Direkte Arendalsuka: Forsvarets utvikling, parat.com

Har vi et tilstrekkelig godt forsvar til å møte dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer?

Se forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i samtale med stortingsrepresentantene Hårek Elvenes (H)Christian Tybring-Gjedde (FrP) og Ingrid Fiskaa (SV). […]

– Det er helt unødvendig å snakke om Forsvaret og vår evne til å forsvare oss, uten å være pro-NATO og pro-USA. Når det gjelder budsjett bør det være behovet som styrer, ikke enkelte politiske beslutninger. Forsvaret må alltid har penger, sier Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde.

I tillegg mener Tybring-Gjedde at man bør gjeninnføre obligatorisk verneplikt i Norge.

– Jeg mener vi må ha obligatorisk verneplikt i Norge. Selv var jeg 15 måneder inne i Militærpolitiet, og lærte masse av dette. Det skaper et samhold i samfunnet med slike ordninger, noe vi også ser i Ukraina, sier Tybring-Gjedde (Frp). […]

Uten folk kan vi ikke drifte de systemene vi har kjøpt inn, mener Ingrid Fiskaa (SV).

– Det har ikke vært lyttet nok til de som jobber i Forsvaret. Paradoksalt nok er jeg enig i uttalelser fra USA om at Norge må ta større ansvar for sikkerheten sin selv. Hva ligger frem i tid? Nå må vi puste med magen og heller velge å ikke gjennomføre store investeringer som kan lede til budsjettoverskridelser og heller satse på bemanning, mener Fiskaa. Läs artikel

Kaikkonen: Finland is already compatible with Nato – “just plug it in”, internationalaffairs.co

“The Nato compatibility we’ve developed for a long time is now showing its benefits. We’re now fully compatible with Nato. We satisfy the membership criteria of Nato. All you need to do is plug it in, I guess you could say,” he stated in his remarks at the opening of the 240th National Defence Course in the House of the Estates in Helsinki on Monday.

Finland, he estimated, could in the best case officially join the defence alliance at the end of this year, strengthening defences across the alliance with its defence capabilities and ability to withstand crises.

Kaikkonen outlined that the membership would see the country join the integrated air and missile defence system of the alliance, participate more comprehensively in civil preparedness co-operation, and engage in both deeper intelligence co-operation and closer exchange of aerial and maritime awareness information. Läs artikel

P 4 ansvarar för utbildningsstödet till Ukraina, forsvarsmakten.se

Planeringen pågår för fullt i armén och om några veckor är de svenska instruktörerna på plats i Storbritannien. I oktober börjar de första ukrainarna att utbildas i bland annat vapenhantering och sjukvård.
– Ju fler ukrainare som kan strida för sitt land, desto starkare blir deras armé, säger arméchef Karl Engelbrektson.

Sedan i början av juli utbildar brittiska armén ukrainska medborgare i Storbritannien för att kunna försvara Ukraina mot den ryska invasionen. Utbildningen sker vid ett antal brittiska träningsanläggningar, där de får grundläggande militär utbildning. […]

Arméstaben arbetar nu med de konkreta detaljerna kring genomförandet tillsammans med det arméförband, Skaraborgs regemente P 4 i Skövde, som har det sammanhållande ansvaret för utbildningsuppdraget. Därifrån kommer en betydande del av de instruktörer som behövs för att genomföra utbildningsuppdraget komma, kompletterat från andra arméförband. Läs pressmeddelande

Henry Kissinger Is Worried About ‘Disequilibrium’, wsj.com

The 99-year-old former secretary of state has just published a book on leadership and sees a dangerous lack of strategic purpose in U.S. foreign policy. […]

“In my thinking, equilibrium has two components,” he tells me. “A kind of balance of power, with an acceptance of the legitimacy of sometimes opposing values. Because if you believe that the final outcome of your effort has to be the imposition of your values, then I think equilibrium is not possible.”[…]

“I think that the current period has a great trouble defining a direction,” Mr. Kissinger says. “It’s very responsive to the emotion of the moment.” Americans resist separating the idea of diplomacy from that of “personal relationships with the adversary.” They tend to view negotiations, he tells me, in missionary rather than psychological terms, seeking to convert or condemn their interlocutors rather than to penetrate their thinking. […]

