Press freedom advocates on Sunday marked the two-year anniversary of Julian Assange’s arrest at the hands of British police by demanding that the Biden administration immediately drop all U.S. charges against the WikiLeaks publisher, who is currently facing 17 counts of violating the Espionage Act.

”Today marks two full years that Wikileaks publisher Julian Assange has been incarcerated at Belmarsh prison,” said Rebecca Vincent, director of international campaigns at Reporters Without Borders. ”Shame on the U.S. and U.K. It’s time to free Assange.”

In April of 2019, U.K. law enforcement officers dragged Assange out of the Ecuadorian Embassy in London—where he was granted asylum nearly seven years earlier—following Ecuador President Lenin Moreno’s decision to revoke the publisher’s protections.

Since his arrest, Assange has been detained in a high-security London prison while battling the U.S. government’s attempt to extradite him, an effort that began under the Trump administration and has continued under President Joe Biden.

Given that Assange is facing up to 175 years in prison for publishing classified documents—something that journalists do often—the U.S. extradition push has been widely condemned as a dire threat to press freedoms around the world. Läs artikel

Ramsey Clark, the attorney general in the Johnson administration who became an outspoken activist for unpopular causes and a harsh critic of U.S. policy, has died. He was 93. […]

When Clark visited Iraq after Operation Desert Storm and returned to accuse the United States of war crimes, Newsweek dubbed him the Jane Fonda of the Gulf War.

Clark said he only wanted the United States to live up to its ideals. “If you don’t insist on your government obeying the law, then what right do you have to demand it of others?” he said. […]

Ramsey Clark said his work at Justice drew him into the civil rights revolution, which he called “the noblest quest of the American people in our time.”

He also maintained opposition to the death penalty and wiretapping, defended the right of dissent and criticized FBI Director J. Edgar Hoover when no one else in government would dare take him on. Läs artikel

Both countries have mobilized their armed forces for a potential escalation in the war in eastern Ukraine, but Moscow and Kiev both have reasons to hold off for now.

Clashes between Ukrainian troops and Russian-backed separatists in Donbass have intensified in recent weeks. Observers noted a sharp uptick in Ukraine’s regular shelling activity against separatist positions in Donetsk and Luhansk, with locals likewise reporting Ukrainian tank fire. A five-year-old child, Vladislav Shikhov, was killed by an explosion. The separatist self-proclaimed People’s Republic of Donetsk (DNR) blamed Ukraine’s military for Shikhov’s death, alleging that the explosive armament in question was dropped by a Ukrainian drone—however, Kiev disputes the DNR’s account.

Accusing one another of provocatory behavior, Russia and Ukraine are once again preparing for the possibility of direct conflict. Moscow has substantially upped its troops presence along the Donbass border, also moving trainloads of infantry fighting vehicles and 2S19 Msta-S howitzers to Crimea. […]

As tensions escalate over the Donbass, Ukraine continues to push for an expedited path to membership in the North Atlantic Treaty Organization (NATO). “NATO is the only way to end the war in Donbas. Ukraine’s MAP (Membership Action Plan) will be a real signal for Russia,” stated Zelensky following a recent conversation with NATO leadership. Russian Foreign Ministry spokeswoman Maria Zakharova warned that Ukraine’s NATO bid “wouldn’t only lead to a massive escalation of the situation in the southeast but could also entail irreversible consequences for the Ukrainian statehood.” While expressing general support for Ukraine’s sovereignty and territorial integrity, Washington has refused to back Ukraine’s NATO aspirations. Meanwhile, Germany and France have openly opposed a MAP for Ukraine. Läs artikel

Det amerikanske marinekorpset blir storbruker av missilet NSM

Det amerikanske marinekorpset, US Marine Corps (USMC), er inne i en fullstendig omlegging.

En av konsekvensene er at det vil bli færre USMC-soldater utplassert i Norge til daglig og at eksempelvis forhåndslagrede M1A1 Abrams stridsvogner er flyttet ut av landet. Dog skal de øve her til lands minst like mye som før.

En annen mulig konsekvens av endringene vil gi ringvirkninger for Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) og over hundre norske underleverandører.

USMC har ambisjoner om et kraftig styrket kystforsvar der Naval Strike Missile (NSM) står sentralt. Läs artikel

Ett amerikanskt specialförband har övat fördröjningsstrid tillsammans med Sverige under övningen Vintersol 2021 i Norrbotten. Flera grupper ur Special Forces Operational Detachement Alpha, ODA, samövades inom en svensk brigads ram.

