Trump’s Suleimani Strike is More of the Same Old Losing U.S. Game Plan in the Mideast, quincyinst.org

Andrew Bacevich, president of the Quincy Institute

][…] With the Suleimani killing, Trump has effectively thrown in the towel. The wars he promised to end will continue. America’s enemies list never gets smaller; the body count grows ever larger.

They will do so in no small part because the Congress is pusillanimous and supine, having long since forfeited its constitutionally prescribed authority regarding war. The Democratic members of the Senate and House who whine about not having been consulted or at least notified in advance of the drone attack that took out the Quds commander deserve not a respectful hearing but contempt. Their behavior over the past decade and more in giving presidents a free hand to wage war however they see fit cannot be described as anything but cowardly. It was, after all, President Obama who pioneered the role of assassin-in-chief to which Trump has now laid claim.

More importantly, the U.S.’ Middle East wars will continue due to the intellectual bankruptcy of the foreign policy establishment, which remains wedded to a highly militarized conception of “American global leadership.”[…]

This is an election year. In a serious democracy, the casting of ballots is preceded by a thorough public vetting of the vital issues of the day. The worsening crisis in U.S.-Iranian relations certainly qualifies as one such issue. Yet far surpassing that issue in importance are even larger questions pertaining to the misuse of American military power in the Middle East and to the normalization of war. Läs artikel

Was it legal for Donald Trump to order the killing of a top Iranian general? nbcnews.com

The U.S. government justified the strike as an act of self-defense, saying that Qassem Soleimani, the leader of an elite Iranian military and intelligence unit, had been plotting attacks on Americans – an allegation that few analysts seriously doubt, given his track record as the architect of Iranian attacks abroad. […]

”We have carried out the attack on the territory of a state that plainly did not give us permission,” said Mary Ellen O’Connell, a law professor and an expert on international disputes at the University of Notre Dame. ”The attack was unlawful, the assassination was not justifiable.” The U.S. government doesn’t see it that way, and hasn’t for a long time, under both Democratic and Republican administrations. ”The U.S. government does not believe it is bound by human rights law treaties vis-à-vis our operations overseas,” said Bobby Chesney, the James A. Baker III Chair in the Rule of Law and World Affairs at the University of Texas in Austin. Läs artikel

US airstrike that killed Qassim Soleimani of Iran violates human rights law, nypost.com

The UN special rapporteur on extrajudicial killing on Friday said the President Trump-approved drone strike against Qassim Soleimani, Iran’s top general, violated international human rights law.

In a lengthy Twitter thread, Agnès Callamard said that “outside the context of active hostilities, the use of drones or other means for targeted killing is almost never likely to be legal,” adding that the US would need to prove the person targeted constituted an imminent threat to others.

She also took issue with the justification for using drones in another country on the basis of self-defense.

“Under customary international law States can take military action if the threatened attack is imminent, no other means would deflect it, and the action is proportionate,” she wrote. Läs artikel

Om långvarigt krig – en klassisk strategi utvecklad av Mao Zedong för asymmetrisk väpnad försvarskamp mot en ”överlägsen” fiende

Rolf Andersson

Jag inleder med ett par citat ur Om långvarigt krig av Mao Zedong i syfte att väcka det intresse för dessa föreläsningar som texterna förtjänar:

Här sysslar vi med det elementära ändamålet med krig, med krig såsom ’politik med blodsutgjutelse’, såsom ömsesidig slaktning av varandra bekämpande arméer. Syftet med kriget är specifikt ’att bevara sig själv och förinta fienden’. (Att förinta fienden innebär att avväpna honom eller ’beröva honom kraften att göra motstånd’, inte att fysiskt förinta varje medlem av hans styrkor.)

Läs mer

The killing of Soleimani, palwrange.blogspot.com

  1. Neither the White House nor the Department of Defense (DoD) has offered a legal justification for the killing of general Soleimani. That is probably because it is difficult to find one.
  2. If there is a war (armed conflict) between the US and Iran, then Soleimani, as a general, is surely a legitimate target. However, there is no such war.
  3. There is, perhaps, a civil war (a non-international armed conflict) in Iraq, in which the US is supporting the Iraqi government. (My impression is, though, that the still ongoing violence in Iraq does not reach the level of civil war.) If so, the US has to act under the authority of the Iraqi government, which invited them. It is not at all clear that the killing is within the bounds of what the Iraqi government has approved. The Iraqi prime minister Abdul-Mahdi has condemned the earlier US attack on a Shia militia on 29 December.
  4. Another potential justification is that the US is at war with the Islamic Revolutionary Guard Corps (IRGC), headed by Soleimani, which the US declared to be a terrorist organisation in 2019. However, the US has not declared itself to be at war with all terrorist organisations, but only with those affiliated with al-Qaeda, and this certainly does not apply to the IRGC. Läs artikel

Svensk militär i Irak kan dra in oss i stormaktskonflikt

Utgivarna

USA:s president Donald Trumps beslut att döda den iranska militärtoppen Qassem Soleimani har väckt väldiga reaktioner internationellt.

