[…] Slik jeg ser det, er det avgjørende spørsmålet hvilken hær vi trenger – den teknologiske og profesjonelle, som er så å si uten reserver, eller en hær som kan utvides/forsterkes av et mobiliseringstillegg, altså en reserve, som kan dekke tomrom og erstatte tap. Vi er tilbake til den klassiske debatten om den store eller den lille hær. Den «diesen-ske» (Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, red. anm.) tilnærming til dette synes å være den gjeldende: Vi trenger ikke sidrumpet ryggsekkforsvar. Teknologi og profesjonalitet er mantraene, for det gir kampkraft, som er et annet mantra. Det kan imidlertid se ut for at denne tilnærming kan bli trumfet av den sikkerhetspolitiske utvikling, som får flere og flere til å spørre om ikke Norge etter hvert bør få en hær som kan forsvare landet. Da må Hæren kunne utvides, den må ha en reserve. […]
Den gamle utdanningsordningen hadde en del verdier i seg som dessverre lett blir oversett. Den virket i en tid da verneplikt ble sett på både som en plikt og en rett. Verneplikten var alminnelig, i ordets egentlige betydning. Det ble rekruttert bredt til befalsutdanning gjennom opptak til befalsskoler og sersjantkurs. Det ble informert om både befalsskole og sersjantkurs på sesjon. Sersjantkursene ble i tillegg annonsert for alle rekrutter på rekruttskolene, og det var stor konkurranse om plassene. Läs artikel