Seeking to deepen their defense cooperation, the United States and Japan will soon sign a new five-year agreement on sharing the cost of the American military presence in Japan, Secretary of State Antony Blinken said Thursday.

Speaking at the outset of a virtual conference between the U.S. and Japanese foreign and defense ministers, Blinken said Tokyo and Washington also will sign a deal on collaborating more closely in research and development of defense-related technologies, including ways to counter threats from hypersonic weapons.

The agreement on a new formula for sharing the cost of the American military presence in Japan ends a Trump-era dispute that had been a significant irritant in U.S.-Japan relations. Blinken said the new deal will enable greater investment in the readiness of both countries’ forces and improve their ability to operate together. […]

Under the terms of the hosting deal, which will run to 2026, Japan will spend approximately $1.82 billion annually to support the U.S. military presence. The United States has about 55,000 troops in Japan, including a naval contingent, which makes it the largest forward-deployed U.S. force in the world, according to the GAO. Läs artikel

There are currently 13 nuclear-powered submarines under construction in Severodvinsk, plus the modernization of the large battle-cruiser Admiral Nakhimov.

2021 became a record year for Russia’s only yard building nuclear-powered submarines. Three subs were handed over to the navy, two were put on water and two more were laid down. Not since the late days of the Soviet Union have the workers at the two yards in Severodvinsk been busier than now. While the Sevmash is building new subs, the Zvezdochka repairs and upgrades older submarines.

Moscow’s modernization program for the navy over the last decade stands in sharp contrast to considerable neglect in the years after the disintegration of the Soviet Union. Läs artikel

Some of the blame for Afghanistan’s unfolding crisis rests squarely with the new Taliban government. Policymaking is mired in abject confusion, and factional disagreements have stymied the humanitarian response. The decision to prohibit girls from attending secondary school, which the Taliban now denies is official policy, undermines the national self-interest, and mixed messages on women’s employment have compounded poverty.

But government incompetence is only part of the story. When the Taliban took power, the foreign aid that financed three-quarters of all government spending was stopped overnight, leaving millions of teachers, health workers, water and sanitation engineers, and public officials unpaid. The entirely predictable collapse of social infrastructure has fueled the humanitarian catastrophe. […]

Western governments urgently need a plan for supporting recovery that goes beyond humanitarian aid. The US should unfreeze Afghanistan’s foreign-currency reserves. Sanctions regimes should be amended to facilitate non-humanitarian aid, the recovery of the country’s banking system, and the operations of Afghanistan’s central bank.

None of this implies full normalization of diplomatic relations. But it does require recognizing the simple fact that no credible alternative to the Taliban exists. […]

After two decades of war in Afghanistan, the international community must now unite to win a fragile peace. That means ending an economic blockade that is violating vulnerable Afghans’ human rights no less than the edicts of armed religious zealots are. Läs artikel

Protester har förekommit på flera håll av olika skäl under många år i Kazakstan.

Men två saker överraskar i utvecklingen den senaste veckan: att upproret plötsligt sker överallt i det gigantiska landet – och att president Tokajev har vänt sig till Ryssland för militär hjälp mot den egna befolkningen.

– Det går helt emot Kazakstans och Tokajevs egen politik de senaste 30 åren, säger Johan Engvall på FOI. […]

President Tokajevs svar var att vända sig till Ryssland och den ryskledda säkerhetsstyrkan CSTO, ett samarbete mellan sex forna Sovjetstater.

På torsdagen rapporteras fallskärmssoldater från CSTO ha landsatts i Kazakstan.

Att Tokajev vänder sig till Ryssland för militär hjälp mot Kazakstans egen befolkning är inget mindre än häpnadsväckande, eftersom det går helt emot Kazakstans utrikespolitiska linje de senaste 30 åren, enligt Johan Engvall. CSTO är dessutom tänkt att användas mot yttre fiender, inte mot ländernas egna invånare.

– Det visar hur desperat Tokajev är, den egna repressiva kapaciteten räcker inte till. Läs artikel

A Russia-led security bloc has agreed to intervene in Kazakhstan’s spiraling unrest, the first time in the organization’s 30-year history that it has done so.

The Collective Security Treaty Organization (CSTO) acceded to a request by Kazakhstan President Kassym-Jomart Tokayev on January 5 to send military assistance, which he said was needed ”to help Kazakhstan overcome this terrorist threat.”

A few hours later Armenian Prime Minister Nikol Pashinyan – the current chair of the CSTO’s Collective Security Council – announced that the organization had agreed.

“In light of the threats to national security and sovereignty to the Republic of Kazakhstan, including from external interference,” the CSTO agreed to send the organization’s collective peacekeeping forces to Kazakhstan “for a limited period of time with the aim of stabilizing and normalizing the situation,” Pashinyan wrote in a Facebook post.[…]

The CSTO is effectively led by Russia; its other member states are Armenia, Belarus, Kazakhstan, Kyrgyzstan, and Tajikistan. Article 4 of its charter states that: “In the case of aggression (an armed attack threatening safety, stability, territorial integrity and sovereignty) against any Member States, all other Member States at request of this Member State shall immediately provide the latter with the necessary aid, including military.” In his statement, Pashinyan said the CSTO forces were being sent under the provisions of Article 4.

