Ett farväl till krigen

Intervju med Hans Blix om möjligheterna till en fredlig framtid.

Jag börjar med att fråga om just kriget i Ukraina. Hur kommer det sig att Putin inledde detta krig?

  • Jadet är något många funderar över idag. Till att börja med tror jag att om Putin hade vetat att det skulle se ut som det gör idag, hade han nog aldrig givit sig in i Ukraina. Detta krig är ett vansinne – och det är därför jag kallar det för ett undantag.
  • Den ryska regimen är just nu försiktig med att företa sig något som skulle kunna eskalera kriget. Ett än mer massivt stöd från omvärlden skulle kanske kunna avsluta kriget fortare, men den risk som finns för ett vidgat horisontellt krig gör att alla iakttar viss försiktighet i sina insatser. Med horisontellt krig menas stridande förband på marken.
  • Idag spekulerar många i att Kina i skuggan av Rysslands krig i Ukraina kommer att ”passa på” att ge sig på Taiwan. Men Kina har nu studerat hur omvärlden har hanterat Putin. Kina är nog alltför intresserat av att fortsätta sin ekonomiska expansion i världen för att starta ett krig. Men man kan aldrig vara säker. Ett misstag eller ett tekniskt fel kan bidra till att även de dras in i kriget. Avslutningsvis, som svar på din fråga: Att Putin drog igång krig mot Ukraina var en felbedömning av honom. Läs intervjun

Nordiska länderna vill sitta tillsammans under USA:s Nato-kommando i Norfolk

Utgivarna

Vid Nato-mötet i Bryssel den 10 maj har de tre nordiska försvarscheferna för Sverige, Norge och Finland fått igenom sitt önskemål om att sitta tillsammans i den nya Nato-organisation som nu växer fram.

Nato-länderna i Europa har delats in under Nato-kommandona i Tyskland, Nederländerna och Spanien.

Nu planeras alltså att de nordiska länderna (vid ett svenskt medlemskap) skall läggas under USA:s Nato-kommando i Norfolk (Virginia).

Norge ligger sedan ett halvår under Norfolk, vilket har väckt viss oro hos flera bedömare för att USA än mer direkt kommer att styra Norges försvarspolitik.

USA har redan en helt dominerande roll i Nato som den största bidragsgivaren till alliansens militära kapacitet. Ytterst är det därmed i praktiken USA som avgör alla viktigare beslut. Men USA kan komma att få en ännu mer direkt möjlighet att styra de tre nordiska länderna genom sitt kommando i Norfolk.

Sveriges ÖB Micael Bydén ser dock med tillförsikt fram emot att få tillhöra Norfolk-kommandot och meddelade TT under Nato-mötet: ”Det kommer att ge oss bättre möjlighet att ta hand om säkerheten och stabiliteten i vårt område och det får vi gehör för. Nu finns det en tydlighet att vi på lite längre sikt, när Norfolk har förmåga att leda oss, då kommer vi att tillhöra det.”

Läs mer

Russisk strategi i nord: – De kan ligge i Murmanskfjorden og treffe mål i Oslo, nettavisen.no,

Thomas Paust

Ståle Ulriksen er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen. Han er én av bidragsyterne til boken «Krigen i Ukraina» som ble lansert i forrige uke.

Ulriksen skriver i kapittelet «Hva betyr Ukraina-krigen for det norske forsvaret?» at ingen riktig vet med sikkerhet hvilke lærdommer Russland vil trekke fra angrepskrigen i Ukraina. Men Ulriksen påpeker at hele Norge kan være potensielle mål for russiske presisjonsvåpen i en tenkt krigssituasjon.

Han viser til russernes avanserte og langtrekkende missilsystemer på kampfly, overflateskip og ubåter i Nordflåten.

