Bo Lidegaard svarer anmelder: Jeg vedgår min hang til den afgørende scene, altinget.dk

Bo Lidegaard, historiker, forfatter og tidligere ansvarshavende chefredaktør for Politiken

Replik:

Historiker Niels Wium Olesen slår i sin kompetente og kritiske anmeldelse af min nye bog om Henrik Kauffmann ned på udlægningen af Danmarks Nato-beslutning i 1949. Eller rettere, han ser kritisk på mine forskellige udlægninger. Det er ingen tilfældighed. […]

Danmark var af både økonomiske, sikkerhedspolitiske og strategiske grunde tvunget til at finde et nyt ståsted, og i takt med, at alle andre muligheder af forskellige grunde viste sig enten uønskelige eller uopnåelige, endte vi af alle tre grunde med at søge medlemskab af Atlantpagten, oven i købet som medstifter i april 1949.

Fra Marshallhjælpen i 1947 over Grønland og opfattelsen af truslen fra øst gik der en snoet men dog klar linje frem mod Nato-medlemskabet, som på forbløffende kort tid gik fra at være både politisk og folkeligt uønsket, til at blive vedtaget med bredt flertal og så solid folkelig opbakning, at vi siden har taget alliancen for givet. I hvert fald indtil nu.

Både Wium og jeg har – ligesom utallige andre historikere og historisk interesserede – kredset om spørgsmålet: Hvad og hvem gjorde udslaget?

Var det Marshallhjælpen og økonomien? Sikkerheden? Grønland? Henrik Kauffmanns dramatiske dobbeltspil i Washington? Atombomben? Den nordiske løsnings skibbrud? Eller måske opfattelsen af en konkret og direkte trussel om et sovjetisk fremstød og en ny 9. april? Läs hela repliken

Boganmeldelse: Bo Lidegaard er gidsel af sin egen velsmurte pen, altinget.dk

Niels Wium Olesen, lektor i historie på Institut for Kultur og Samfund på Aarhus Universitet

Diplomaten Henrik Kauffmann (1888-1963) levede et i særklasse eventyrligt liv, hvor han observerede alverdens brændpunkter fra sine gesandtposter i henholdsvis Rom, Peking/Beijing, Oslo og i Washington DC 1939-1958.

Hertil kom et ubændigt rejseri over hele kloden, som gerne blev betalt af og fagligt begrundet over for arbejdsgiveren, Udenrigsministeriet, men tydeligvis også var drevet af udlængsel og eventyrlyst. Med god grund har historikeren Bo Lidegaard været fascineret af Kauffmann og det endda så meget, at han efter sin første biografi, disputatsen fra 1996, ’I kongens navn’, nu skriver en ny om manden. Läs bokanmälan

Intentionsavtal om produktutveckling av inhemska gevär, puolustusvoimat.fi

Försvarsmaktens logistikverk och Sako Oy har ingått ett intentionsavtal om produktutveckling av en gevärsproduktfamilj och förberedelser för upphandling av ett gevärssystem. Gevärssystemet innehåller två olika systemkonfigurationer, nämligen skarpskyttegevär för skarpskyttar och ett halvautomatiskt gevär för gruppens stödskytt.

Intentionsavtalet är ett led i den långsiktiga utvecklingen av skarpskyttarnas prestationsförmåga inom Försvarsmakten. Läs artikel

Det USA driver med nå er direkte i strid med det som er i Norges interesse, highnorthnews.com

Representanter fra amerikansk UD kom nylig med sterke advarsler mot kinesiske og russiske forsøk på å utfordre vestlige alliertes interesser i nordområdene. Rune Rafaelsen (Ap), ordfører i Sør-Varanger kommune mener Norge må utvikle en egen selvstendig nordområdepolitikk.

– Kina erkjenner nå viktigheten av Kirkenes, som sikrer et vestlig endepunkt for den nordlige sjørute, og de er der oppe og forsøker – igjen – å få folket i Nord-Norge på sin side. Dette sa Kenneth J. Braithwaite nylig i en høring da han ble innsatt som marineminister i USA.

Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger kommune sier til High North News at det ikke er i Norges interesse å lytte til USA.

