Sveriges försvarsminister Peter Hultqvist och riksdagsledamot Erkki Tuomioja diskuterade säkerhets- och försvarspolitik i ett webbinarium på Nordens dag den 23 mars som arrangerades av Arena Idé, ABF Stockholm, Olof Palmes Internationella Center och ABL. Historikern Anders Björnsson fungerade som samtalsledare

[…] Tuomioja betonade att det råder bred nationell konsensus i Finland om försvars- och säkerhetspolitiken. Värnpliktsarmén och möjligheten att mobilisera en reserv är viktiga delar i Finlands strategi. Öppenheten om försvarsmaktens internationella övningar är ytterligare en viktig del av hur Finland agerar.

– Vår politik är en aktiv stabiliseringspolitik som syftar till att förebygga militära hot, berättade Tuomioja. Läs referatet

Nato has published the latest military personnel figures for each of its member nations.

But how does the UK stack up compared to its NATO allies?

With NATO estimating Britain’s personnel numbers for 2020 at around 156,200, the UK has seen an increase in serving personnel compared to the previous year’s figure of 144,400. However, despite the increase of more than 10,000, the UK does not feature in the top five countries, according to the latest statistics.

The United States leads the way, with 1,346,000 servicemen and women, followed by Turkey (437,200), France (208,000), Germany (186,900) and Italy (175,500).

Of the countries with a larger estimated military, only Turkey and Italy have seen their numbers of Armed Forces personnel shrink.

NATO’s estimates for UK personnel are similar to the latest British Government data, which records the total strength of full-time trained and untrained UK Armed Forces at about 156,600. 56% of that number within the British Army and the rest split equally between the Royal Navy and the Royal Air Force.

The US, Germany and France have all seen the size of their military grow. It comes after NATO figures put the UK fourth in the list of defence expenditure among the alliance’s members, with a spend of 2.32% – above NATO’s target 2% of a country’s gross domestic product (GDP). Läs artikel

Kinas sanktioner mot europeiska forskare och politiker försämrar relationerna och ser ut att kunna stoppa ett omfattande investeringsavtal som landet slöt med EU vid årsskiftet.

– Kinas agerande gör det omöjligt att säga ja till avtalet, säger EU-parlamentarikern Karin Karlsbro (L). […] Europaparlamentet har makt att sätta käppar i hjulet för Kina. Vid årsskiftet slöts ett långtgående investeringsavtal mellan EU och Kina. Innan det träder i kraft måste parlamentet ge sitt godkännande. […]

Avtalet är planerat att träda i kraft nästa år. EU-parlamentets slutliga omröstning väntas i början av 2022. Warborn framhåller att just mänskliga rättigheter varit den stora stridsfrågan sedan avtalet slöts. Läs artikel

Flera internationella experter bedömer att Storbritannien bryter mot sitt åtagande enligt FN:s icke-spridningsavtal (NPT) när de meddelat att de ökar antalet kärnvapenstridsspetsar med över 40 procent.

– Det strider mot Storbritanniens icke-spridningsbaserade åtagande att eftersträva nedrustning, säger kärnvapenexperten Tytti Erastö vid Stockholms internationella fredsforskningsinstitut Sipri.

På onsdagen meddelade Storbritannien att landet vill öka antalet kärnvapen från 180 till 260 stridsspetsar. Det innebär en ökning med 44 procent. Beskedet kom mycket överraskande, säger de experter SVT talat med. […]

Hon säger att britterna nu även meddelar att de kan använda kärnvapen mot stater som inte har kärnvapen, baserat på hot från nya teknologier.

– Det här sänker tröskeln ytterligare till att faktiskt använda kärnvapen. Det som är nytt är den dimension som nya teknologier får i samband med det här. Läs artikel

Norge kommer inte tillåta Rolls-Royce att sälja Bergen Engines till ryska TMH. Affären stoppas av nationella säkerhetsskäl, rapporterar E24.
”Sammantaget anser regeringen att nationella säkerhetsintressen kan hotas om ägandet överförs till TMH. En kunglig resolution kommer att läggas fram för att stoppa försäljningen i enlighet med paragraf 2-5 i säkerhetslagen”, sade justitieminister Monica Mæland.
Bergen Engines tillverkar motorer för kraftgenerering och till kunder inom den maritima sektorn. En av dessa är Norges flotta.

TMH har bland sina största ägare två ryska oligarker som tros ha nära kopplingar till Kreml och president Vladimir Putin. Läs artikel

U.S. Secretary of State Antony Blinken said on Tuesday the Nord Stream 2 pipeline being built from Russia to Germany ran counter to the European Union’s own interests and could undermine Ukraine.

