Länkar

[…] Øvelsesaktiviteten varer fra 2. til 18. mars. Selve feltøvelsen, hoveddelen av øvelsen, foregår fra 12. til 18. mars. Allerede i januar 2020 blir det synlig aktivitet enkelte steder i landet, ettersom en del av de allierte deltakerne kommer til Norge for å forberede seg til øvelsen. Øvelsen i 2020 ser ut til å bli den største av Cold Response-øvelsene som til nå er gjennomført. Målene med øvelsen Norge er ledende innen vintertjeneste i NATO og har lang erfaring innen vinterfeltet. Det er derfor naturlig at Norge er vertskap for denne typen øvelser. Øvelsen skal sikre egne og alliertes evne til å gjennomføre flernasjonale fellesoperasjoner i et miljø som er preget av høyintensitets strid under krevende vinterforhold. En annen viktig del av øvelsen er å trene de store amfibiske kapasitetene. Dette betyr at man øver på å beherske overgangen mellom kyst og land. Dette kan for eksempel skje ved at militære sjøstyrker tar seg til land med landgangsfartøyer og helikoptre for å angripe et mål. […]

Cold Response er en norsk-ledet vinterøvelse hvor NATO-allierte og partnerland er invitert til å delta. Så langt er det bekreftet at styrker fra USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Belgia, Danmark, Latvia, Finland og Sverige deltar, i tillegg til styrker fra Norge. I overkant av 19 000 soldater vil delta på øvelsen. Det endelige antallet deltakere, og hvilke land som stiller, vil kunne endres noe fram mot øvelsen. Det vil komme mer informasjon om dette på denne nettsiden når øvelsen nærmer seg. Cold Response, som ledes av Forsvarets operative hovedkvarter, har blitt gjennomført annethvert år siden 2006. I oddetallsår gjennomfører Forsvaret en mindre vinterøvelse. Totalforsvaret Som en del av øvelsen vil Forsvaret i samarbeid med sivile aktører ta imot allierte styrker innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Dette fordi vår evne til å kunne ta imot allierte forsterkninger er essensiell for at vi skal kunne forsvare Norge i en krisesituasjon. Läs artikel

Dette er en oversikt over utenlandsk militær virksomhet i Norge på grunnlag av hva som er funnet i aviser og tidsskrifter. Derfor kan den utenlandske militære aktiviteten være større enn hva som her beskrives.

Stortinget vedtok på slutten av 1970-tallet at USA kunne få lagre materiell for en brigadestyrke av US Marine Corps i Trøndelag. Pr. 2019 lagres det etter opplysninger i aviser tungt materiell for 16000 soldater som betyr det samme som en motorisert infanteridivisjon i andre land. Styrken kan kjempe i tretti døgn uten etterforsyninger.

Det er bygd fem fjellhaller for materiell og forsyninger, tre haller for ammunisjon, en dypvannskai for de amerikanske forsyningsskipene og et teknisk verksted. Om drivstoffanlegg er intet opplyst. Hvem som har dekket anleggskostnadene er ikke oppgitt, vedlikeholdskostnadene under lagringen deles likt mellom Norge og USA som til stadighet erstatter eldre materiell med nytt.  […]

I januar 2019 kom tre hundre soldater i tynne bomullsuniformer og med ørkenstøvler på beina til Værnes med kuldegrader.  Regjeringen Solberg hadde invitert styrken til å drive trening i Trøndelag i tre måneder, for at den skal bli erstattet av en ny gruppe USMC. Regjeringen kaller dette for ‘rotasjon’ en latterlig bortforklaring av fast stasjonering.  […]

Etter hvert er det lekket ut at på grunn av det store hemmeligholdet av F-35 som Norge kjøper, skal det stasjoneres omkring to hundre amerikanske tjenestemenn på Ørland Flystasjon for på ivareta de særskilte sikkerhetsbehov som F-35 krever av amerikanerne. På Evenes Flystasjon skal det til en hver tid stå fire F-35 for avskjæringsoppdrag. Hvor mange amerikanere som skal stasjoneres der på grunn av sikkerhet er ikke kjent. […]