Mr. Kissinger sees today’s world as verging on a dangerous disequilibrium. “We are at the edge of war with Russia and China on issues which we partly created, without any concept of how this is going to end or what it’s supposed to lead to,” he says. Could the U.S. manage the two adversaries by triangulating between them, as during the Nixon years? He offers no simple prescription. “You can’t just now say we’re going to split them off and turn them against each other. All you can do is not to accelerate the tensions and to create options, and for that you have to have some purpose.” […]

The policy that was carried out by both parties has produced and allowed the progress of Taiwan into an autonomous democratic entity and has preserved peace between China and the U.S. for 50 years,” he says. “One should be very careful, therefore, in measures that seem to change the basic structure.[…]

He sees no choice but to take Vladimir Putin’s stated security concerns seriously and believes that it was a mistake for NATO to signal to Ukraine that it might eventually join the alliance: “I thought that Poland—all the traditional Western countries that have been part of Western history—were logical members of NATO,” he says. But Ukraine, in his view, is a collection of territories once appended to Russia, which Russians see as their own, even though “some Ukrainians” do not. Stability would be better served by its acting as a buffer between Russia and the West: “I was in favor of the full independence of Ukraine, but I thought its best role was something like Finland. Artikel bakom betalvägg

 

Joe Biden’s Opportunity in Afghanistan, nationalinterest.org

Adam Lammon, Executive Editor at the National Interest and Fellow in Middle East Studies at the Center for the National Interest

President Joe Biden is not to blame for all of America’s blunders in Afghanistan, but he could help decide whether we learn from them. We may not discover the conclusions of Congress’ independent Afghanistan War Commission until 2025, but we have an overabundance of damning revelations by the Special Inspector General for Afghanistan Reconstruction (SIGAR), not to mention accusations of intelligence failures, interagency finger-pointing and distrust, and policy inertia within America’s national security institutions, to sort through. By taking charge of such an autopsy, the Biden administration can deftly redirect criticism from how America’s war in Afghanistan ended to what really matters: how the United States squandered twenty years, $2.31 trillion, and nearly 2,500 American lives on what General Mark Milley, chairman of the Joint Chiefs of Staff, ultimately dubbed a “strategic defeat.”[…]

While pursuing accountability in America, Biden must also course correct his policy toward Afghanistan. For the past year, the Biden administration has been holding $7 billion of the Afghan central bank’s reserves hostage in an attempt to coerce the Taliban into liberalizing. Yet this U.S. effort to change the group’s behavior has failed. Meanwhile, the United Nations’ acting secretary-general’s special representative for Afghanistan assessed that, over the past year, the Afghan economy has contracted by 30-40 percent and unemployment has nearly tripled. 97 percent of Afghans could be living in poverty by the end of the year. The Afghan people—many of whom came to support the Taliban after two decades of war—must not be made to suffer for the Taliban’s crimes.[…]

In contrast to ISIS-K, the Taliban is an entity the United States can tolerate. This is true even after the CIA tracked down and assassinated Al Qaeda leader Ayman al-Zawahiri in a Taliban safehouse in Kabul. After the United States located and killed Osama bin Laden in Pakistan in 2011, Obama administration officials chose to sustain their partnership with Islamabad despite acknowledging that U.S.-Pakistani ties were “complicated.” The same can be true of U.S. relations with the Taliban. The precision strike on Zawahiri was exceptional—not only for the fact that no civilians were harmed but also in that the Al Qaeda leader was so oblivious to the threat to his life. Al Qaeda’s next leader will be less likely to unwind alone on his balcony. Läs artikel

Rekordmånga nya medlemmar i Ekenäsnejdens reservister: ”Världsläget har gjort att folk fått upp ögonen för vår verksamhet”, svenska.yle.fi

Det är populärt att gå med i en reservistförening. Redan nu, i augusti, har Ekenäsnejdens reservister fått dubbelt så många nya medlemmar jämfört med hela fjolåret.

– Sedan februari har vi sett en väldigt stort förändring i intresset för vår verksamhet, säger Mikael Bäckman, ordförande för Ekenäsnejdens reservister.

Han hänvisar bland annat till nationella och nyländska siffror, men också i Ekenäs med omnejd har intresset varit rekordstort.

– I Ekenäs brukar vi ha runt tio ansökningar på årsnivå, men redan nu har vi över tjugo och flera intresserade som ännu inte skickat in sin ansökan, säger Mikael Bäckman.

– Min personliga åsikt är att det är världsläget som har gjort att folk fått upp ögonen för vår verksamhet, tillägger han.