There is no indication that the popular unrest in Kazakhstan has any external origin – it began over fuel prices in the far west of the country before quickly spreading nationwide – but that is the line that Kazakhstan’s beleaguered authorities have been pushing. ”Kazakhstan is facing armed aggression from terrorist groups trained outside of the country,” its Ministry of Foreign Affairs said in a statement early in the morning (local time) January 6. Läs artikel

[…] I motsetning til etter andre verdenskrig ble få nye institusjoner etablert. Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa (KSSE), senere OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) var unntaket som dessverre ikke lyktes med å løse politiske konflikter med fredelige midler. De eksisterende institusjonene fra avslutningen av andre verdenskrig ble heller ikke reformert. De siste 30 år er ikke preget av gjensidig respekt og involvering.

De er i større grad preget av vestlig alenegang, amerikansk hybris og ikke minst hevngjerrighet etter terrorangrepet 11 september 2001.

Hva så med involverende prosesser? Tross det ambisiøse formålet fremstår heller ikke Nato-Russland rådet som et involverende forum for dialog og felles beslutninger om Europeisk sikkerhet. Tvert om tar Nato avgjørelsene på forhånd, i rådsmøtene kritiserer landene nærmest rituelt Russland, for deretter å prøve og overbevise om at Natos beslutninger er gode og må aksepteres.

Hvilket selvsagt snarere oppleves som en ydmykende kanossagang enn dialog og fellesskap. […]

Avslutningen i Afghanistan bør være enda en påminnelse om at hybris og selvrettferdig harme gjør det enkelt å starte kriger og beslutte intervensjoner, men enda vanskeligere å avslutte dem slik at det gir stabilitet og varig fred.

Det er også i denne sammenhengen på sin plass å minne om Hans Majestet Kongens refleksjon i nyttårstalen 2021; «Lar vi oss berøre, påvirker det måten vi tenker og handler på. Det er avgjørende at vi tar oss tid og bryet med å lytte til andres opplevelser. Med ønske om å forstå. Både i våre nære forhold og i store fellesskap.» Läs artikel

Den europeiska säkerhetsordningen är inte förhandlingsbar. I Sverige är det vi själva som bestämmer över vår utrikes- och säkerhetspolitik och vilka vi väljer att samarbeta med.

Mot bakgrund av utvecklingen i och omkring Ukraina och försämringen av det säkerhetspolitiska läget i vårt närområde har jag precis talat med Finlands president Niinistö och kommer att föra samtal med Nato:s generalsekreterare Stoltenberg. Regeringen för också dialog med den amerikanska administrationen.

Internationell rätt måste respekteras och efterföljas. Detta inkluderar varje stats rätt att självständigt göra egna säkerhetspolitiska vägval. Läs uttalandet

Finland skal kjøpe 64 kampfly fra amerikanske Lockheed Martin og anslår den gjennomsnittlige prisen per fly til 1,3 milliarder kroner.

– Norge burde aldri ha valgt F-35, sier Rødts partileder Bjørnar Moxnes, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– WikiLeaks-dokumenter avslører at USA utsatte Norge for massiv hemmelig påvirkning for å fremtvinge valget av det amerikanske kampflyet F-35, det dyreste skattefinansierte innkjøpet i norsk historie, påpeker Moxnes. […]

F-35-prosjektet har for øvrig vært bra for norsk forsvarsindustri, mener Tybring-Gjedde, som viser til at Kongsberg Gruppen alene har fått kontrakter for milliarder.

– Utviklingen og salg av Joint Strike Missile er en økonomisk og teknologisk suksesshistorie som ikke ville vært mulig uten at Norge tok en tidlig beslutning om å delta som partner i utviklingen av kampflyet, sier han.

Ingrid Fiskaa, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for SV, er ikke enig.

– Prosjektet er blitt en kostnadsbombe, og løftene om gjenkjøp og massive fordeler for norsk industri er langt fra oppfylt. Stortingsflertallet har gang på gang sett bort fra dette. Det risikerer vi å betale prisen for framover, sier hun.

SV oppfordrer regjeringen til å undersøke om det fortsatt er mulig å få ned prisen for flyene som ennå ikke er levert og vil også ha nye anslag over hvor mye det faktisk koster å holde de nye kampflyene i lufta. Läs artikel

Japan og Australia signerte torsdag en samarbeidsavtale om sikkerhet og forsvar. Avtalen vil bidra til å ivareta stabiliteten i regionen, er budskapet.

Australias statsminister Scott Morrison nevnte ikke Kina direkte i en uttalelse i forkant av signeringen, men avtalen ses på som et steg australierne og japanerne tar for å gi uttrykk for bekymring over Kinas militære opprustning.

Morrison kalte – før torsdagens nettmøte med Japans statsminister Fumio Kishida – avtalen for en milepæl og ”et uttrykk for de to landenes forpliktelse til samarbeid i møte med de felles strategiske sikkerhetsutfordringene vi står overfor”. Videre sa Morrison at de to vil bidra til et ”sikkert og trygt” indopasifisk område.

Japan og Australia har sammen med USA og India alliert seg i møte med Kinas økende innflytelse i hele Asia, inkludert mot sentrale internasjonale sjøruter. Senioranalytiker Ali Wyne ved Eurasia Group sier at avtalen kan gjøre det enklere for Japan og Australia å ta del i militærøvelser i Japan sammen med USA. Läs artikel