–  Det de sier er ahistorisk. Jeg håper det så snart som mulig skjer et skifte hos amerikanerne. Det de holder på med nå er ødeleggende, mener Rafaelsen. […]

– Det USA driver med nå er direkte i strid med det som er i Norges interesse. Vi har bygd opp et godt samarbeid med Russland gjennom Barentssamarbeidet. Dette samarbeidet kommer til å bli enda viktigere i fremtiden, sier han. Läs artikel

 

Warn against any demonstration nuclear test explosion, ctbto.org

Members of the CTBTO Group of Eminent Persons (GEM) issued the following statement in reaction to media reports that senior officials in the United States have discussed the possibility of conducting a demonstration nuclear test explosion:

“We express our deep concern regarding credible press reports that senior U.S. officials have discussed the possibility of conducting a demonstration nuclear test explosion, which would, if carried out, break the global moratorium on nuclear weapon test explosions and severely undermine the Comprehensive Nuclear Test Ban (CTBT) regime, established to help detect and deter nuclear weapon test explosions anywhere in the world.

“Nuclear weapon test explosions, for any purpose, are a vestige of a bygone era. Only one state this century has detonated nuclear weapon tests, and today all of the world’s nuclear armed states are observing nuclear test moratoria. Läs uttalandet

Declaration of the High Representative on behalf of the European Union on Hong Kong, consilium.europa.eu

The EU expresses its grave concern at the steps taken by China on 28 May, which are not in conformity with its international commitments (Sino-British Joint Declaration of 1984) and the Hong Kong Basic Law. This risks to seriously undermine the ’One Country Two Systems’ principle and the high degree of autonomy of the Special Administrative Region of Hong Kong.

EU relations with China are based on mutual respect and trust. This decision further calls into question China’s will to uphold its international commitments. We will raise the issue in our continuing dialogue with China. Läs uttalandet

Utenrikspolitikken som forsvant i isen, morgenbladet.no

Andreas Østhagen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt og Nordområdesenteret

Regjeringen skal i år legge frem en ny nordområdemelding, ni år etter forrige stortingsmelding om Norges «viktigste strategiske ansvarsområde». Norge har åpenbare og viktige interesser i Arktis. Her finnes ressursrikdom i form av fisk, petroleum, mineraler, samt potensial for turisme og shipping. I tillegg er Arktis strategisk viktig for norsk og alliert sikkerhet.

Nordområdesatsingen startet som et utenrikspolitisk virkemiddel, men har druknet i regionalpolitiske debatter. Likevel foregår det et stormaktsspill utenfor stuedøren vår. Frankrikes forsvarsminister omtaler Arktis som «det nye Midtøsten». Aftenposten kaller dette «maktkamp på Norges dørstokk». […]

Av de ulike delene av Arktis er det i den europeiske delen – våre nærområder – at utfordringene er størst: Her øker militær tilstedeværelse og provokativ øvelsesaktivitet. Utenriksminister Eriksen Søreide må hårfint balansere mellom et provokativt naboland som tester våre (og Natos) grenser, og en president i Det hvite hus som ser verden i svart-hvitt. Men hvor er nordområdepolitikken i dette bildet? […]

Regjeringen må passe seg for å ikke gå i den regionalpolitiske fellen. Amerikanske, russiske og etter hvert også kinesiske presidenter er i ferd med å sette agendaen i nordområdene. Selv om regionale tiltak kan være viktige utenrikspolitisk, trengs det også en eksplisitt satsing på de punktene som ikke har en åpenbar regionalpolitisk dimensjon. Alternativet er at andre land setter føringer for utviklingen i nordområdene, som også kan få nasjonale og regionale konsekvenser. Läs artikel

Ensamt Sverige vill ha sanktioner mot Kina, it.omni.se

Sverige driver på för EU-sanktioner mot Kina – men i ensamhet och mot regeringens vilja.

– Det är nästan att be om att det inte ska fungera, konstaterar utrikesminister Ann Linde (S).

Sanktioner mot jätten i öster är inte en populär fråga hos EU-ländernas utrikesministrar.

– Jag tror inte att sanktioner är rätt sätt att hantera problemen i vår relation med Kina, fastslår utrikeschefen Josep Borrell på sin presskonferens efter fredagens webbmöte.

Sverige har ändå försökt – på oppositionens order.

– Ytterst så handlar det om att stå upp för våra grundläggande värden, säger EU-nämndens andre vice ordförande Jessika Roswall (M) sedan en majoritet i nämnden drivit igenom sanktionskravet mot regeringens vilja. […]

Utrikesminister Ann Linde (S) försökte göra vad hon kunde.