Alla som utfört sin militärtjänstgöring blir automatiskt en del av reserven. Dit hör du tills du fyllt 50 eller 60 år och kan bli kallad till repetitionsövningar som arrangeras av Försvarsmakten. En reservist är en person som ansökt om och blivit medlem i en reservistorganisation. I Ekenäsnejdens reservister kan alla 18 år fyllda finska medborgare ansöka om medlemskap. Ansökningskriterierna varierar.

– Vissa föreningar kräver att man också ska vara en del av reserven.

Det som däremot är gemensamt för alla reservistföreningar är att de fungerar som stödfunktion på frivillig basis. Det som många reservister i Ekenäsnejden sysslar med är skytte. Föreningen ordnar övningar på skyttebanan i Baggby. Läs artikel

Indien firar idag

Mats Björkenfeldt

Indien firar idag sin 75 självständighetsdag, till minne av befrielsen från Storbritannien 1947. Samtidigt som den indiske diplomaten Rajiv Dogra publicerat boken War Time: The World in Danger (2022).

Här två längre citat, som målar upp en mörk framtid:

” Instead, many clashes may take place within Europe. After the failure, or near failure, of communism, capitalism and liberalism, the world’s new mantra of ‘ism’ will be authoritarianism and nationalism. The big wars of the future are more likely to have roots in ‘clash of egos’ rather than in ‘clash of civilizations’. The future conflicts will also be fought over bread-and-butter issues like climate change, transnational rivers, freedom of seas, trade and epidemics. China will fight one or possibly two major wars before 2035. The first of these could involve either Taiwan or India. If the result of the first war favours China, the second could soon follow. A prolonged conflict may see other countries joining in. A major US–China war may take place before 2035.

Läs mer

Russia sanctions are spurring the new Silk Road, responsiblestatecraft.org

James M. Dorsey, senior fellow at the S. Rajaratnam School of International Studies at Singapore’s Nanyang Technological University

When Russia invaded Ukraine, it took itself off the map of Eurasian transport corridors linking China and Europe. At the same time, it breathed new life into moribund routes that would allow goods to travel across the Eurasian landmass without traversing Russia. It also opened the door to greater Russian connectivity with the Middle East and South and Southeast Asia.

Next month’s summit of the Shanghai Cooperation Organisation (SCO) in the Uzbek ancient Silk Road trading hub of Samarkand could provide a lynchpin for alternative routes.

The SCO, which groups China, Russia, India, Pakistan, Kyrgyzstan, Uzbekistan, Kazakhstan, and Tajikistan, is certain to set the scene for an expansion into the Middle East as well as agreement on the construction of a crucial Central Asian railroad. […]

When Russia invaded Ukraine, it took itself off the map of Eurasian transport corridors linking China and Europe. At the same time, it breathed new life into moribund routes that would allow goods to travel across the Eurasian landmass without traversing Russia. It also opened the door to greater Russian connectivity with the Middle East and South and Southeast Asia.

Next month’s summit of the Shanghai Cooperation Organisation (SCO) in the Uzbek ancient Silk Road trading hub of Samarkand could provide a lynchpin for alternative routes.

The SCO, which groups China, Russia, India, Pakistan, Kyrgyzstan, Uzbekistan, Kazakhstan, and Tajikistan, is certain to set the scene for an expansion into the Middle East as well as agreement on the construction of a crucial Central Asian railroad. Läs artikel

USAs hodebry i nordområdene, dn.no

Andreas Østhagen, Fulbright-stipendiat ved Harvard University & Wilson Center og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt

Arktis i USA blir enten brukt som et symbol for de stadig mer tydelige effektene av global oppvarming, eller som et påskudd for å snakke om Kina. Dette har hindret USA å se det større bildet av geopolitikk utenfor stuedøren. Men det er også en mulighet for Norge og det norske «nordområdediplomatiet».

Den første utfordringen for USA i nord gjelder den amerikanske delen av Arktis, dvs. Alaska. USAs største stat, ofte glemt av «the lower 48», har sikkerhetsutfordringer som er av både lokal og nasjonal interesse. […]

Hvis direkte konflikt mellom et Nato-land og Russland bryter ut lenger sør, vil konflikten sannsynligvis raskt spre seg til det europeiske Arktis. Dette er på grunn av de russiske atomubåtene som er stasjonert på Kolahalvøya. Dette er heller ikke nytt, men en gjentagelse av scenarioet Norge fryktet under Den kalde krigen.

