Denne sommeren skulle statsminister Erna Solberg (H) fått en svært krevende sikkerhetspolitisk avgjørelse på sitt bord: Spørsmålet om Norge skal bli med i Natos missilforsvar, ofte omtalt som rakettskjoldet.
Nå blir beslutningen utsatt. Årsaken er analysen som skal utgjøre grunnlaget for avgjørelsen. Analysen blir utført av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Missile Defence Agency i USA. Den skulle vært klar før nyttår, men er forsinket. Forsvarsdepartementet opplyser at forskerne nå skal være ferdige «i løpet av året», det vil si i løpet 2018 […]
Rakettskjoldet har vært et sensitivt tema i norsk utenrikspolitikk i en årrekke, og de fleste dokumentene i saken er hemmeligstemplet. I Forsvarets postjournal er det likevel mulig å lese at FFI har gjennomført en egen studie av de norske fregattenes rolle i missilforsvaret. «Undersøkelse av **** **** klasse fregatt sine mulige bidrag i Nato BMD», heter rapporten. Den er ferdiglaget, men hemmeligstemplet […]
Som Klassekampen har skrevet tidligere, er de fleste norske Russland-forskere enige i at det vil forverre det allerede dårlige forholdet til nabolandet i øst dersom Norge går inn i missilforsvaret. Spørsmålet er en av de vanskeligste sikkerhetspolitiske avgjørelsene som regjeringen står overfor. På den ene sida står forholdet til Nato, og spesielt USA. På den andre sida står forholdet til Russland. Da Klassekampen i januar i fjor brakte nyheten om at Norge nå vurderte å bli med i rakettskjoldet, vakte det sterke reaksjoner fra russisk hold.
«I tilfelle rakettforsvarssystemer blir utplassert på norsk territorium, blir vi nødt til å reagere for å forsvare vår sikkerhet», skrev den russiske ambassaden i Oslo. På den andre sida er missilforsvaret et av de største transatlantiske samarbeidsprosjektene, og det knytter USA og Europa sammen i én felles kommandostruktur. Som Klassekampen tidligere har skrevet, ser Forsvarsdepartementet på missilforsvaret som ett av få områder der USA og de europeiske landene er koblet sammen i et militært system der det ikke kan settes spørsmålstegn ved solidariteten mellom medlemslandene. Läs artikel