Will danish military engagements with the US endure in the Middle East? fpri.org

Helle Malmvig, Senior Researcher at The Danish Institute for International Studies (DIIS

A newly independent inquiry into Denmark’s military engagements, commissioned by the Danish Parliament, concludes that Denmark’s military engagements in the Middle East have had little to do with any direct threats to Danish national security. Rather, they are results of shifting governments’ eagerness to respond to U.S. demands and proving Denmark’s usefulness. Denmark is a “super Atlanticist,”[1] meaning that it unequivocally supports U.S. policies and its role in the world, and is willing to pursue even costly and risky policies to maintain its special relationship with the U.S. In contrast, “Atlanticist” countries, such as Holland, Belgium, Norway, and Greece, are also closely allied with the U.S., but have at times refrained from supporting or outright condemned U.S. foreign policies and wars. […]

There are other indications that Denmark in the longer run may change from a super Atlanticist to an Atlanticist. Already, today, the U.S. is no longer viewed as a guarantor of a liberal world order. U.S. positions on international trade, extraterritorial sanctions, and climate change also clash with Danish normative understandings of what the U.S. role in world politics should be. Politicians, especially in the center and center left, are increasingly calling for a stronger Danish orientation towards Europe and closer military cooperation with France and Germany. Läs artikel

Danmarks försvarsminister besökte Sverige, regeringen.se

Danmarks nya försvarsminister Trine Bramsen besökte Sverige den 30 augusti. Peter Hultqvist tog emot under en ceremoni på Kastellholmen i Stockholm. Ministrarna diskuterade bilateralt försvarssamarbete, det säkerhetspolitiska läget i norra Europa, internationella operationer och andra aktuella försvarspolitiska frågor av gemensamt intresse.

Sverige och Danmark skrev i januari 2016 under ett samförståndsavtal på försvarsområdet. Sedan dess arbetar den danska och svenska försvarsmakten med att implementera avtalet som syftar till att fördjupa det bilaterala försvarssamarbetet avseende flyg- och marinstridskrafter, bl.a. genom ökad tillgång till respektive lands luftrum. Ett fördjupat svensk-danskt samarbete stärker det nationella försvaret och förmågan att genomföra operationer i närområdet.

Under mötet diskuterades även internationella samarbeten, bland annat initiativ inom ramen för det nordiska försvarssamarbetet Nordefco, gemensamt deltagande i det brittiskledda JEF (Joint Expeditionary Force) samt samarbete inom ramen för internationella insatser. På agendan stod också ländernas nationella försvarspolitiska inriktningar under den kommande femårsperioden. Läs pressmeddelande

ÖB kommenterar tillskottet till Försvarsmaktens ekonomi, forsvarsmakten.se

I dag presenterade socialdemokraterna, miljöpartiet, centerpartiet och liberalerna en överenskommelse om finansieringen av det militära försvaret. Överenskommelsen innebär en möjlighet för Försvarsmakten att fortsätta öka den militära förmågan.

– Det här är ett välkommet och nödvändigt besked som ger Försvarsmakten förutsättningar för fortsatt tillväxt. Nu fortsätter det grannlaga arbetet med att bereda de förslag som Försvarsberedningen har tagit fram, säger överbefälhavaren Micael Bydén.

Överenskommelsen innebär att anslagen för det militära försvaret ökar med 5 miljarder årligen från år 2022 till 2025 då det uppgår till 84 miljarder.

– Med tanke på det förändrade omvärldsläget behöver vårt försvar förstärkas. Den ökning av anslaget som Försvarsmakten nu tilldelas i perioden 2022 till 2025 blir ett viktigt tillskott på vägen att långsiktigt bygga ett starkare försvar, säger Micael Bydén. Läs artikel

Ny rapport om HV i et 30-års perspektiv, forsvarsforeningen.no

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har lagt frem en rapport om Heimevernets utvikling i et 30-års perspektiv. Konklusjonen er at Heimevernet fortsatt bør være en militær organisasjon, lokalt forankret og i større grad kunne håndtere gråsoner mellom fred og krig. […]

Et såkalt irregulært angrep mot Norge får bred plass i rapporten, selv om et militært angrep på landet med regulære, militære virkemidler betegnes som den farligste utfordringen. Eksempler på irregulære angrep er påvirkningsoperasjoner, cyberoperasjoner og terrorisme, som både kan være vanskelig å oppdage og å håndtere.

Rapporten fra FFI konkluderer med at Heimevernet bør være en militær organisasjon som i dag, men i større grad innrettes for å håndtere gråsoner mellom fred og krig. Man ser for seg at Heimevernet skal være en reservekapasitet som yter støtte til avdelinger i Forsvaret, politiet og større beredskapsorganisasjoner. Lokal forankring og tilstedeværelse bør fortsatt være en forutsetning. Läs artikel

Norge kan ikke stole på Nato-støtte, abcnyheter.no

Et tenkt russisk angrep på Norge vil IKKE automatisk utløse alliert støtte fra andre Nato-land, lyder konklusjonen i en ny rapport fra Hæren.