– Det var bara Sverige som tog upp detta och jag fick heller inget stöd från något annat land och inget annat land kom ens i närheten av något sådant. Så det kommer med största sannolikhet inte att vara någonting i den riktningen, säger Linde efter mötet. Läs  artikel

Från Atlanten till Ural

Anders Björnsson

För snart två år sedan, den mycket varma sommaren 2018, tog vi bilfärjan från Karlshamn till Klaipeda. Vi skulle fara längs Memelfloden, besöka Tilsit, numera staden Sovetsk, i Kaliningradexklaven, där svenska rikets öde avgjordes 1807, och uppsöka några orter, där litauer avrättade judiska landsmän, i landet som helhet i större omfattning än någon annanstans i Europa relaterat till invånarantalet: det började redan innan de nazistiska mördarpatrullerna anlände. Några kilometer norr om Vilnius, huvudstaden som då var införlivad med Polen, ligger Europas mittpunkt (orten Purnuškės), med ett EU-monument och alla EU-flaggorna vajande.

Läs mer

Är Hemvärnet en del av Försvarsmakten? hemvarn.wordpress.com

Är Hemvärnet en del av Försvarsmakten? Många tycker säkerligen att svaret är självklart, trots att man kanske inte tycker lika. För att förstå ämnet måste man förstå både Hemvärnet och Försvarsmakten, samt förstå skillnaden mellan gement ”f” och versalt ”F”.

För att kunna förstå frågan måste man först förklara att det finns två definitioner på ”försvarsmakten”, de beskrivs enklast som lilla och stora F. Förstår man inte skillnaden blir det lätt svårt att missförstå vad som avses när ”försvarsmakten” diskuteras, och så även Hemvärnets relation till begreppet. Denna artikel tittar närmare på begreppet försvarsmakten och hur Hemvärnet förhåller sig till det. Läs artikel

Dette viser at vi må gjøre alt for å hindre krig, forsvaret.no

Torsdag var det 80 år siden norske og allierte soldater gjenerobret Narvik fra nazistene. For påtroppende forsvarssjef Eirik Kristoffersen, var markeringen ekstra spesiell.

Med 19 saluttskudd ute i Ofotfjorden drønnet kystvaktfartøyet «Harstad» i gang 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Narvik.

Markeringen startet på Veteranplassen like utenfor Narvik sentrum. Her gikk norske og allierte soldater fra Storbritannia, Frankrike og Polen i land for å gjenerobre Narvik i mai 1940.[…]

Kampene rundt Narvik våren 1940 kostet dessuten over 8500 soldater livet – nordmenn, briter, franskmenn, polakker og tyskere. I dag var ambassadører og representanter fra de fem landene på plass for å markere hendelsen. Dagen er helt sentral i Narviks historie og markeres årlig. Men i år måtte det nedskaleres på grunn av koronasituasjonen. Läs artikel

Regeringen vil sende danske soldater mod Irak og Iran, arbejderen.dk

Danske soldater, helikoptere og et krigsskib skal sendes til Irak og Hormuzstrædet ved Iran. I Irak skal dansk militær spille en langt mere aktiv rolle og blandt andet rådgive regeringen og køre eskorte for NATO midt i Bagdad. Vi har været til Folketingets førstebehandling.

Regeringen vil sende helikoptere og 285 danske soldater til den irakiske hovedstad Bagdad for at stå i spidsen for NATO’s mission i landet. Herudover vil regeringen sende soldater og et krigsskib til Hormuzstrædet ved Iran. […]

Til august og foreløbig fire måneder frem vil regeringen også sende et krigsskib, en helikopter og op til 195 soldater til Hormuzstrædet ud for Iran. Det danske krigsskib skal være en del af den europæiske mission ”European Maritime Awareness In The Strait of Hormuz”. […]

De partier, der vil sende et dansk krigsskib til Hormuzstrædet, lægger dog vægt på, at der er tale om en europæisk og ikke en amerikansk mission. Men beslutningsforslaget lægger op til, at det danske krigsskib skal forsvare eksempelvis amerikanske krigsskibe i tilfælde af krig.

– I beslutningsforslaget om at sende et dansk bidrag til missionen i Hormuzstrædet står det sort på hvidt, at der vil være et tæt samarbejde med USA. Vi er blandt andet forpligtet til at hjælpe USA, hvis USA og Iran kommer i en direkte militær konfrontation. Vi bidrager ikke fredeligt ved at stå så tæt med USA og stille med et krigsskib i området, advarede Eva Flyvholm. Läs artikel