[…] Til forskjell fra tidligere presidenter har Trump understreket at han vil trekke USA ut av ørkesløse kriger og unngå å bli involvert i nye. Han vil for all del at USA fortsatt skal være verdens ledende militærmakt og han vil bruke makta til å true andre – slik han nå gjør fort vekk – men ikke til å krige. Iran kan bli den første testen på om han mener alvor med dette. Hvis forhandlingene havarerer og atomprogrammet fortsetter blir han satt på prøve. Velger han å bombe, blir det ikke bare for å ødelegge atomanleggene, men også for å iscenesette et regimeskifte i landet.
I mellomtiden har Trump skjerpet sanksjonene ytterligere for å styrke forhandlingskortene. Det gjorde Obama også. Trump har dessuten sendt en hangarskipsgruppe til regionen i tillegg til den som var der fra før, og bombefly av typen B-2 er på plass for å markere alvoret i situasjonen. Uten at det behøver å bety så mye, for dette er vanlig prosedyre fra amerikansk side.
[…] Iranerne har, i likhet med USA, dårlig tid. Sikkerhetsrådets resolusjon 2231 fra 2015, som suspenderte FN-sanksjonene mot Iran som del av avtalen det året, sier at med mindre Rådet blir enige om noe annet innen 18. oktober i år, vil sanksjonene automatisk bli gjeninnført. Det er dette som kalles snapback. Ettersom Trump trakk USA ut av avtalen, er det først og fremst opp til europeerne å avgjøre om det vil skje. Iran må derfor foreta seg noe for å hindre dette. Hvis de ikke lykkes vil det skade dem både økonomisk og politisk. Läs artikel