Inför övningen har de amerikanska ODA-grupperna varit på plats vid Försvarsmaktens Vinterenhet i Arvidsjaur för vinterutbildning. ODA-operatörernas utbildning avslutades med ett deltagande i övningen Vintersol där de amerikanska operatörerna har varit underställda den tredje brigadstaben.

ODA-grupperna, vars förband även är känt som de gröna baskrarna, tillhör SOCEUR, Special Operations Command Europe. Samövningen med USA är i linje med det avtal som Sverige signerade 2016 – Statement of intent. […]

Under övningen har ODA-grupperna bland annat haft till uppgift att infiltrera djupt bakom fiendens linjer för att bedriva fast spaning och rapportera iakttagelser om motståndaren till högre chef. Syftet har varit att möjliggöra bekämpning av fienden med artilleri.
– Det har varit en bra övning där vi har kunnat lösa våra uppgifter, säger operatören. Läs pressmeddelande

Det umiddelbare svaret som mange vil gi på dette spørsmålet er at Norge er medlem av Nato. At nasjoner sammen er sterk og at forsvarsalliansen Nato skal sikre oss hvis Norge blir angrepet.

Hvis en går denne tanken etter i sømmene finner en noen overraskende oppdagelser. For hva betyr det i praksis hvis det kortet i kortstokken Norge har valgt å satse på er å få hjelp utenfra hvis det skjer noe? Det betyr at hvis Norge angripes, så skal styrker utenfra komme og «kaste fienden på havet». Men hva har skjedd i mellomtiden – fra angrepet skjer og til fienden er beseiret? I denne mellomperioden er mye av kommunikasjonssystemene våre blitt ødelagt. Mobiltelefonene virker ikke. TV-kanalene er borte. Bruer er sprengt. Veier ødelagt. Mange boliger er brent ned. Blokker er sprengt. Bedrifter har mistet evnen til å produsere. […]

Jeg tror vi – det norske folk – i større grad må sørge for at vi som fellesskap snakker mer sammen om Forsvaret vårt. De toneangivende ekspertene nede i Oslo mente før 9. april 1940 at alt var trygt for landet. Kanskje er det å ha et skikkelig og troverdig forsvar i landet vårt for viktig til at det norske folk kan overlate dette spørsmålet til sentrale eksperter alene? Kanskje vi må spørre de som jobber i Forsvaret om de opplever at forsvaret henger godt nok sammen? Om Forsvaret har de ressurser en trenger for å kjenne at det en driver med er troverdig? I det hele tatt stille mer spørsmål og snakke mer sammen om Forsvaret.

For er ikke erfaringen – fra skolegården – at den som ikke har høyde i seg til å møte mobbing – på et eller annet tidspunkt kommer til å bli mobbet? Ser maktstrukturene der ute mer avansert ut en dette i det nyhetsbildet vi møter fra verden rundt oss? Läs  artikel

Klimatet handlar inte bara om ambitioner, inte om att vara bäst på att följa Parisavtalet. Det är också geopolitik.

Sverige har i decennier varit en faktor i kalla krigets geopolitik, tack vare det strategiska läget med Östersjön som det stora inloppet till Ryssland och med den stora mängd fiberkabeltrafik till Ryssland som går över Sverige.

Men klimatkrisens nya konfliktlinjer går inte här, utan längre norrut. Sverige har inget territoriellt intresse i Arktis. På denna säkerhetspolitiskt intressanta arena kan främst Danmark, Norge, Ryssland, USA och Kanada agera. Och Kina försöker köpa sig inflytande där. […]

För grönländarna själva är det inte säkert att klimatförändringarna bara är av ondo. Det blir svårare att utöva traditionell jakt på havsisen men det öppnar för mer jordbruk i sydligaste elen av landet. Och framför allt blir det lättare att utvinna mineraler. Runt om i Arktis är det liknande förändringar som öppnar för en ny ekonomi. Arktiska trakter i Kanada får riktiga vägar och behöver inte förlita sig på vintervägar. Tydligast är nordostpassagen som med smältande havsisar kortar sjövägen mellan Japan/Sydkorea och Europa med 30 procent. Den är öppen under en eller två höstmånader men man räknar med längre perioder framöver. Läs artikel

