Redaktionen

Också som medlem av Nato skulle Finland i första hand försvara sitt eget territorium. I en idealsituation skulle vi få hjälp av USA, men det finns tvivel. I värsta fall skulle finländska soldater tvingas ut i dödliga krig.

År 1999 skrev Tomas Ries den första stora utredningen om för- och nackdelar med ett eventuellt finländskt Natomedlemskap. Ries som då forskade vid Försvarshögskolan i Finland kom fram till att argumenten för och emot Nato vägde ungefär lika tungt.

– Den bilden har egentligen inte förändrats – ända tills förra veckan då Putin visade sig vara så oberäknelig och farlig. Jag misstänker att det är den stora förändringen som gör att den finska statsledningen nu bestämt sig för att allvarligt fundera på Natomedlemskap, säger Ries som nu är docent vid Försvarshögskolan i Sverige.

– Ända fram till för en vecka sedan lutade man mot att det är klokare att vänta med ett regelrätt Natomedlemskap, säger Ries. […]

Enligt Cronberg finns det ändå allt större tvivel kring om Natos säkerhetsgarantier alltid gäller fullt ut.

– I en idealsituation innebär artikel fem att alla ska försvara den som bli attackerad. Men det finns allt mer tvivel kring om USA eller europeiska länder skulle utsätta sig för faran att själv bli attackerad, säger Cronberg.

Enligt Cronberg är till exempel de baltiska staterna, som hör till Nato, för tillfället osäkra på exakt vad säkerhetsgarantierna betyder.

– Man tvivlar på om USA till exempel skulle ta risken för en kärnvapenattack mot San Fransisco för att man försvarar Baltikum. Så det är lite osäkert vad paragraf fem egentligen innebär, säger Cronberg. Läs artikel

Sverige, Danmark (inklusive Grönland och Färöarna), Finland, Island, Kanada, Norge och USA fördömer Rysslands oprovocerade aggression mot Ukraina och noterar de allvarliga svårigheter för mellanstatligt samarbete, bland annat i Arktis, som Rysslands agerande har orsakat.

Vi betonar Arktiska rådets fortsatta betydelse för samarbetet i det cirkumpolära området och upprepar vårt stöd för institutionen och dess arbete. Vi har ett ansvar gentemot människorna i Arktis, däribland urfolken, som bidrar till och gagnas av det betydelsefulla arbete som utförs inom rådet.

Grundprinciperna om suveränitet och territoriell integritet, baserade på folkrätten, har sedan länge legat till grund för arbetet i Arktiska rådet, ett forum där Ryssland för närvarande är ordförandeland. Med anledning av Rysslands flagranta brott mot dessa principer kommer våra företrädare inte att resa till Ryssland för möten i Arktiska rådet. Läs artikel

Visste du at Norge har kun 24 artillerikanoner i hele Norge?

Visste du at Norge har lagt de tidligere, fullt funksjonelle og oppdaterte F16 jagerflyene våre i møllpose i påvente av salg, men ikke får erstatningen F35 operative og tallmessig på plass før i 2025? I dag har Norge 24 jagerfly tilgjengelig i Norge, der pilotene ikke er ferdig trent for alle typer oppdrag.

Visste du at hele det norske forsvaret består av under 20 000 personell, ca halvparten er vernepliktige under utdanning, mens vi på åttitallet kunne stille opp med mellom 300-400 000 mann? Ullevål sykehus har flere ansatte enn hele forsvaret.

Vi har INGEN å mobilisere. INGEN. Mobiliseringsforåvarer er nedlagt. Vi har 37.000 HV soldater på lur med lavt trenings og utstyrsnivå, med unntak av noen få tusen bedre trente innsatsstyrker. Det er det vi har å forsvare Norge med. Läs artikel

[…] Condemning the 24 February 2022 declaration by the Russian Federation of a “special military operation” in Ukraine,
Reaffirming that no territorial acquisition resulting from the threat or use of force shall be recognized as legal,
Expressing grave concern at reports of attacks on civilian facilities such as residences, schools and hospitals, and of civilian casualties, including women, older persons, persons with disabilities, and children,
Recognizing that the military operations of the Russian Federation inside the sovereign territory of Ukraine are on a scale that the international commu nity has not
seen in Europe in decade. […]

Deplores in the strongest terms the aggression by the Russian Federation against Ukraine in violation of Article 2 (4) of the Charter;
3. Demands that the Russian Federation immediately cease its use of force against Ukraine and to refrain from any further unlawful threat or use of force against any Member State;
4. Also demands that the Russian Federation immediately, completely and unconditionally withdraw all of its military forces from the territory of Ukraine within its internationally recognized borders;

5.  Deplores the 21 February 2022 decision by the Russian Federation related to the status of certain areas of the Donetsk and Luhansk regions of Ukraine as a violation of the territorial integrity and sovereignty of Ukraine and inconsistent with the principles of the Charter;
6. Demands that the Russian Federation immediately and unconditionally reverse the decision related to the status of certain areas of the Donetsk and Luhansk regions of Ukraine; […]

8. Calls upon the parties to abide by the Minsk agreements and to work constructively in relevant international frameworks, including in the Normandy format and Trilateral Contact Group, towards their full implementation; Läs resolutionen

Et politisk flertal er åbne for at skrue op for antallet af værnepligtige i Danmark. Det skriver Berlingske.Danmark står i en ny sikkerhedspolitisk situation efter Ruslands invasion af Ukraine, mener forsvarsordfører Mogens Jensen (S).