I begynnelsen av august sendte generalmajor Odin Johanessen ut en ugradert analyse og hovedfunn fra prosjektet «Hæren mot 2040».

Her har man blant annet analysert sannsynligheten for støtte fra andre Nato-land ved et tenkt russisk angrep på Norge. Konklusjonen er overraskende: Et mindre eller moderat angrep hvor færre enn 500 nordmenn dør, vil neppe utløse full enighet blant våre Nato-allierte om å sende styrker til hjelp.

Bak analysen står den norske statsviteren Asle Toje som er Frps medlem i Nobelkomiteen, professor Jacek Kugler fra USA og analyseselskapet Acertas Analytics. De har benyttet seg av en modell (Senturion) som – ifølge Hæren – også benyttes av blant andre US State Department, US Defense Department og en rekke etterretningsorganisasjoner. […]

Analysen skal være à jour pr 31. juli 2019, og man mener at først ved et russisk angrep med 500 norske drepte vil Nato kunne enes om å sende tropper. Men selv da vil det ta minst 12 uker før hjelpen kommer, konkluderes det. Läs artikel

Her bygges leir for 1000 nederlandske marinesoldater, forsvaretsforum.no

Nærmere 1000 nederlandske marinesoldater, som til nå har gjennomført vintertrening fra Åsegarden leir, skal være på plass i Skjold leir fra januar 2020.

​Nå starter Forsvarsbygg arbeidet med å tilpasse Skjold for å ta imot de allierte soldatene. […]

1000 nederlandske marinesoldater som i dag har Åsegarden som sin vinterlokasjon, skal flyttes midlertidig til Skjold. Planen er at nederlenderne skal være på plass på Skjold i januar 2020. På sikt er planen at de skal flyttes til Hegglia leir. Läs artikel

 

Ny lag kan bli vapen mot Huawei i 5g-striden, dn.se

Regeringen lägger på torsdagen fram ett lagförslag som kan användas för att stoppa företag som kinesiska Huawei från att bygga 5g-nätverk i Sverige. Målet är att lagen ska träda i kraft redan i vinter, innan 5g-licenserna auktioneras ut.

Lagförslaget, som avhandlas på torsdagens regeringssammanträde, ska ge större möjligheter att neka en operatör tillstånd att driva mobilnät om det kan äventyra den nationella säkerheten. […]

– Vi kan utesluta en komponent, en leverantör av komponenter eller till och med en operatör. Vi kan pröva ägarbakgrund. Det gör det också möjligt för Säkerhetspolisen och Försvarsmakten att överklaga beslut i tillståndsfrågor där Sveriges säkerhet aktualiseras, säger digitaliseringsminister Anders Ygeman (S). Läs artikel

Northern Coast (NOCO) 2019, forsvarsmakten.se

NOCO har genomförts årligen sedan 2007 och Sverige har deltagit sedan starten. Övningen planeras av och genomförs av olika länder runt Östersjön varje år. NOCO 19 planeras och genomförs av Tyskland tillsammans med Danmark. Övningen genomförs mellan den 2-18 september. Övningsområdet omfattar södra- och sydvästra Östersjön samt områden på Danskt- och Tyskt territorial hav. Under årets övning deltar ett 30-tal fartyg från 13 länder. Omkring 4000 sjömän och soldater ingår i övningen.

  • Tredje sjöstridsflottiljen deltar med stabspersonal, stödfartyget HMS Carlskrona, minröjningsfartygen HMS Vinga, HMS Ulvön, samt en underhållsenhet
  • Fjärde sjöstridsflottiljen deltar med stabspersonal, korvetterna HMS Visby och HMS Helsingborg, minröjningsfartyget HMS Ven, stödfartyget HMS Trossö samt en underhållsenhet. Läs pressmeddelande

Vägledningar för krigsorganisation och krigsplacering för kommuner och regioner, msb.se

[…] – Det är viktigt att kommuner och regioner nu påbörjar arbetet med att rigga sina organisationer för att möta de påfrestningar som ett läge av höjd beredskap kan komma att innebära, menar Camilla Asp, avdelningschef på MSB.

– För att viktiga verksamheter som sjukvård, barnomsorg, räddningstjänst och skola ska kunna fungera även under störda förhållanden så behöver verksamheterna bemannas med personal, fortsätter Camilla Asp.

Vägledningarna ger stöd för att komma igång med bemanningen av krigsorganisationen, där krigsplacering är en metod. Att krigsplacera är ett sätt att försäkra sig om att man har den personal på plats som behövs under höjd beredskap.