Germany is pushing for the pipeline’s completion, despite sustained U.S. opposition over more than a decade. Speaking on his first visit to NATO, Blinken said he was due to meet his German counterpart, Heiko Maas, to discuss the issue.

“President (Joe) Biden has been very clear, he believes the pipeline is a bad idea, bad for Europe, bad for the United States, ultimately it is in contradiction to the EU’s own security goals,” Blinken said as he met NATO Secretary-General Jens Stoltenberg.

“It has the potential to undermine the interests of Ukraine, Poland and a number of close partners and allies,” Blinken said, saying that a U.S. law required Washington to impose sanctions on companies participating in the Nord Stream 2 project. Läs artikel

[…] The painful truth is that Putin has not only to be deterred and morally denounced, but engaged, since the chances of changing his regime in our own image is as likely as remaking Russia was in the 1990s, or of Napoleon or Hitler adding Russia to their empires.

Russia interlocks with all of the world’s top geopolitical players. To wit, Russia is crucial to Germany, the most powerful state in the European Union. The Germans want to complete the Nord Stream 2 natural gas pipeline from Russia not because it is necessarily critical to the German economy—the Germans could if needed get gas from the emerging Mediterranean pipeline network and also from North America by way of natural gas conversion terminals. Rather, the Germans require Nord Stream 2 because it will both supply them with comparatively cheap and direct energy supplies and stabilize their political relationship with Russia, a country which they view as too big and powerful to change or defeat. The Germans have come to terms with Russia, that is. Läs artikel

Det diskuteres høylyd i flere miljøer hvordan Norge og NATO skal forholde seg til Russland. Litt forenklet kan en si at en gruppering vil fortsette å holde «presset opp» og fortsette å ta egen suverene avgjørelser om hvordan Norge opptrer, mens andre mener Norge må ta hensyn til Russlands behov. Utfordringen er at ingen av disse ytterpunktene er løsningen! […]

Forutsigbarhet, fasthet, balanse og åpenhet var resepten som fungerte i mange tiår frem til murens fall og Sovjetunionen gikk i oppløsning. Norge har alltid levd med en stor og sterk nabo. Norge og våre nærområder i nord vil alltid være interessant for våre Allierte og de har en egeninteresse i å operere her. Norge klarte tidligere å balansere dette meget bra, blant annet igjennom et NATO-medlemskap uten utenlandske styrker stasjoner i Norge og ved å la Allierte øve i Norge, men med restriksjoner om hvor og hvordan. Norge viste en fasthet og en forutsigbarhet uten å bli for «framoverlent» i vårt forhold til Russland. […]

Norge som «NATO i nord» bør hente frem «brobyggingskartet» fra perioden før 1990 tallet og oppdatere dette, men grunnprinsippene ligger der om forutsigbarhet, fasthet og åpenhet. Norge må finne tilbake til den velfungerende balansen som tidligere eksiterte. Hvor vi forsetter å forankre vår sikkerhet i et sterk NATO og hvor vi øver med Allierte i Norge. Men dette må balanseres mot hvordan vi gjør dette og forstå hvilke signaler det vi gjør sender.

Åpenhet og forutsigbarhet var kjernen i suksessen tidligere og det vil igjen være nøkkelen, samtidig som vi setter klare krav om hva som er akseptabel oppførsel fra Russland. Läs artikel

Torsdag 19. mai kl. 18.00 på Eidsvolls Plass arrangeres det en markering mot regjeringens beslutning om å sende norske spesialstyrker for å trene syriske opprørsgrupper. Det er Norges Fredsråd som i samarbeid med Norges Fredslag arrangerer markeringen. Den har også fått tilslutning fra et stadig økende antall stemmer fra forsvaret, politiske partier, sivilsamfunnet og kulturlivet.
­ Vi skal være varsomme med å blande oss inn i konfliktsituasjoner hvor det er så uoversiktlig hvem som spiller på lag med hvem. I Syria kan dagens støttespillere være morgendagens fiender, og det er neppe noen syriske opprørsgrupper det vil være uproblematisk for Norge å samarbeide med, sier daglig leder i Norges Fredsråd, Hedda B. Langemyr. ­ Det er grenser for hvor mange ganger Norge og våre allierte kan ty til de samme militære midlene og samtidig forvente et annet resultat enn vi har hatt i intervensjoner tidligere, sier Langemyr.
­ Det folkerettslige grunnlaget for intervensjon er tynt, og beslutningen tas uten et snev av lærdom fra tidligere innblanding i Irak, Afghanistan eller Libya. Norsk innblanding kan like gjerne gjøre situasjonen verre som å bidra til å løse konflikten, avslutter Langemyr. Läs hela uttalandet: Norge i Syria