– Alt i Norge er innenfor rekkevidde. Noen russiske missiler har en rekkevidde på 2500 kilometer. De kan ligge i Murmanskfjorden og treffe mål i Oslo, sier Ulriksen til Nettavisen […]

Ulriksen omtaler strategiske ubåter og basekompleksene på Kolahalvøya som Russlands «livsforsikring». Et russisk angrep på Norge i en tenkt konflikt vil derfor kunne være av «defensiv karakter» for å beskytte landets kritiske sårbarheter i nord. Läs artikel

Russia confirms participation in grain deal for at least 60 more days, news.un.org

Speaking at the daily press briefing, António Guterres welcomed Russia’s decision to continue its involvement in the Initiative, which has allowed the safe export of more than 30 million tonnes of grain and other foodstuffs from Ukraine, via its Black Sea ports, and also aims to ensure the flow of food and fertilizer from Russia, through a Memorandum of Understanding.

The Initiative began in July last year, and is run by a Joint Coordination Centre (JCC), staffed with representatives from Russia, Ukraine, the United Nations, and Türkiye, headquartered in Istanbul.

Mr. Guterres said the continuation was “good news for the world” although outstanding issues remain to be resolved.

“But representatives of Russia, Ukraine, Türkiye and the United Nations will keep discussing them – I hope we will reach a comprehensive agreement to improve, expand and extend the Initiative – as I proposed in a recent letter to the Presidents of the three countries.” Läs artikel

Monitoring group: Finland should be ’cautious’ about Nato’s nuclear exercises, yle.fi

A fresh report recommends that Finland maintains its prohibitions on the importation, manufacturing, possession and detonation of nuclear explosives. The Nuclear Weapons Monitoring Group (Finland), whose members include anti-nuclear weapons activists and military researchers, said on Wednesday that Finland should adopt a cautious approach towards Nato’s nuclear weapons exercises—including participation in such exercises.

The monitoring group has been assessing the role of nuclear weapons and the associated security risks for Finland as a Nato member.

The group recommended that Finland not join any nuclear attack exercises. In addition, the report’s authors also advised against allowing such exercises to take place in Finnish airspace.

As a Nato member, Finland should not abandon its long-standing goal of promoting nuclear disarmament, the group said.

The independent monitoring group’s members include SDP veteran, Erkki Tuomioja as well as the researchers from institutions such as Helsinki University’s Aleksanteri Institute as well as the National Defence University. Läs artikel

Uppgifter: Ukrainsk brigad tränad i Sverige, expressen.se

En ukrainsk brigad på mellan 3 000 och 5 000 man har tränat i Sverige, enligt uppgifter till The Times.

Även en källa till SVT bekräftar uppgiften. Soldaterna ska bland annat ha tränat med Stridsvagn 122, Stridsfordon 90 och Archer. Brittiska The Times skriver att träningen skedde inför den ukrainska motoffensiven. De soldater som deltagit ska ha återvänt till Ukraina tidigare i maj.

Enligt tidningen kan brigaden bli en av Ukrainas mest kraftfulla enheter. Under tiden i Sverige ska den ha tränat med flera framstående vapen. Det handlar till exempel om den svenskmodifierade varianten av tyska Leopard 2, Stridsvagn 122, samt Stridsfordon 90 och artillerisystemet Archer.

Även SVT skriver om brigadens träning i Sverige. Public service-kanalens utsände i Ukraina, Bengt Norborg, har varit i kontakt med en källa med god insyn som bekräftar uppgifterna.

Svenska Försvarsmakten vill varken bekräfta eller dementera träningen. Läs artikel

Pressure campaign on Biden to send F-16s to Ukraine goes into overdrive, politico.com

The Biden administration is facing a new and amplified pressure campaign to greenlight the transfer of F-16s to Ukraine, after the U.K. announced it will train Ukrainian fighter pilots and Kyiv ramped up its calls for the warplanes.

