Brødrene Eirik Kristoffersen (forsvarssjef) og Frode Kristoffersen (generalmajor i NATO) – skisserer i den nye boka «Beredt. Forsvarsevne og motstandskraft» et realistisk og skremmende scenario der Russland kan invadere deler av Norge, spesielt Finnmark, som del av et utvidet bastionforsvar rundt Kolahalvøya.
Slik sikkerhetssituasjonen i Europa har utviklet seg kan de to militærbrødre ikke beskyldes verken for overdrivelser eller krigshissing. Deres felles bok er en seriøs drøfting av en «førkrigsfase» med krav til beredskap og oppbygging av forsvaret. Vi vet alle at det er langt igjen før vi kan si oss trygge. […]
At dette er en vanskelig sak for regjeringen er åpenbart. Både forsvarssjef og forsvarsminister er nesten påfallende samstemte ute med ytringer om «den norske deltakelsen er helt normal mellom allierte og ikke endrer norsk nei til atomvåpen». […]
«Steadfast Noon» innebærer nye taktiske atomvåpen. Det dreier seg om bomben B61-12 med regulerbar sprengstyrke fra 0,3 til 50 kilotonn. Bomben veier kun 320–325 kg, den er 3,6 meter lang og kun 32 cm i diameter. Den er utstyrt med GPS og kan glidefly fra stor høyde 10–30 km mot målet med stor presisjon. B61-12 kan slå ut overflateinstallasjoner på Kola – men neppe ubåtbunkerne. […]
Dermed er vi rett opp i det norske dilemma, illustrert ved den NATO-funksjonen som heter SNOWCAT (Support of Nuclear Operations With Conventional Air Tactics). Det betyr at konvensjonelle fly integreres operativt ved utførelsen av atomoppdrag, ikke ved at de har atomvåpen inne i flyet, men konvensjonelle våpen og skal bane vei for atomflyene. […]
Vi bryterkort og godt med en viktig forutsetning for bruk av paragraf 5. Dette i motsetning til Danmark, Sverige og Finland som alle er SNOWCAT-land. For Norge er det er vanskelig å forsvare et unntak fordi det forutsetter at alle andre må ta belastningene med atom-paraplyen og Paragraf 5, mens vi viker unna. I «Steadfast Noon» utførte våre F-35 kun begrensede støttefunksjoner og ikke som integrert partner. […]
Igjen har vi ikke stort manøvreringsrom, fordi viktige flyplasser i Nord-Sverige (Luleå/Kallax) og Rovaniemi er i ferd med å få slike roller. Resultatet kan bli at viktige deler av allierte flystyrker vil unngå Nord-Norge fordi vi ikke oppfyller paragraf 3 i NATO-avtalen om å gjøre de nødvendige forberedende tiltak til at vi kan få støtte etter paragraf 5. Det svekker selvsagt forsvaret av Nord-Norge spesielt. Läs artikel