I slutten av mars stilte stortingsrepresentant Audun Lysebakken (SV) spørsmål om regjeringen vil fordømme at Storbritannia ruster opp i strid med forpliktelsene under Ikkespredningsavtalen.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

– Storbritannia meldte 16. mars at landet øker taket på antall atomvåpen det kan besitte. Storbritannia har i dag 215 atomvåpen. Målet om å redusere til maksimum 180 atomvåpen er nå forkastet, og Storbritannia øker taket på antall atomvåpen med over 40 prosent til 260 atomvåpen, står det i spørsmålet fra Lysebakken.

– At Storbritannia øker antall atomvåpen landet kan besitte er i strid med forpliktelsene i henhold til artikkel 6 i Ikkespredningsavtalen om å jobbe for nedrustning, skriver han videre. […]

8. april kom svaret fra utenriksministeren Ine Eriksen Søreide. Der påpeker hun at dette ikke er en ønsket utvikling og uttrykker bekymring over beslutningen.

– Norge arbeider for å redusere, ikke øke, antallet kjernevåpen globalt. Vi er bekymret over Storbritannias beslutning om å øke taket for antall kjernefysiske stridshoder. Dette har vi tydelig formidlet til Storbritannia, skriver Søreide i sitt svar. Läs artikel

Rysslands avtryck är tydligast i Sydasien där situationen sedan maj i fjol kompliceras av gränskonfrontationer mellan indiska och kinesiska soldater – som utspelar sig mot bakgrund av spänningar mellan USA och Kina. Regimen i Peking försöker utöka sitt inflytande genom Sidenvägsinitiativet (Belt and Road Initiative), en mångmiljardsatsning på infrastruktur, vilket USA motverkar med den så kallade Quadrilaterala strategiska dialogen – Quad – som knyter Indien, Japan och Australien till USA. Med sin strategi för Asien-Stillahavsregionen (Indo-Pacific Strategy) försöker USA också styra bort länder i regionen från Pekings inflytande.

En annan global nyckelspelare, EU, har intressant nog hittills saknat en strategi för regionen även om en del västeuropeiska länder – som Frankrike, Tyskland och Nederländerna – aktivt har närmat sig sina partner i Asien. Bryssel ser Asien-Stillahavsregionen som den mest relevanta geopolitiska scenen under innevarande århundrade, ”där den framtida internationella ordningen avgörs”. Men EU har inte lyckats tala med en röst. Läs artikel

– Ukraina og Storbritannia skal gjennomføre felles militærøvelser til sommeren, og den vil inkludere soldater fra Nato-land, opplyser ukrainske myndigheter, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Øvelsene vil ifølge nyhetsbyrået involvere mer enn tusen personer fra minst fem av Natos medlemsland. Øvelsen har fått navnet «Kosakk-klubben», og skal ifølge ukrainske myndigheter styrke samarbeidet mellom ukrainske soldater og Nato-styrker.

– Det vil bli spesielt fokus på forsvarshandlinger, fulgt av en offensiv, med hensikt å sikre statens grenser og territorielle integritet etter aggressive handlinger fra fiendtlige naboland, heter det i en uttalelse fra Ukraina. Läs artikel

I mai skal USAs forsvarsbudsjett for 2022 vedtas i Kongressen. Konkurransen forsvarsgrenene imellom er skarpere enn vi har sett de senere årene, og uenigheten mellom republikanere og demokrater er stor og frontene steile. Det er også stor uenighet innad i den demokratiske leir. Drakampen gjelder både totalbudsjettets størrelse og fordelingen på forsvarsgrener. Inneværende års forsvarsbudsjett er på rundt 740 milliarder dollar, som er omtrent 40 prosent av verdens samlede utgifter til militært forsvar.

Det er en enorm kjøpekraft på det innenlandske amerikanske marked i et så stort budsjett, og tilsvarende store ringvirkninger for næringsliv og arbeidsplasser. Dette søkes utnyttet for politisk profilering for alt det er verdt av kongressmedlemmene, og kommer ofte til uttrykk som stillingtaking til konkrete programmer og prosjekter i forsvarsgrenene. Fra forsvarsgrenene kommer det ene policy-dokument etter det andre til Kongressen for å underbygge behov. Läs artikel