France “will train and equip” several Ukrainian battalions and provide them with “tens of armored vehicles and light tanks,” Emmanuel Macron and Volodymyr Zelenskyy announced late Sunday.

The news came after Ukraine’s president traveled to Paris and had a three-hour dinner with his French counterpart (including one hour alone, without advisers) as part of a tour of European capitals designed to shore up support among Kyiv’s allies.

“In the coming weeks, France will train and equip several battalions with tens of armored vehicles and light tanks, including AMX-10RCs,” according to a joint statement issued by both France and Ukraine after the dinner. France is also “focusing its effort in supporting Ukraine’s air defense capacities.” Macron and Zelenskyy also called for new sanctions against Russia. Läs artikel

In a new report, FOI researcher Jonas Kjellén examines Russian military manning and organisational reforms since the fall of the Soviet Union, and how they help explain the difficulties the country has faced during the first year of the ”special military operation” in Ukraine.

[…] Series of reforms

Since the fall of the Soviet Union in 1991, the Russian army has undergone a series of reorganisations and structural reforms. Over the intervening decades, it has evolved from the massive army designed to fight a prolonged, large-scale conflict into a smaller, better-educated and equipped force, more focused on attracting and training contract soldiers than mobilising loads of conscripts and reserves.

“The result of these reforms has been that the capability to raise and support a large army for conventional warfare in Europe has been gradually dismantled in favour of a small high-readiness, professional force,” Kjellén explains.

The report focuses on reforms implemented in 2009-2012 under then-Minister of Defence Anatoly Serdyukov, and Chief of the General Staff Nikolai Makarov. These reforms targeted three specific areas starting with structural changes, followed by social reforms, and ending in a comprehensive rearmament that modernised the entire military inventory and laid the foundation for how the military operates today.

Focus on contract soldiers

While mandatory conscription has historically been the principal way for Russia to recruit soldiers, the army has since the post-Soviet period moved towards reducing mandatory military training and instead focused on recruiting contract soldiers.

This new structure may have been suitable in a post-Cold War world, and even proven successful in other recent Russian military operations such as the 2014 annexation of Crimea, its direct involvement in Syria civil war in 2015 and social unrest that rocked Kazakhstan in 2022.

However, the past year has shown starkly how the military’s current organisational structure fails to meet the needs and challenges of a large-scale ground invasion like the one the war against Ukraine has become, Kjellén says.

“In Ukraine the Russian armed forces was handed a task that it was neither cut out or properly prepared for,” he says. Läs rapporten

Located only 200 km from NATO-members Finland and Norway, Olenya Air Base is closely watched by military analysts. The 3,500 m runway normally serves a small fleet of elderly Tu-22M supersonic bombers and a few An-12 military transport planes.

Last autumn, however, the role of the air base as a forward deployment field for long-range aviation was activated.

The first four Tu-160 strategic bombers came in August and by October there were more than ten Tu-95 and Tu-160 aircraft deployed, as previously reported by the Barents Observer. Sending such heavy bombers north “is certainly signaling,” said Professor Katarzyna Zysk with the Norwegian Institute for Defense Studies.

The strategic bombers now deployed inside the Arctic Circle were previously based at Engels near the city of Saratov. Located only 600 km from the border with Ukraine, the air base proved vulnerable when two of the TU-95 planes were damaged after what was believed to be a drone attack last December. […]

This week’s new satellite photo from Olenya clearly indicates that Russia’s strategic aviation forces flew north for more than a short-term evacuation away from the Ukrainian neighborhood. Läs artikel

Torsdag overførte Russland formannskapet i Arktisk råd til Norge. En vei framover for rådet forutsetter felles innsats for dialog med sikte på å bevare Arktis som en fredelig og stabil region med konstruktivt samarbeid, sier den russiske utenriksministeren.