Som for F-35 og sikkerheten, er det omsider blitt kjent at det ombord på de nye maritime rekognoseringsflyene P-8 befinner seg en eller flere sensorer som ene og alene betjenes av amerikansk personell. Selv om amerikanerne naturlig nok må bli en del av mannskapet på flyet, vil nordmenn ikke få adgang til den amerikanske enklaven der. Hva de hemmelige amerikanske sensorene oppfatter av informasjon skal heller ikke bli kjent for norske myndigheter, fordi de innsamlede data skal sendes direkte til USA.

Hvor stor den amerikanske personellstyrken blir der P-8 skal stasjoneres er ukjent. Läs artikel

Donald Trump vil utvide NATOs ansvarsområde til også å omfatte Midtøsten. Det er en særdeles dårlig idé. […]

Forslaget om å utvide NATO til også å omfatte land i Midtøsten, har mildt sagt møtt liten forståelse i NATOs europeiske medlemsland. Nå har riktignok Det hvite hus drevet brannslokking ved å forsikre at presidenten aldri har ment å utvide alliansen med nye, fulle medlemsland i Midtøsten.

Hva Trump egentlig mener, er derfor uklart også denne gang. Men han har faktisk foreslått at NATO skal endre navn til NATO-ME, NATO-Middle East. («For et vakkert navn! Jeg er flink med navn, ikke sant», har Trump tvitret.) Forslaget er også helt i tråd med hans oppfatning av NATO som avleggs, og med behov for nye og utvidede oppgaver.[…]

En innsats fra NATOs side forutsetter at noen av alliansens 29 medlemsland stiller kapasiteter og mannskap til disposisjon for spesielle oppgaver. NATOs etablerte strategi og ledelse er innrettet på forsvar av eget territorium. Det betyr ikke at alliansen ikke har prøvd seg utenfor sitt eget område. Men det har aldri vært særlig vellykket, enten det har skjedd under egen kommando eller under ledelse av USA. […]

Siden har NATO-land vært involvert i Irak, Afghanistan og Libya. Iblant under egen NATO-kommando, eller under ledelse av USA i koalisjon som «villig alliert». Det har ikke vært noen suksess. I Afghanistan har USA kriget med NATO-støtte i snart to tiår, uten noen utsikt til fred. Libya ble bombet sønder og sammen av NATO-fly. Läs artikel

I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret fokuseres det blant annet på materiell, lokalisering, våpengrenenes balansering og hvilke forsvarskonsept som skal legges til grunn. Dette er å begynne i feil ende. All debatt om Forsvaret må starte med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som inneholder statens overordnede målsetning og hvordan de samlede maktmidler er tenkt brukt for å oppnå dette. […]

Med et NATO som knaker i grunnvollene, en gjenåpning av rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina, og et Arktis som en rekke aktører viser interesse for, er det på tide at Norge tenker strategisk. Vårt førstelinjeforsvar er en grunnleggende tro på en internasjonal stabil rettsorden. Denne utfordres derimot av blant annet Russland. Sikkerhetsgarantisten er fortsatt NATO og vi skal ikke tvile på alliansen. Det kan dog være realistisk å anta noen utfordringer med konsensus og fokus i en tilkneppet situasjon. Flåseriet om å holde ut til allierte kommer gir liten strategisk troverdighet når man ser spennet fra krise, via krig, fredsforhandlinger og tilbakeføring. Skal vi lykkes med det siste må vi være veldig bevisste på hvordan vi innretter oss for å unngå krig, for å kjempe i en, og holde ut lenge nok til at vi kan sikre en mest mulig fordelaktig fred. Läs artikel

— Joint military operations with the U.S.-led coalition to counter the Islamic State group have resumed after a nearly three-week pause, an Iraqi military statement said Thursday.

