USA hadde ingen doktriner for opprørsbekjempelse (COIN) da operasjonene i Afghanistan og Irak startet. Mens krigene pågikk ble det, til tross for stor uenighet, innført en slik doktrine i 2007. Krigene førte også til både endringer i organisering og utrustning av amerikanske styrker, og til store endringer av planlagte investeringer av militært ustyr. Begge krigene endte i nederlag, og i tiden etter har USA på ny fokusert på stormaktsrivalisering. Men utgiftene til krigføringen i Afghanistan og Irak, og endringene i investeringsmønster, har svekket USAs evne til å konkurrere militært med Kina og Russland. […]
Det er vanlig å bruke det store amerikanske forsvarsbudsjettet som et bevis på USAs militære styrke.Det vises til at USA brukte mer på forsvaret i 2021 enn de neste ni stormaktene til sammen. Tallene viser størrelsen på budsjettene i nominelle dollar. Kina og Russland betaler soldatenes lønn og materiell de selv produserer i lokal valuta, ikke i dollar. […]
Om man bruker disse forholdstallene på forsvarsutgiftene, som SIPRI oppga til henholdsvis 61 og 250 milliarder dollar i 2019, blir Russlands reelle forsvarsutgifter 162 milliarder og Kinas 483 milliarder dollar. I 2019 var USAs forsvarbudsjett på 649 milliarder dollar, og målt i kjøpekraft brukte Russland og Kina 645 milliarder. Metodikken er grov, men siden både Kina og Russland er militært selvforsynte og betaler for dette i lokal valuta, gir den antakelig et mye riktigere bilde enn de nominelle tallene. I så fall bruker Kina og Russland til sammen omtrent like mange penger på militære formål som USA (Ulriksen, 2021).
Endringene i styrkeforholdet blir mer dramatisk om man ser på hvordan pengene har blitt brukt. Pentagon brukte til sammen rundt 2000 milliarder dollar på krigen i Afghanistan/Pakistan og Irak/Syria. Når andre kostnader tas med, som sosial støtte til soldater som har blitt invalidisert, blir tallene minst tredoblet.
Operasjonene i Afghanistan og Irak endte i nederlag. Det er mulig at begge operasjonene ville fått andre utfall om doktrinen fra 2007 og erkjennelsen fra 2010 hadde vært innbakt i amerikansk tenking da de startet. Men begge deler kom altfor sent. Likevel førte krigene til store endringer i det amerikanske forsvaret, både fordi de krevde bestemte typer styrker og fordi kostnadene delvis ble dekket av store kutt i investeringer i materiell som ikke var relevante i COIN. Läs artikel