I går, torsdag, avrundet Russland sin toårige formannskapsperiode i Arktis råd og overleverte stafettpinnen til Norge. Dette foregikk på et møte i Salekhard, Vest-Sibir, med digital deltakelse fra de vestlige arktiske landene.

I en videotale til deltakerne på møtet kom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov med følgende melding:

– Videre effektivt arbeid og framtida til Arktisk råd som helhet, vil avhenge av om vi i fellesskap kan finne muligheter for å fortsette en sivilisert dialog for å bevare Arktis som et territorium med fred, stabilitet og konstruktivt samarbeid, uttaler Lavrov, rapporterer det russiske nyhetsbyrået TASS.

Utenriksministeren «minnet om at rådets arbeid har blitt forstyrret av Vestens posisjon, som frøs dets aktiviteter under det søkte påskuddet av situasjonen i Ukraina.» Russland ble suspendert fra rådets samarbeidsaktiviteter like etter invasjonen av Ukraina.

– Vi anser dette steget fra våre vestlige kolleger som politisert og kontraproduktivt. Det eroderer kollektive tilnærminger til ansvarlig forvaltning av Arktis, framholder han. Läs artikel

Google-översatt

Philippe Lavigne, befälhavare för ACT, staben som fokuserar på Natos framtid, hoppas att finländarna kommer att tillföra Nato ett nytt sätt att tänka. Finlands anpassning till Nato kommer fortfarande att komma i fråga om rörlighet, bedömde han i en intervju med HS i Norfolk, USA. […]

Samtidigt visade kartorna enligt Lavignes uppfattning hur tillgången till den arktiska regionen och sjövägarna därigenom kommer att bli allt viktigare för Ryssland i framtiden. Det beror på att Östersjön i framtiden till stor del kommer att omges av Nato-länder.

”Det betyder att de förlitar sig mer och mer på Arktis”, säger han och syftar också på smältningen av havsisen. […]

Nato har redan ställt upp preliminära mål för Finlands prestationsförmåga, vars detaljer är hemligstämplade. I vilket fall som helst reformerar Nato sin styrkestruktur så att en klart större andel trupper är redo för snabba insatser än tidigare.

Försvarsmaktens kommendör Kivinen har tidigare sagt att Finland också måste vara berett att delta i att trupperna snabbt sätts in. Enligt honom har detta störst inverkan på arméns utveckling.

Det kan sannolikt anses klart att deltagandet i snabbinsatsstyrkan är mer utmanande för Finland än för vissa andra Natoländer, eftersom Finland är beroende av en värnpliktsarmé och reservister, inte en yrkesarmé. Läs artikel

Erdogan-dockan, koranbränningar och kravet på att Sverige ska lämna ut 130 individer är vedträn i ett större spel. De är inte Turkiets främsta anledning att förhala Sveriges Natoansökan, enligt Aftonbladets källor. Orsaken handlar snarare om Nato i stort och försvarsalliansens syn på kampen mot terrorism.

Att Turkiet ännu inte har ratificerat Sveriges Natoansökan har lite att göra med just Sverige – och desto mer att göra med att den turkiska regimen inte alls är nöjd med Natos övergripande syn på terrorhotet.

Det säger flera av varandra oberoende källor med insyn i Natoarbetet, till Aftonbladet. Hotet från terrorgrupper är för Turkiet nästan lika stort som hotet från Ryssland är för exempelvis de baltiska länderna.

I Natos strategiska koncept 2022 – som beskriver Natos värderingar, uppgifter och mål – framgår att Ryssland är Natos största och mest direkta säkerhetshot. Terrorgrupper omnämns också som hot och har stått med i det strategiska konceptet i många år. Det har sitt ursprung i och med terrorattackerna i USA  11 september 2001, det globala kriget mot terrorism och kriget i Afghanistan.

