Norge sitter på en formidabel, men ubenyttet forsvarsressurs: titusenvis av menn og kvinner med militær erfaring. Dette er personer som har gjennomført førstegangstjeneste, befalsskole og krigsskole – og som fortsatt har motivasjon, kompetanse og vilje til å bidra. Hvorfor organiserer vi dem ikke?
Dagens sikkerhetssituasjon gjør dette mer aktuelt enn noen gang. Krigen i Ukraina har avslørt at storstilte bakkekrigshandlinger i Europa ikke tilhører historien.
Russland viser med all tydelighet vilje og evne til å bruke militærmakt mot sine naboland – og demonstrerer samtidig et utholdenhetsnivå og en mobiliseringsevne som vestlige demokratier i liten grad matcher. Dette bør være et alvorlig varsku, også for oss i Norge.
Samtidig har krigen vist hvor avgjørende det er med bred folkelig mobilisering og lokal forsvarsvilje.
Ukraina har lykkes i å stå imot en militær overmakt nettopp fordi store deler av befolkningen ble aktivisert – både gjennom offisielle strukturer og frivillige innsatsgrupper. De har forstått at nasjonalt forsvar ikke kan overlates utelukkende til profesjonelle styrker. […]
Da snakker vi om et Norge med betydelig høyere beredskap, med kanskje 500.000 mobiliserbare, ikke bare 70.000 som i dag. Vårt naboland, og nå Nato-allierte, Finland kan totalt mobilisere cirka en million. Befolkningen i Finland er omtrent på størrelse med den norske, så dette burde være gjennomførbart. Läs artikel