Meanwhile, anti-government protesters called for 1 million Iraqis to take to the streets Friday in what they said was a “last chance” for the protest movement to build on momentum gained after followers of influential Shiite cleric Muqtada al-Sadr packed up and left last week.

The pause in joint anti-ISIS operations came amid heightened tensions after a Washington-led airstrike killed a top Iranian general in Baghdad. Läs artikel

Försvarets arméstridskrafter har inte ”utvecklats i linje med riksdagens beslut” när det klubbades 2015. Därför genomför Riksrevisionen nu en granskning både av regeringens styrning och militärens agerande. En rapport ska vara klar i slutet av året.

I det senaste försvarsbeslutet i juni 2015 slog riksdagen fast att ”huvuddelen av arméförbanden ska organiseras för att kunna verka som två brigader i hög konfliktnivå mot en kvalificerad motståndare”. Snart fem år senare står det klart att det målet inte är uppfyllt.

Enligt försvarsberedningen slutrapport Värnkraft har ”det ännu inte har skett en fast organisering av krigsförbanden i två brigader”. Slutsatsen är att det ”leder till problem” att ”att agera samtidigt med två krigsdugliga brigader”. Skälet är att det saknas ”såväl fastställda målsättningar som en fast indelning.”

I december 2019 tog Riksrevisionen beslut om att inleda en förberedande granskning av hur arméstridskrafterna har utvecklas med tanke på innehållet i riksdagsbeslutet 2015. Nu är målet att lägga fram en rapport i slutet av året.

– Vi har en preliminär publicering av rapporten i december, säger Sascha Sohlman, projektledare för granskningen. Läs artikel

The reinforcements would mostly be sent to the area between Mali, Burkina Faso and Niger, Parly said in a statement. Another part would join the G5 Sahel forces.

Parly added that Chad “should soon deploy an additional battalion” within the joint force of the G5 Sahel, which brings together Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger and Chad in the three borders zone. It’s the epicenter of the fight against jihadist groups, including the Islamic State group in the Grand Sahara (ISIS-GS). […]

France already has 4,500 soldiers stationed in the Europe-sized region as part of Operation Barkhane, supporting poorly-equipped, impoverished local armies that in 2017 launched a joint anti-jihadist G5 Sahel force.
Despite the French presence and a 13,000-strong UN peacekeeping force dubbed MINUSMA in Mali, the conflict that erupted in the north of that country in 2012 has since spread to its neighbours, especially Burkina Faso and Niger. Läs artikel

Europe wants to move away from using Chinese suppliers for 5G networks, but getting there will take time.

On Wednesday, the European Union released a set of ”tools” that aim to limit the bloc’s dependence on Chinese telecom giant Huawei while boosting its domestic 5G industry. […]

The EU texts do not mention Chinese 5G equipment-maker Huawei by name. But the list of recommended actions would allow EU capitals to limit Huawei’s role in 5G networks across the Continent in coming years.

The toolbox comes one day after the U.K.’s decision to keep Huawei’s market access limited to peripheral, non-sensitive parts of 5G networks — a decision closely in line with the EU’s measures. […]

The new measures range from imposing ”audits” and regulatory checks on the telecom industry’s cybersecurity policies to having EU countries peer-review their policies.

But the attention-grabbing part is that the document calls on capitals to apply new ”restrictions — including necessary exclusions” for high-risk vendors in ”critical or sensitive” parts of 5G networks. Those parts include “core” networks that form the backbone of the internet, critical network management services and parts of the core networks that manage data traffic to base stations and antennas. Läs artikel

[…] Presidenten Mahmoud Abbas vädjade dessutom om stöd från Arabförbundets medlemmar som biföll ett totalt och enigt nej, till USA:s president Donald Trumps plan för fred mellan israeler och palestinier eftersom det inte ens uppfyller ens ett minimum av palestiniernas rättigheter och strävanden, rapporterar nyhetsbyrån AFP. Förbundets medlemmar lovar också att inte samarbeta med USA för att förverkliga planen. Den palestinske ledaren motiverar beslutet med att USA och Israel struntar i underskrivna avtal och internationell lag. Och att Trumps plan står i strid med fredsavtalet mellan israeler och palestinier som nåddes i Oslo 1993.

