Det siste vi trenger nå er mer rasling med «atomsabelen», forsvaretsforum.no

Jacob Børresen, flaggkommandør (P)

I et innlegg den 28. mars mener major Johannes Kibsgaard fra Forsvarets stabsskole at svaret på Norges og Nordens utsatte strategiske stilling, konfrontert med et mer aggressivt og selvhevdende Russland, er at de nordiske land anskaffer atomvåpen.

Kibsgaards forslag er dårlig, av fem grunner:

1. Antall atomvåpen i verden er tilstrekkelig til å utslette vår sivilisasjon, og kanskje også mennesket som art. 

De har ødeleggende virkninger på liv og infrastruktur, på natur, flora og fauna, på forekomsten av kreft og på menneskers arveanlegg og så videre.  Bruken av dem er derfor ute av proporsjon med ethvert tenkelig politisk mål, og er derfor også uetisk og umoralsk. I stedet for å arbeide for å anskaffe atomvåpen, bør vi arbeide systematisk for deres utslettelse. Et viktig første skritt kunne være at Norge ratifiserte FNs forbudstrakrat mot atomvåpen.

2. Anskaffelse av atomvåpen vil være et brudd på ikkespredningsavtalen.

De diplomatiske og politiske omkostningene ved å bryte ikkespredningsavtalen vil være så store, og Russlands sannsynlige mottiltak i form av utplassering av taktiske våpen langs Norges og Finlands grenser så omfattende, at det vil føre til mindre sikkerhet, ikke mer. […]

3. Vi skal jo ikke bruke atomvåpnene, de skal bare virke avskrekkende. 

Problemet er at forestillingen om at atomvåpen avskrekker krig er grunnleggende falsk. Atomvåpen forhindrer ikke at atomvåpenstatene blir angrepet. Jom Kippur-krigen i 1973, da Syria og Egypt angrep atomvåpenstaten Israel er et eksempel.

Atomvåpnene forhindrer ikke at atomvåpenstater går til krig mot hverandre. Krigen mellom India og Pakistan i 1998 er et eksempel. […]

For Norge kommer det til at vi er et langstrakt land uten strategisk dybde. Bruk av et våpen på, eller i nærheten av, norsk territorium vil derfor gjøre store deler av landet ubeboelig i mange år. Heller ikke Finland og Sverige har strategisk dybde å snakke om, sammenliknet med Russland. Forestillingen om at de nordiske land, i et virkelig tilfelle, faktisk ville ta i bruk taktiske atomvåpen er derfor ikke troverdig. Läs artikel

Största stödpaketet till Ukraina hittills höjer det svenska stödet för 2025 till 29,5 miljarder kronor, regerigen.se

Med ett värde på närmare 16 miljarder kronor presenterar regeringen det hittills största militära stödpaketet till Ukraina. Ukraina har efterfrågat förmågor kopplat till luftförsvar, artilleri, satellitkommunikation och marin förmåga. Tillsammans med det stödpaket som presenterades tidigare i år uppgår det svenska militära stödet till Ukraina till ca 29,5 miljarder kronor för 2025. Det totala svenska militära stödet sedan 2022 uppgår därmed till ca 80 miljarder kronor. Läs pressmeddelande

Svenska regeringen vågar inte utmana Erdogan om fängslade ETC-journalisten, fokus.se

Jonas Gummesson

[…] För några år sedan hade jag själv kontakt med Joakim Medin. Även då var han utsänd av tidningen ETC på en reportageresa, den gången i norra Irak. Det intressanta var att han hade snubblat över svenska soldater på en normalt stängd militärbas i Kirkurk, kontrollerad av den kurdiska Peshmergagerillan.

”Svenskarna befann sig där sedan en viss tid tillbaka och verkade integrerade där. En av de svenska soldaterna talade sorani, sydkurdiska mycket bra. De verkade känna Peshmergas befälhavare väl”, berättade han för mig.

Det kunde i sin tur tyda på att den svenska Irakstyrkan tummade på mandatet för sitt uppdrag. Enligt riksdagsbeslutet ingick inte Kirkurk i det ”geografiska operationsområdet”. Frågan var då vad försvaret hade där att göra med personal som av allt att döma tillhörde ett specialförband. Ingen ville svara på det och därför skrev jag själv om saken med hänvisning till Joakim Medins ETC-artikel.

Journalister som gräver fram sådan information är alltid en nagel i ögat på makthavare, särskilt av Erdogans typ. Därför sitter han nu inlåst i en cell i högsäkerhetsfängelset Marmara i avvaktan på det turkiska rättsväsendets nästa drag. Naturligtvis handlar det inte om juridik utan om politik om han ska gå fri eller dömas till fängelse i en riggad rättegång.

Vad gör då den svenska regeringen för att Joakim Medin ska släppas? Inte mycket som det verkar. Läs artikel