Turkiet har sedan 1980-talet utkämpat en långdragen och blodig konflikt mot terrorstämplade PKK och andra grupperingar i regionen. I Turkiets huvudstad Ankara ligger också Natos expertiscentrum för arbete mot terrorism och Turkiet är, enligt Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI), avgörande för Natos underrättelseinhämtning. […]

– Om frågan om terrorgrupper som säkerhetshot plockas upp i större omfattning inom Nato skulle det bli ett bevis för Turkiet att deras prioriteringsområden reflekteras även i alliansens strategiska arbete. Detta är viktigt både för Turkiets status inom alliansen, men även inrikespolitiskt eftersom det visar för befolkningen att satsningarna på Nato och kontraterrorism ger effekt, säger Marianna Serveta, analytiker specialiserad på Turkiet, Mellanösternprojektet, FOI. Läs artikel

Det er mangel på mekanikere i Luftforsvaret etter at Bodø flystasjon ble lagt ned og kampflyene F-35 ble plassert på Ørland og Evenes.

I dag løser Luftforsvaret problemet med å leie inn teknisk personell blant annet fra F35-produsenten Lockheed Martin, noe som ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) også er planen også ut året. Gram sier til NRK at vi ikke kan sette oss i en situasjon der flyene blir stående på bakken på grunn av manglende teknisk personell.

Norge har bestilt 52 F-35-fly, til en prislapp på over 90 milliarder kroner, som trenger omfattende vedlikehold.

– Det er en fallitterklæring at vi må leie inn personell fra Lockheed Martin for å holde F35 i lufta. Vi kjøper kampfly for 100 milliarder kroner, men vi har ikke personell selv til å drifte dem. Det koster enorme summer å leie inn personell, sier tillitsvalgt Sigurd Myrvoll, som har jobbet i Forsvaret i Bodø i over 30 år.

Regjeringen foreslår å bevilge nær 60 millioner kroner for å sikre nok teknikere til F-35. 15 millioner skal gå til den nyopprettede flyfaglinjen på Fosen videregående skole. Läs artikel

Den russiske fregatten «Admiral Gorshkov» seiler nå i internasjonalt farvann sørover langs norskekysten.

Forsvaret er godt kjent med skipets bevegelser og følger seilasen tett så lenge det er i Norges nærområde. Det skjer blant annet ved hjelp av maritime overvåkningsfly, P-3 Orion, og fartøy fra Sjøforsvaret, opplyser Forsvaret. […]

Det nye missilet Zircon skal ha en toppfart på ni ganger lydens hastighet, ifølge russiske forsvarsmyndigheter.Vladimir Putin hevder at ingen andre land har et slikt våpen.

Russland har brukt et annet hypersonisk våpen i Ukraina fra fly. […]

Dette er første gang det hypersoniske våpenet Zircon potensielt kan bli brukt i krigføring. Missilet skaper en gassaktig substans rundt seg som skal ta opp i seg radiobølger. Den gassaktige substansen gjør missilet vanskelig å oppdage på radar.

Om våpensystemet er tenkt satt inn i Ukraina-krigen er ukjent. Fra Middelhavet må et missil eventuelt fly over Nato-område mot Ukraina. Läs artikel

[…] De urolige tidene krever politikere som er villig til å prioritere – og om nødvendig heve skattene – for å prioritere felles løsninger.

Det er flere grunner til at vi må våkne av dvalen. USA har sagt tydelig fra at Kina er hovedtrussel nummer én. Og at Russland er en mindre trussel på sikt. Forsvarskommisjonen understreker derfor helt i starten av sin rapport om at vi ikke kan stole blindt på USA framover.

Dette kan virke som et paradoks nå: USA gir voldsomt med støtte til Ukraina når landet forsvarer seg mot Russland. Det har styrket båndene mellom USA og Europa. Men det kan også gi en falsk trygghet for Europa på sikt. Vi kan nemlig ikke stole like mye på USA framover.  USA vil de neste åra konsentrere seg om å stoppe Kina både økonomisk og militært. I tillegg er det verdt å huske at tidligere president Donald Trump truet med å trekke den militære sikkerhetsgarantien til Europa.