While the administration has crossed several other red lines in military aid — approving everything from guided rockets to drones to Abrams tanks they once claimed would provoke Russia — the Biden administration is holding the line for now on the Lockheed Martin-made F-16s. Läs artikel

Udenrigs- og sikkerhedspolitisk strategi 2023, um.dk

Strategien stiller skarpt på tre overordnede udenrigspolitiske prioriteter: 

  1. For det første et større fokus på den nære sikkerhed i Danmark og Europa i lyset af Ruslands invasion af Ukraine.
  2. For det andet et behov for at danne nye alliancer med lande uden for Europa og Vesten.
  3. For det tredje et ønske om at skabe et mere robust og modstandsdygtigt samfund, blandt andet når det kommer til forsyningskæder, energi og kritisk infrastruktur. […]

Det kommende forsvarsforlig skal bidrage til, at vi i Danmark i højere grad kan tage hånd om vores fælles sikkerhed og løfte vores del af ansvaret. Det gælder navnlig i vores nærområde i Baltikum og Østersøregionen, i Østeuropa samt i Arktis og Nordatlanten. Läs strategin

 

Tal av försvarsminister Pål Jonson vid Baltic Defence College Annual Conference on Russia 2023, regeringen.se

[…] Russia’s war on Ukraine is not just an attack on Ukraine. It is an attack on European security. Ukraine’s freedom is at stake, but so is our own. The Ukrainian people are fighting not only for their survival, but also for Europe’s security, freedoms and values. That’s why we must continue to support Ukraine until Russia suffers a strategic defeat. Let me be clear: there is no alternative. Russia may be fighting its own demons in Ukraine, but as far as the Kremlin is concerned this is an existential fight against the West. The Russian leadership reacted so strongly to Ukraine’s EU aspirations precisely because it set an unwelcome example for the Russian people. Therefore, anything short of a strategic defeat in Ukraine would only embolden Russia to continue to pursue its agenda at the expense of others. […]

After almost 30 years of close partnership with NATO, Sweden’s military cooperation with the Alliance is extensive. With its advanced weapons systems and national defence capabilities Sweden will contribute substantially to NATO’s collective defence. Sweden brings strategic depth to the Alliance and will connect the eastern NATO countries to the Atlantic. In terms of geography, we add the longest coastline in the Baltic Sea – the strategically located island of Gotland – and important ports in the North Sea. Sweden’s naval resources and formidable air force are complemented by a deep understanding of the entire Baltic Sea region. And we view the Baltic Sea Region, together with the High North and the North Atlantic, as one single strategic area. Läs talet

Storbritannien och Nederländerna utlovar internationell stödkoalition för stridsflyg till Ukraina, yle.fi

Storbritanniens premiärminister Rishi Sunak och Nederländernas premiärminister Mark Rutte lovade på tisdagen att skapa en ”internationell koalition” som ska ge Ukraina ett gemensamt stöd för stridsflyg.

En talesman för Sunak säger att de båda premiärministrarna har kommit överens om att de ska arbeta för att bygga en internationell koalition för att förse Ukraina med stridsflygskapacitet. Det handlar om allt från träning till anskaffning av F16-plan. Läs artikel

Specialförband från flera Natoländer rör sig med helikoptrar längs sydkusten, svenska.yle.fi

Över tusen soldater från olika Natoländer övar i södra Finland och över Lappland mullrar en av Europas största flygkrigsövningar. Flera stora militärövningar äger rum i Finland de närmaste veckorna.

Finlands första år som Natomedlem verkar bli minst lika övningsspäckat som fjolåret. En av årets mer uppseendeväckande övningar är specialförbandsövningen Southern Griffin, som pågår till och med den 21 maj i södra Finland. Övningen leds av Uttis jägarregemente.

– Syftet är att planera och öva genomförandet av specialoperationer till havs, till lands och i luften, säger regementets stabschef, överstelöjtnant Petteri Lampinen.

Det aktuella övningsområdet sträcker sig från Helsingfors till Åbo och delar av Skärgårdshavet. I övningen deltar 1 150 soldater från Finland och andra länder. Exakt vilka länder och förband det handlar om vill Lampinen inte uppge, men till de viktigaste deltagarna hör USA och Frankrike. Läs artikel

Om viktigheten av å forstå sine venner så vel som sine fiender, stratagem.no

Øystein Steiro Sr., sikkerhetspolitisk rådgiver

Norge er et lite og geopolitisk utsatt land. Det ligger som en buffer mellom stormaktene. I vest verdens ledende stormakt USA, som vi er venner og alliert med, men som er langt unna og har egne interesser som stormakt å ivareta. I øst Russland, verdens største land, som vi deler grense med og som vi nå deltar i en krig mot.