”Det är så svårbedömt i regionen nu och farligt, så svenskar som befinner sig i området måste vara försiktiga”, säger Sveriges utrikesminister Ann Linde till nyhetsbyrån TT.

Irans högste ledare Ali Khamenei utlyste tre dagar av sorg och har utlovat hämnd mot USA. Iraks premiärminister Adel Abdul Mahdi beskrev i ett uttalande händelsen som ett brott mot förutsättningarna för USA:s militära närvaro i landet och som något som skulle leda till krig, enligt Reuters. Både Kina och Ryssland har reagerat mot dödandet och varnat för att spänningarna ökar i området.

Det är patetiskt att Sveriges utrikesminister varnar svenskar i Irak och uppmanar dem till försiktighet.

Läs mer

Värnplikt och folkförsvar av Nils Sköld (1974). Företal av Carl Björeman

Nils Skölds  skrift ”Värnplikt och folkförsvar” utkom 1974 och är en argumentation för den allmänna värnplikten. Skriften finns att ladda ned här.Nils Sköld. Värnplikt och Folkförsvar. 1974

Carl Björeman:

I nummer 1:1974 av serien ”Försvar i Nutid” argumenterar Nils Sköld för att Sverige skall ha ett territoriellt folkförsvar, byggt på allmän värnplikt. Saken är aktuell också i våra dagar.

Ytterst är frågan ekonomisk. Det gäller avvägningen inom försvarsbudgeten. Mot satsningen på värnplikt stod och står försvarsindustrins intressen.

I ett tal i Umeå hösten 1966 hävdade försvarsminister Sven Andersson att ”den extrema satsningen på kvalitet i förhållande till kvantitet som inleddes med försvarsbeslutet 1958 delvis måste överges”. (Svensk försvarspolitik under efterkrigstiden. Probus 1986) Skulle värnplikten få förbättrade ekonomiska förutsättningar? Det verkade onekligen så.

För detta talade också en process som  hade ägt rum i 1965 års försvarsutredning (FU 65). Under ledning av ordföranden, förre statssekreteraren i försvarsdepartementet Karl Frithiofson, verkade FU 65 länge för att ÖB skulle utreda ”en krigsmakt utformad med vikt lagd på att ge arméstridskrafterna, och av dessa  särskilt lokalförsvarsförbanden, stor omfattning och att begränsa omfattningen av de stridskrafter som är utrustade med tekniskt avancerad materiel”. (SOU 1968:10, s. 51)

Läs mer

Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere, forsvaretsforum.no

«Tilstedeværelse» er oppdraget til de 120 norske som er i Litauen i Nato-bidraget eFP. Litauere følger med på naboer i øst og vest.

– Selvfølgelig vil vi ha dem her. Det gjør oss tryggere fra Russland, sier Edgardas Sminovas med et skuldertrekk. Forsvarets forum møter ham utenfor matbutikken i den lille byen Rukla.

Det er Nato-oppdraget enhanced Forward Presence (eFP) vi har spurt ham om. Deployeringen av Nato-soldater til Litauen, Estland, Latvia og Polen i kjølvannet av den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014. […]

Norge er ett av seks land som bidrar med personell i eFP i Litauen. De andre er Tyskland – som leder bidraget, Belgia, Nederland og Tsjekkia. Island bidrar med én presse- og informasjonsoffiser.

Men enhanced Forward Presence (eFP) er også tilstede i både Estland, Latvia og Polen. Totalt 27 av 29 Nato-land bidrar sammenlagt i eFP. […]

Litauen har selv rustet opp egne styrker de siste årene, og har en motorisert, en mekanisert og en lett infanteribrigade, med vernepliktige, skriver Defense News.

– Dette er betydelige poster på budsjettet vårt, for befolkningen vår. Vi er et lite land- bare tre millioner mennesker, og å ha de tre brigadene, bemanne dem, utstyre dem, bevæpne dem, sørge for ammunisjon og sensorer. Det er mye, men vi gjør det, sa Giedrimas Jeglinskas, viseforsvarsminister i Litauen til Defense News i oktober. Läs artikel

Nya rekryter inleder tjänstgöringen, puolustusvoimat.fi

På måndag trettondagen den 6 januari 2020 erövrar kontingent 1/20 kasernerna, då ungefär 12 000 nya rekryter inleder sin tjänstgöring. Inom Armén börjar cirka 9 800 rekryter och resten fördelas till Marinens, Flygvapnets och Gränsbevakningens truppförband.

Flest rekryter mottas vid Arméns stora truppförband såsom Karelska brigaden, Björneborgs brigad och Kajanalands brigad. Svenskspråkiga rekryter inleder i huvudsak sin tjänstgöring vid Nylands brigad.

Torsdagen den 19 december 2019 övergick sammanlagt omkring 7 900 beväringar och kvinnor som avtjänat frivillig militärtjänst från Försvarsmakten och Gränsbevakningen till reserven. Läs artikel

Den nya tyska frågan

Mats Björkenfeldt

Docenten i historia vid Lunds universitet Johan Östling påstår i Svenska Dagbladet (29/12) att en sönderkritiserad tes om tysk historia går igen. Han går i en recension hårt åt James Hawes bok om Tyskland: Tysklands historia. Från Caesar till Merkel (Lind & Co, 2019). Boken verkar slutsåld i många boklådor i Stockholm efter julhandeln.