Länsstyrelserna ska i nästa steg stödja kommuner och regioner i arbetet med krigsorganisation. Socialstyrelsen kommer att tillsammans med länsstyrelserna stödja regionerna i arbetet. Läs informationen

Forsøker USA å fortelle Norge noe? aldrimer.no

Bak lukkede dører skamroser amerikanske toppoffiserer, diplomater og politikere Andøya flystasjon. Omtalen av Evenes flystasjon, dit de norske maritime patruljeflyene er planlagt flyttet, er langt mer lavmælt og forsiktig. Prøver USA å fortelle norske politikere noe? […]

NATO er bekymret for om Norge har en tilstrekkelig evne til alliert mottak. Norge har også en for lav kampkraft på maritim side og i luften, for ikke å snakke om på land, mener våre allierte venner. Manglende norsk maritim overvåking av nordområdene er  også hyppig oppe som tema. Men amerikanske representanter skryter spesielt av tre ting: Samarbeidet om innfasingen av F-35-flyene, av norske soldaters dyktighet (det er imidlertid bare så få av dem), og av den infrastrukturen som i dag finnes på Andøya flystasjon for gjennomføring av allierte luftoperative operasjoner, herunder både for kampfly og maritime patruljefly. Läs artikel

Rättelse: Forsvarssjefen: Mente kortdistanseraketter, sa mellomdistanse, forsvaretsforum.no

Forsvarssjefen sier han sa feil da han snakket om hvilke raketter Russland hadde plassert langs norskegrensa.

Det vakte oppsikt da forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i podkasten Krig & Sånn, forklarte at «Russland har brutt avtalen om å ikke ha mellomdistanse kjernevåpen». At «de utplasserer, både langs med de baltiske land, men også langs grensene våre, nye typer kjernevåpen, som det er mellomdistanse på»

Mellomdistanseraketter har en rekkevidde på mellom 500 til 5500 kilometer. Til sammenligning er Norge på langs 1700 kilometer, noe som betyr at en mellomdistanserakett kan nå helt til Kristiansand og lenger, mens en kortdistanserakett potensielt kan nå så langt som til Bardufoss eller Narvik. En mellomdistanserakett er en trussel mot hele det norske fastlandet. […]

Onsdag ettermiddag får Forsvarets forum svar i en e-post fra forsvarssjefens talsperson major Roar Wold. Han skriver:

«Forsvarssjefen mente kortdistansemissiler. Det han siktet til var Iskander-missilet, som er et kortholds ballistisk- og kryssermissilsystem, som kan bære både nukleære og konvensjonelle stridshoder (ref. det utdraget jeg sendte deg fra sjef Es tale). Det vesentlige her er  at han ikke snakket om en permanent utplassering, slik som oppslagene de siste dagene har gitt inntrykk av, men til utplassering under en øvelse.» Läs artikel

Globale trender mot 2040 – et oppdatert fremtidsbilde, fi.no

[…] Samtidig fremstår utsiktene til at Norge vil få alliert støtte som mer usikre, også utover de situasjonene det allerede er tvil om i dag. Selv om våre allierte har økt forsvarsbudsjettene, USA styrket tilstedeværelsen i Europa og NATO satset på kollektivt forsvar de siste årene, vil økonomiske og demografiske utfordringer gjøre det vanskeligere for europeiske land å prioritere forsvar fremover. Asias vekst vil uansett trekke USA østover, mens ringvirkningene av stater som kollapser i Afrika fremstår som den mest sannsynlige sikkerhetsutfordringen for Europa på sikt. Dagens sprikende trusselbilde vil derfor trolig vedvare, mens nasjonalistiske strømninger utgjør en ny trussel for samholdet i NATO. Alliansen vil trolig overleve, men samtidig utvikle seg i retning av å bli et rammeverk for koalisjoner av villige, også for kollektivt forsvar.

Med dagens trender vil Norges største utfordring være å redusere tvilen rundt alliert støtte, uten samtidig å øke spenningen i våre nærområder. Denne utfordringen vil imidlertid ikke forsvinne av seg selv, fordi usikkerheten rundt våre alliertes vilje og evne til å komme Norge til unnsetning kan bli enda tydeligere med tiden. Samtidig kan det bli mer risikabelt å introdusere nye allierte etter at dagens er borte. Nyanser av alliert støtte – med hensyn til hvem, når og hvor mye støtte vi skal forutsette – bør derfor vurderes nøye fra ett scenario til et annet. I dag fremstår tettere nordisk samarbeid som det beste alternativet for å redusere usikkerheten rundt alliert støtte, fordi interessene er så sammenfallende og risikoene relativt små. Norden kan også være en mulig løsning i situasjoner som er for store for Norge, men for små for NATO. Läs rapporten