Norges nærhet til Russlands strategiske andreslagsflåte på Kola-halvøya, vår geopolitiske betydning og beliggenhet i forhold til kontrollen over Nord-Atlanteren og porten til Polhavet og vår nyervervede rolle både som vertskapsland for amerikanske baser og som Europas viktigste leverandør av gass, gjør Norge og norsk territorium utsatt.

Nesten enhver krise eller krig mellom stormaktene av noe omfang vil gjøre oss til objekt for stormaktenes interesser. Det er vi nå under krigen i Ukraina. Det er ikke urimelig å påstå at Norges sikkerhet er sterkere truet enn noen gang under den kalde krigen, og kanskje mer enn noe annet NATO-land.

USA er verdens ledende stormakt. Det har USA vært siden forrige årtusenskifte. USA har omkring 600 større og mindre baser rundt omkring i verden. I tillegg har USA 11 hangarskipsgrupper som kontinuerlig pløyer de 7 hav. Det gjør de ikke for moro skyld. Det gjør de for å ivareta amerikanske sikkerhetsinteresser og for å utøve maktprojeksjon og innflytelse rundt omkring i verden. […]

Sett fra Washington er de her primært for å forsvare USA, for få fordelen av en fremskutt forsvarsperimeter og dybde i eget forsvar og for å kunne utøve maktprojeksjon i vår region. De er her sekundært for å forsvare Europa og Norge. Sånn sett har vi både sammenfallende og konflikterende interesser i forhold til vår hovedallierte USA.

At vi har sammenfallende interesser er en bra ting. Deres nærvær øker vår evne til avskrekking, men det bidrar samtidig til økt spenning og fare for å bli utsatt for et forkjøpsangrep. USAs forhold til andre land er, som andre stormakters, først og fremst drevet av hva som tjener egne interesser. […]

Norge er et lite land, og som et lite land er våre forsvars- og sikkerhetsinteresser av ren defensiv karakter mens amerikanske forsvars- og sikkerhetsinteresser inneholder et åpenbart offensivt element. Det synes dårlig forstått av norske forsvarspolitikere og norske forsvarsplanleggere.

Russland er en stormaktsnabo med stormaktsinteresser. Vi har aldri vært i krig med Russland før nå gjennom krigen i Ukraina. Men Russland søker, på samme måte som USA, å ivareta egen sikkerhet både når det gjelder den regionale balansen i konvensjonelle våpen så vel som når det gjelder strategiske kjernevåpen, den såkalte terrorbalansen. […]

Den største trusselen mot vår egen sikkerhet er oss selv. Det var ikke russerne som la ned den norske hæren. Det var ikke de som senket Helge Ingstad. Det er ikke deres skyld at vi ikke har missilforsvar og et adekvat luftvern og at Sivilforsvaret er i en elendig forfatning. Hadde du spurt dem, ville de beklaget dette.

De vil gjerne ha en stor norsk hær, helst i Troms. Da ville det bli mindre plass for en amerikansk eller britisk. De ser gjerne en norsk marine med evne til sjønektelse i norske farvann og like gjerne at vi gjør bruk av en slik evne når det er nødvendig. De vil ikke ha amerikanske, franske eller amerikanske undervannsbåter med kjernefysiske våpen i norske fjorder, men er avhengig av at vi har kontroll med egne farvann selv.

Det skremmer ingen i Moskva om vi begrunner vårt forsvar med en russisk trussel. Vi virker bare uhøflige. De foretrekker at Norge er NATO i nord heller enn at amerikanerne er det.

Og de er relativt avslappet til finsk og svensk medlemskap i NATO. De vil heller at Norden skal ivareta sin egen suverenitet og kunne forsvare seg selv enn å få amerikanerne inn på egen dørterskel. Läs artikel