Hawes lyfter där fram det protestantiska, preussiska Ostelbien – en benämning på de tyska områden som ligger öster om floden Elbe – med sin konservativa samhällssyn och militaristiska junkerklass och hävdar att de ostelbiska preussarna tvingat på Tyskland sina egna reaktionära institutioner, men det var enligt honom först efter 1933 som de verkligen lyckades: det nazistiska Tyskland blev följaktligen ett ”Preussen i kvadrat”. Och Hawes fortsätter med att göra gällande att än i dag lever det ostelbiska arvet kvar. Det mäktiga väljarstöd som Alternative für Deutschland nu åtnjuter i många östliga delstater visar detta, menar Hawes. Han anser att vi måste söka oss djupt ned i det förflutna, i det han kallar ”den aparta ostelbiska monokulturen”.

Läs mer

Kadetten og forsvarsdebatten, stratagem.no

Sebastian Langvad, løytnant i Hæren,

Julen 2011 redeployerte jeg fra Afghanistan. På den ene siden følte jeg på gleden over å ha med hele laget mitt uskadd hjem. På den andre siden grublet jeg over taktiske erfaringer jeg hadde gjort meg. Ingen nordmenn hadde blitt drept under vår kontingent, men det hadde vært nære på under flere stridskontakter. Jeg kunne ikke unngå å merke meg hvor strategisk effektiv fienden hadde vært, på tross av primitive ressurser, i å nøytralisere våre ambisjoner om å spre regjeringskontroll. Hva om samme fiende hadde kombinert sin taktikk med systematisk seleksjon og trening, og moderne ATGM, MANPADS, nattoptikk, fjernstyrte stridsvognsminer og droner? Våre tunge kjøretøy hadde tvunget oss inn i forutsigbare operasjonsmønstre som tillot fienden å velge tid og sted for trefningene. Jeg minnet imidlertid meg selv på at Hærens første oppgave er nasjonalforsvar. Hvis det som passer best for forsvaret av norsk territorium ikke er optimalisert for COIN (opprørsbekjempning) i Afghanistan så må dette aksepteres, tenkte jeg. […]

Vinteren 2012 støttet mitt lag TMBN under Cold Response 2012. På et tidspunkt måtte øvelsen spoles tilbake noen timer. Et helt mekanisert infanterikompani hadde blitt «utslettet» i Setermoen skytefelt av jagerfly ledet av fiendens JTAC. Ingenting ved lendet på Setermoen gjorde det overraskende at en mekanisert styrke hadde blitt lokalisert og ødelagt av luftressurser. Det fikk meg til å tenke over hvor sårbare disse avdelingene ville være hvis en reell fiende fikk luftherredømme. Neste vurdering var av hvor sannsynlig fiendtlig luftoverlegenhet ville være i en eventuell krig mot Russland. Läs artikel

 

Fredsnasjonen som informasjonsinnhenter, stratagem.no

Jostein Mattingsdal, lærer i lederskap ved Sjøkrigsskolen

Tormod Heier er en av Norges fremste militære skribenter og hans nyeste bok «Et farligere Norge?»[i] bør leses av alle som er interessert i sikkerhetspolitikk og Forsvaret. I én del av boken beskriver Heier samarbeidet mellom etterretningstjenesten (E-tjenesten) og spesialstyrkene (NORSOF), men her mener jeg han beveger seg ut på tynn is. Heier mener samarbeidet åpner opp for en sofistikert og kunnskapsbasert måte å føre krig på. Grunnen er at Norge har vært med USA i utviklingen av en ny informasjonsinnhenting-metode, som sies å ha reddet mange norske liv, og blir regnet som en stor suksess hos de få som kjenner det. Dette er bra, men når Heier hevder at NORSOF og E-tjenesten blant annet kan øke utbyttet ytterligere ved å bruke Norges omdømme som fredsmekler i informasjonsinnhentingen, da begynner det å skurre. […]

Heier sine forslag er i beste fall litt tidlig ute. I eksempelvis Afghanistan kan hverken NORSOF eller E-tjenesten med sikkerhet forklare hvorfor Taliban gjør det de gjør.  At det har vært en transformasjon, som kan gi NORSOF og E-tjenesten sofistikert innsikt i eksempelvis hvorfor Taliban kombinerer angrep og dialog i de pågående forhandlingene med USA, finnes det ingen bevis for. Vi vet heller ikke langtidseffekten av hvordan våre egne styrker faktisk har operert. I følge Heier gir samarbeidet mellom NORSOF og E-tjenesten Norge et komparativt fortrinn vis-à-vis amerikanerne, men hvilke fordeler det er snakk om fremstår litt uklart i boken. Läs artikel

Tormod Heiers bok har presenterats på den här sajten av Mats Björkenfeldt