Forsvarskommisjonen ber politikerne stille opp med betydelige summer til Forsvaret de neste åra.  Den åpenbare grunnen er at det norske Forsvaret er svakt etter å ha blitt bygd ned over flere tiår.

Vi kan heller ikke regne med at USAs sikkerhetsgaranti gjennom Nato varer evig. USA kommer til å bli stadig mer opptatt med å matche Kina militært i Stillehavet.

Det betyr at vi må ha styrke til å kunne forsvare oss selv, sammen med nordiske og europeiske naboland. Nå må norske politikere sette seg sammen i ei krisetid for å lage en plan for en kraftig styrking av det norske Forsvaret. Läs artikel

The latest episode of The President’s Inbox is live. This week Jim sat down with Charles Kupchan, senior fellow at the Council on Foreign Relations and professor of international affairs at Georgetown University. They discussed the West’s strategy in Ukraine and its role in negotiating the end of the war. […]

2.) Neither Russia nor Ukraine is ready to come to the negotiating table at the moment. The Ukrainian public overwhelmingly supports reclaiming every inch of Ukrainian territory, including Crimea. Putin insists that any peace talks recognize Russia’s claim to Crimea and the Ukrainian oblasts of Donetsk, Kherson, Luhansk and Zaporizhzhia. With neither Ukraine nor Russia willing to budge on these issues, there is little room for negotiations.

3.) Ukraine’s spring offensive could create the conditions to begin negotiations come fall. Charlie is skeptical that Ukraine can defeat Russia on the battlefield. He expects Ukraine to reclaim some territory but at a high cost that makes both sides more receptive to negotiations. That is why Charlie and CFR President Richard Haass have argued that the West should help Ukraine have as successful a spring offensive as possible by giving weapons that it hasn’t received yet like longer-range missiles and F-16s. Then, once the conditions are right, the United States and its allies could try to convince both sides to come to the negotiating table. As Charlie put it, “The logic of our position is let’s give everything that we can to Ukraine now to help it succeed and then begin to try to set the table for a diplomatic end-game once this fighting. Läs artikel

Logistikksituasjonen i Heimevernet (HV) er under enhver kritikk etter det jeg erfarer, og verre ser det ut til å bli.

I et intervju med Forsvarets forum fortalte den modige HV-korporalen Marius Nebell fra Gunnerside i HV-03 om problemene han har med tilgang på utstyr. Nebell tar altså ansvar og melder fra. Han ser klart at dette går ut over den operative evnen til sin avdeling. Han ser, i motsetning til enkelte andre, at vi er inne i en sikkerhetspolitisk krise, og at her må det handles.

Jeg synes ikke at denne ansvarsfulle korporalen behandles med den respekt han fortjener. Han blir møtt med prat om postordre-løsninger, en app som kanskje kommer, og at det er mangel på kommunikasjon som er en del av problemet. […]

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har flere oppdrag, og ett av dem er dette:

«FLO skal sørge for at avdelingene i Forsvaret får det de trenger, der de trenger det, når de trenger det. Mat, vann, drivstoff, ammunisjon, utstyr, transport, vedlikehold av våpen, kjøretøy og materiell, er forutsetninger for å løse oppdrag.»

Her er det flere problemstillinger. Den ene er at FLO nå legger ned depoter som betjener HV og andre avdelinger flere steder i landet. Vatneleiren, Kjevik, Heistadmoen, etc. Alle depotene i landet vårt er selve navet i vår evne til å bygge god beredskap og reaksjonsevne. […]

Til slutt: Ingen depoter eller leirer må legges ned. De depotene som er lagt ned må etableres igjen umiddelbart. Vi har behov for dem. Det er fare på ferde.

Takk til vår modige HV-korporal Marius Nebell. Du har tatt opp en sak som er viktig og betydningsfull for hele landet vårt. Läs artikel