med de russiske randstatene, fra Norge i nord til Romania i sør. Med amerikanske flåtestyrker i Nord-Atlanteren og i Svartehavet (Andre og Sjettflåte) er dermed USA godt rustet til å demme opp for russiske fremstøt. Ikke ved å utplassere hundretusenvis av soldater, tanks og artillerienheter, som under den kalde krigen. Men ved å tilrettelegge for hurtige overføringer av styrker, som på kort varsel kan skyte ned russiske missiler, lamme strømnettet i Moskva, og slå ut kommandosystemene. For det er dette, ifølge den amerikanske forsvarsstrategien fra 2018, som skal avskrekke Russland: et uforutsigbart mønster av amerikansk synlighet og tilstedeværelse langs grensene.
”Og der geografien gjør at Norge er i skuddlinja mellom de gamle kald-krigs-rivalene USA og Russland når det gjelder Arktis, så innretter regjeringen Solberg seg sånn at vi er midt i skuddlinja, vi er et eksplisitt militært mål. Med for alle praktiske formål å gjøre Norge til en base for USAs økende militære aktivitet i Arktis, så bidrar regjeringen til å skru konfliktnivået mellom USA og Russland opp. Tromsø som havn for amerikanske ubåter som etter alt å dømme er væpnet med kjernefysiske langdistanseraketter, og flybaser i Norge med amerikansk jurisdiksjon, er i strid med basepolitikken. Og det er i strid med Einar Gerhardsens perspektiv for Nato-medlemskap, nemlig at Norge skulle velge side for sikkerhet og demokrati, og mot sovjetisk diktatur. Men samtidig som vi valgte side, skulle vi også være en aktiv brubygger. Med endring av basepolitikken er vi dårligere brubyggere.”
Morten Strand, utenriksjournalist og -kommentator , Dagbladet den 24 maj
Flera diplomat- och regeringskällor säger till nyhetsbyrån Reuters att militären i Mali har gripit presidenten, premiärministern och försvarsministern.
President Bah Ndaw, premiärminister Moctar Ouane och försvarsminister Souleymane Doucoure har förts till en militärbas i Kati, strax norr om huvudstaden Bamako, skriver nyhetsbyrån Reuters. De greps av militären efter en ommöblering av övergångsregeringen, enligt diplomat- och regeringskällor. […]
FN, EU, Storbritannien, USA, Afrikanska unionen och de västafrikanska ländernas samarbetsorgan Ecowas fördömer i ett gemensamt uttalande militärens agerande och kräver nu att ledarna släpps.
– Vi är redo att vidta nödvändiga åtgärder, säger Charles Michel, EU:s rådsordförande, på presskonferensen efter måndagens EU-toppmöte. […]
De svenska styrkorna på plats har inte påverkats av händelsen.
– De påverkas inte för stunden, men vi följer händelseutvecklingen, säger Linus Ehn, vakthavande kommunikatör vid Försvarsmakten. Läs artikel
Läs även kommentar tidigare på den här sajten om militärkuppen för ett år sedan.
The United Nations’ mission in Mali on Monday called for the ”immediate and unconditional” release of the country’s president and prime minister, who were detained by the military.
The MINUSMA mission said on Twitter that those who hold the leaders will have to answer for their actions. United Nations Secretary-General Antonio Guterres called for calm and for Mali’s civilian leaders to be released.
”I am deeply concerned by news of detention of civilian leaders of the Malian transition,” Guterres said on Twitter. ”I call for calm & their unconditional release.”
The European Union and the African Union also condemned the arrests.[…]
Two senior officials, who declined to be named, told AFP that soldiers had taken Ndaw and Ouane to the Kati military camp on the outskirts of the capital Bamako. Their detentions followed a sensitive government reshuffle on Monday afternoon, which was designed to respond to growing criticism of the interim government. The military kept the strategic portfolios it controlled during the previous administration in the reshuffle. But two coup leaders — ex-defence minister Sadio Camara and ex-security minister Colonel Modibo Koné — were replaced.
The reshuffle also came at a time of growing political challenges in the capital Bamako, and pressure to stick to the deadline for promised reforms. […]
In an example of mounting unease, the opposition M5 movement — which spearheaded protests against Keïta in 2020 — this month urged dissolving the interim government and demanded a ”more legitimate” body. But the M5 is divided. Two members of the Union for the Republic and Democracy party, for example, were appointed interim ministers Monday. The party is part of the M5. Läs artikel
As of late, China has increased its engagement within the Arctic region. Natural resources, as well as new, trans-oceanic trade routes motivate Beijing to seek larger space for itself. As the region is effectively a closed one, China has to partner with regional states. So far Russia played this role, with two countries getting closer across the board due to common opposition to the US. Yet, increasingly China has looked to other players and its ambitions and independent exploration of the Arctic are sometimes at odds with Russian national interests. […]
Geographically, however, China is a less obvious player. Its closest territory is thousands of kilometers away from the generally agreed-upon perimeter in the Bering Strait. Nevertheless, China stepped into the region in 1925 with signing of the Spitsbergen Treaty, which attests to the sovereignty of Norway over the Archipelago of Spitsbergen and also gives equal rights for trade activities on the islands to all signed parties (as of today 46 signatories). Up until now, China traces the basis for its legitimate role in the Arctic affairs to the Treaty. […]
However, China’s active engagement is a more recent development, starting in 2013, when China became one of the 13 observer states of the Arctic Council. The Polar Silk Road – an integral part of Beijing’s Belt and Road Initiative (BRI) – was introduced in 2017. Then in June 2018, Beijing announced plans to build its first 30,000-ton nuclear icebreaker, making China the second country (after Russia) to possess nuclear icebreakers. In the same year, China released a much anticipated white paper entitled “China’s Arctic Policy”, wherein it outlined its motivations, referring to itself as a “near-Arctic state.” Läs artikel
Mennesker klarer bare å ta inn over seg én katastrofe om gangen. Da er det ikke overraskende at de problematiske atombombenyhetene som forrige måned sivet ut fra Storbritannia så vidt ble viet oppmerksomhet i norske medier. Gitt Storbritannias påstander om at dets atomvåpen kontinuerlig avskrekker trusler på NATOs vegne, krever likevel Storbritannias atomvåpenpolitikk internasjonal oppmerksomhet.