USA har derfor i økende grad engasjert seg i «arktiske sikkerhetsoperasjoner» og øvelser i Nord-Atlanteren og Norge. USA andre flåte med ansvar for Nord-Atlanteren og Russland ble «reaktivert» i 2018. Samme år ble USS Harry S. Truman det første hangarskipet som seilte over polarsirkelen siden slutten av Den kalde krigen. B1-bombefly, ubåter av Seawolf-klassen og amerikanske marinesoldater har alle i økende grad vært aktive i våre nordområder som del av enten militærøvelser eller som «roterende styrker».

Dette kommer ikke bare fordi de nordiske landene ber om hjelp til å avskrekke og overvåke Russland. Disse handlingene er også i USAs egeninteresse: styrkene som kommer fra den russiske Nordflåten utgjør en trussel for den amerikanske østkysten. […]

Utfordringen ligger i at når USAs politiske apparat først engasjerer seg i et tema blir både handlingene og ordene store. Norge er ikke tjent med om den økte oppmerksomheten gitt til nordområdene leder til hissig retorikk og økt spenning. Samtidig er USAs nordområdeinteresse en utmerket mulighet for norske diplomater til å sette Norge på kartet og fremme våre interesser. Läs artikel

Stänga Östersjön för Ryssland med svenska insatser

Utgivarna

Inför ett troligt svenskt och finskt Nato-medlemskap pågår nu en intensiv diskussion om hur vårt försvar skall användas, men inte för vårt eget försvar utan för att anpassa det  till andra länders militära strategier.

Finland, som deklarerat att man även vid ett Nato-medlemskap kommer att vara inriktat på det egna landets försvar, kommer kanske nu under trycket från Nato att tvingas rucka ordentligt på den doktrinen.

Estlands försvarsminister Hanno Pevkur har meddelat att Finland och Estland kommit överens om att länderna som Natomedlemmar ska integrera bland annat sina kustförsvar.  Enligt Pevkur har en preliminär överenskommelse nåtts med finska försvarsministern Antti Kaikkonen.

Pevkur understryker att räckvidden för en ny missil, israeliska Blue Spear, som landet i höstas beslutade att skaffa för att bekämpa marina mål, är 290 kilometer. Estländarna kan då rikta sin missileld exakt var som helst mot den finska kusten i Finska viken.

Sjövärnsmissilen (MTO 85M), som förvärvats av den finska marinen, har en räckvidd på över 100 kilometer och är utrustad med en radarsökare. Finländarna kan fokusera sin eld mot Estlands norra kust.

Läs mer

Droner i Ukrainakrigen, stratagem.no

Knut Roar Wiig

Ukraina er blitt et live test- og innovasjonsområde for både nye typer droner og for nye typer taktikker og strategier knyttet til hvordan droner kan brukes i en moderne fullskala krig mot en teknologisk avansert motstander. Denne innovasjon-, test-, og læringsprosessen viser med all tydelighet hvor viktige og effektive droner vil være i fremtidige kriger.

Ordet drone har blitt et paraplybegrep for alle ubemannede luftsystemer. Dette kan bety små kommersielt tilgjengelige DJI-droner laget i Kina, som kan kjøpes hos de større elektronikkjedene av deg og meg, til mye større UAVer som for eksempel amerikanske Global Hawk, en drone på størrelse med et fly som brukes til overvåking og med rekkevidde på rundt 22000 km. Men det betyr også små prototypelignende droner der man i realiteten bruker de delene man har, vel vitende om at levetiden på dronen blir kort enten fordi produktet faller ned eller fordi man vet motstanderen i løpet av kort tid vil fjerne dronen fra luften. Läs artikel

Mens Ukraine jubler over milliarder, frygter danske eksperter konsekvenserne, nyheder.tv2.dk

Det danske forsvar er i forvejen hårdt presset og risikerer at stå svækket tilbage efter Ukraine-hjælp, lyder advarslen.

Danmark har med sine nyligt annoncerede 820 millioner kroner i alt støttet Ukraine med over tre milliarder siden krigens begyndelse 24. februar. Og selvom de færreste eksperter vil påstå, at hjælpen til Ukraine er en dårlig idé, advarer flere af dem nu mod at sende flere store summer østpå. I hvert fald hvis støtten sker på bekostning af Forsvaret herhjemme.

Det danske forsvar er nemlig efterhånden nede at skrabe bunden, og vi risikerer, at det ikke kan forsvare Danmark, hvis det skulle komme dertil.

Sådan lyder det blandt andet fra Torben Ørting Jørgensen, formand i foreningen Folk & Sikkerhed og tidligere kontreadmiral. Läs artikel