– Det betyder, at vi skal have styrket Forsvaret, og det kan selvfølgelig også betyde, at vi skal have flere værnepligtige, siger han til Berlingske.

Også Venstre ønsker at skrue op for antallet af værnepligtige, men det sker ikke kun i lyset af udviklingen i Ukraine. Nej, det er bare god fornuft, at man øger antallet, mener forsvarsordfører Lars Christian Lilleholt (V).

– Det styrker det totale forsvar af Danmark og giver en bedre mulighed for at have en reservestyrke, hvis det skulle blive aktuelt, siger han til Berlingske.

Også Nye Borgerlige støtter idéen om flere værnepligtige, og dermed er der et politisk flertal for at se på antallet af værnepligtige. Läs artikel

[…] Tidligere utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide hevdet på NRK at «Dette er tiden for fordømmelse, ikke forståelse». Det er lett å være enig med sentimentet, men nå er ting så farlig at det er grovt uansvarlig å basere vår politikk på noe annet enn kjølig analyse. Det er aldri klokt å slutte og forstå motpartens motiver. […]

Utenriksminister Huitfeldts avventende linje i konflikten var lenge betryggende. Men nå har regjeringen snudd, og Norge gir likevel våpen til Ukraina. Dette er et risikabelt brudd med det 50 år gamle forbudet mot å sende våpen til land i krig. Et forbud som har tjent Norge vel.

Venstreleder Guri Melby krever at alle de 40.000 soldatene i Nato Response Forces skal sendes til Øst-Europa. Det inkluderer norske styrker og betyr at våre soldater kommer nærmere konflikten. Det vil være uklokt i en så anspent situasjon vi ser utspille seg nå.

Ved å vanskjøtte sine forsvar har Europa redusert prisen på aggresjon. Vi bør ikke oppsøke en krig vi ikke er forberedt på. Nå er tiden for å snakke lavmælt og ruste opp det norske forsvaret. Raskt. Läs artikel

Known informally as the world’s “town hall”, the Assembly is where all 193 UN Member States have a voice. A total of 141 countries voted in favour of the resolution, which reaffirms Ukrainian sovereignty, independence and territorial integrity.

Assembly President Abdulla Shahid struggled to read the results of the vote as ambassadors began applauding, and then standing up, as he started speaking.

The resolution demands that Russia “immediately, completely and unconditionally withdraw all of its military forces from the territory of Ukraine within its internationally recognized borders.”

It was sponsored by more than 90 countries and needed a two-thirds majority in the Assembly to pass.

Five countries – Belarus, the Democratic People’s Republic of Korea (more commonly known as North Korea) Eritrea, Russia and Syria – voted against it, while 35 abstained.

The voting capped off a rare special emergency session of the General Assembly that began on Monday, during which countries took to the podium to declare their positions on the crisis, now entering a second week. Läs pressmeddelande

Russlands krig mot Ukraina fører Europa inn i en ny tidsperiode. Nå trenger Norge en nasjonal garderingsstrategi som bruker mer ressurser på sikkerhet og forsikrer at Norge ikke står alene i en mulig ny krig i fremtiden. […]

Ukraina får ikke (nok) hjelp til å forsvare seg fordi de ikke er et Nato-land, og fordi USA og Nato ikke vil risikere en krig med Russland over Ukraina. Et ubehagelig spørsmål er om Nato-alliansen vil holde stand dersom Russland skulle forsøke seg på atter et fremstøt i fremtiden.

Når krigen raser i Ukraina, er det lett å glemme at USAs sikkerhetspolitiske hovedutfordring ikke befinner seg i Europa.

Til tross for at USA nå styrker sitt militære nærvær i Europa og innfører harde sanksjoner mot Russland, er Kina den dimensjonerende trusselen for USA. I amerikanske strategier er det rivaliseringen med Kina det meste handler om.

I fremtiden kan vi også få en amerikansk president med mindre interesse for allianser og transatlantiske bånd. Läs artikel

– Det ukrainske folket kjemper en legitim forsvarskamp i tråd med FN-paktens regler om selvforsvarsrett. Vår beslutning om å gi Ukraina våpenstøtte må sees i dette lyset. Vi er på linje med Sverige, Finland, en lang rekke allierte og nærstående land. Dette betyr selvsagt ikke at alle disse landene er i væpnet konflikt med Russland.

Det skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Eivind Vad Petterson (Ap) til Forsvarets forum. […]

Samtidig er vi enige i at bistand til en krigførende part under visse omstendigheter kan føre til at man kan bli ansett som part til konflikten, men dette vil avhenge av hva slags støtte som gis og i hvilket omfang. Vi mener at den støtten vi nå har besluttet å gi Ukraina – 2000 M72-panservernvåpen – er såpass begrenset at den ikke fører til at vi blir part til konflikten, skriver Vad Petterson. […]

Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, mener det blir feil å si at Norge er en stridende part ved å sende våpen til Ukraina

– Ved å sende våpen er ikke Norge lenger en nøytral stat. Men dette betyr ikke at Norge med dette er en stridende part. Norge blir først en stridende part hvis vi deltar aktivt i militær kamp, og dette har Norge ingen planer om å gjøre, skriver Ulfstein i en e-post til Forsvarets forum. Läs artikel