[…] I tråd med denne ambisjonen har Kreml de siste årene hatt jevnlig kontakt med Taliban og presset for en overgangsregjering som «inkluderer alle». De har hatt Kina og Pakistan som støttespillere, ikke USA. Den afghanske presidenten Ashraf Ghani er blitt tilsidesatt i disse forhandlingene.
Russland har forholdt seg til Taliban som en pålitelig aktør. De har forsøkt å få forsikringer om at russiske interesser vil bli tatt hensyn til, og at grenser i Sentral-Asia blir respektert ved en eventuell maktovertagelse.
I dagene etter overtagelsen har Russland prøvd å «normalisere» Taliban, blant annet ved å si at de vil anerkjenne Taliban som Afghanistans legitime statsledere så fort FN gjør det. Samtidig spiller de rollen som ansvarlig leder – ved å påpeke at verdenssamfunnets øyne vil være rettet mot Taliban når det gjelder respekt for menneskerettighetene. […]
Russlands grenser er langt tettere i dag enn på slutten av 90-tallet, og Kreml kontrollerer Tsjetsjenia gjennom Ramzan Kadyrovs jernhånd. Likevel er det ideer og legitimitet som avgjør når undertrykte etniske og religiøse grupper mobiliserer.
Man skal merke seg at mange tsjetsjenere, inkludert Kadyrovs rådgiver for religiøse spørsmål, feiret Talibans overtagelse av Kabul. De så på det som en manifestasjon på frihet fra kolonial overmakt og kontroll over eget territorium. IS tiltrakk seg mange nord-kaukasiske krigere, nettopp fordi det fremsto som en stat der muslimer hadde selvråderett. Läs artikel