Kort sagt, etter å ha gjennomført en større utredning av sine væpnede styrker under koronakrisen, lanserte Storbritannia sin strategi for det 21. århundret. Med tanke på det økonomiske sjokket som fulgte pandemien, landets svulmende gjeld (som nærmet seg 100 prosent av BNP ved siste utregning) og nivåene av barnefattigdom (som angår 30 prosent av barna), ville observatører muligens forventet at Storbritannia begynte å moderere villfarelsene om sin egen storhet. Spesielt må de 165 milliarder pundene Storbritannia har planlagt å bruke på vedlikehold av ubåter med atomvåpen, et tiltak Storbritannia hevder vil «garantere» for landets sikkerhet, men som aldri klarte å avskrekke Argentina. I stedet for å moderere villfarelsene, vedtok Boris Johnsons regjering at dette var et passende tidspunkt å oppgradere landets atomarsenal fra 180 atomvåpen til 260. Eller, rettere sagt, å kunngjøre at de ville heve den selvpålagte grensen, for, om ønskelig, å kunne øke arsenalet med 80. Läs artikel
Den svenska försvarsmakten gick ut med ett kort pressmeddelande den 15 maj om att insatsen i Afghanistan ceremoniellt avslutades:
”Lördag den 15 maj genomfördes en historisk flaggceremoni i Kabul. I närvaro av chefen för den multinationella styrkan Resolute Support Mission (RSM) den amerikanske generalen Scott Miller och stora delar av hans stab. På insatsens högkvarter halades den svenska flaggan efter nästan 20 års närvaro i Afghanistan.”
Ingen av de politiskt ansvariga för Sveriges deltagande i kriget, vare sig från regeringen eller från riksdagen, hade funnit det mödan värt att komma.
Försvarsattachén vid svenska ambassaden i Kabul fick representera Sverige.
Annars har det under de 20 år Sverige krigat aldrig saknats svenska politiker som på plats velat framträda med svenska militärer och prisat insatsen och framgångarna i kriget.
Nu när alla vet att kriget var en katastrof vill ingen av de folkvalda ta i Afghanistanfrågan ens med tång.
Baltops är en årligen återkommande marinövning. Årets upplaga genomförs mellan 7-18 juni i Skagerack, södra och sydöstra Östersjön samt på strandnära landövningsområden i Tyskland, Polen och de baltiska staterna.
Baltops 50 involverar stabspersonal, landstigningstrupper, ytstridsfartyg, ubåtar, stödfartyg, helikoptrar och flygplan från Belgien, Kanada, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Lettland, Litauen, Nederländerna, Norge, Polen, Storbritannien, Portugal, Rumänien, Tyskland, USA och Nato.
Sverige deltar med en ubåt från Första ubåtsflottiljen, stabspersonal och en Visbykorvett från Tredje sjöstridsflottiljen, nationell övningsledning från Sjöstridsskolan, personal ur Marinbasen samt svenskkontrollerat luftrum i södra Östersjön. Läs pressmeddelande
NATO will continue to train Afghan special forces outside the country after it winds up 18 years of security work in conflict-torn Afghanistan in coming months, the military organization’s top civilian official said Friday.
“As we end our military presence, we are opening a new chapter,” NATO Secretary General Jens Stoltenberg told reporters in Paris after talks with French President Emmanuel Macron that were focused on preparations for a summit of the alliance’s leaders next month.
Stoltenberg said NATO’s revised role would involve giving “advice and capacity-building support to Afghan security institutions, as well as continued financial support.” He said NATO also plans “to provide military education and training outside Afghanistan, focusing on Special Operations Forces.” It was not immediately clear where the training will take place. Läs artikel
Den geopolitiske rivaliseringen i Arktis har skutt fart de siste årene. Bak den sikkerhetspolitiske retorikken skjuler det seg alltid en kamp om ressurser. I denne sammenheng snakker vi om fiskeressurser, turisme og olje på Svalbard.
Her er det Norge mot røkla.
Alle stormaktene inkludert EU vil ha tilgang til ressurser, være seg fisk eller olje, som Norge vil ha eksklusivt innenfor sonen som ingen andre enn Norge anerkjenner; kanskje aller best symbolisert ved striden mellom EU og Norge om krabbefiske.
Norsk Høyesterett slo i 2019 fast at Norge har full rett til å nekte EU tilgang til snøkrabbe innenfor den selverklærte norske vernesonen. EU mener at Norge bryter Svalbardtraktaten fordi Norge forskjellsbehandler norske og utenlandske fartøyer. Konflikten mellom EU og Norge om forvaltning av fiskeriressursene rundt Svalbard tok en dramatisk vending i februar 2021 da EU etter Storbritannias «Brexit» ensidig fastsatte en egen torskekvote utenfor Svalbard da den eksisterende fiskerieavtale mellom Norge og EU ikke lenger gjelder etter Storbritannias utmeldelse. Läs artikkel