– Trumps avtal strider mot allt. Det är helt oacceptabelt för palestinierna och för stora delar av omvärlden, säger Said Mahmoudi. Han menar dock att det är för tidigt att dra några långtgående slutsatser kring Trumps agerande, men professor Mahmoudi ser USA:s plan för israeler och palestinier som kulmen på en oroväckande utveckling. Tidigare försökte de som bröt mot folkrätten att gömma sig, medan nu är det mer och mer accepterat att bryta mot folkrätten och sedan stolt skryta med det

– Vi ser det med Donald Trump och Israels premiärminister Benjamin Netanyahu, som struntar i att de brutit mot alla regler. Vladimir Putin gjorde detsamma med Krim och Erdoğan vid ockupationen av norra Syrien. Den negativa utvecklingen vad gäller folkrätt har vi inte sett sedan före andra världskriget, säger Said Mahmoudi. Varför sker det här nu?

– De gör det av politiska skäl på hemmaplan och varken Trump eller Netanyahu bryr sig om vad omvärlden tycker. De är mäktiga och kan komma undan med allt. Benjamin Netanyahu har en ambition att göra hela området till Israel och inrätta en liten så kallad självständig stat som under Sydafrikas apartheidtid. Det är djungelns lag som råder. Med den skillnaden att 135 stater i världen erkänt Palestina. Läs artikel

UD:s agerande i åtalet mot den tidigare Kinaambassadören Anna Lindstedt strider mot diplomatisk sedvänja och praxis och väcker frågor om UD som god arbetsgivare. Det är såvitt vi vet första gången utrikesdepartementet anmält ett sådant ärende hos Säpo och åklagare – vilket här lett till åklagarens beslut, skriver 21 tidigare ambassadörer.

Den tidigare svenska ambassadören i Peking, Anna Lindstedt, har av en åklagare vid riksenheten för säker­hetsmål i ärendet rörande den svensk-kinesiske medborgaren Gui Minhai åtalats för ”egenmäktighet vid förhandling med främmande makt” enligt brottsbalken, 19 kap, 4 paragrafen.

Åtalet vittnar om okunnighet om vilka befogenheter en ambassadör har och leder till frågor om utrikesdepartementets roll som arbetsgivare.[…]

Till saken hör att Anna Lindstedt i detta fall inte har ingått i någon förhandling med någon makt utan på basis av den kunskap och information hon har haft i detta besvärliga ärende endast försökt medverka till en lösning, som skulle innebära att Gui Minhai frigavs – ett starkt svenskt intresse. Om man även från någon kinesisk sida skulle ha tipsat om att det föreslagna mötet i Stockholm skulle kunna lösa ärendet, fanns det ingen anledning att inte pröva detta tillvägagångssätt. Läs artikel

Sven Hirdman , en av undertecknarna av artikeln ovan, har även intervjuats i Expressen om Anna Lindstedt.

The United Kingdom sent its fellow Security Council members an amended draft resolution on Libya Friday, calling for the withdrawal of mercenaries from the country, according to the text, seen by AFP.

The draft expresses the Council’s ”concern over the growing involvement of mercenaries in Libya,” despite commitments made on January 19 at an international summit in Berlin, including ”ceasing all support for and withdrawing all armed mercenary personnel.” The text also urged all member states ”not to intervene in the conflict or take measures that exacerbate the conflict.”

The U.S. ambassador to Denmark wants the Nordic country to buy more American-designed F-35 stealth fighters. […]

The Danes believed they could acquire and operate 27 F-35s — a number adequate to deploy four jets to a war zone for a year at a time every three years — for just $300 million per plane over the fleet’s whole lifetime.

But that was a hopelessly optimistic number. The Pentagon’s own internal assessment in 2016 estimated that the life-cycle cost for a single F-35 was $460 million.

The Danes also claimed that the F-35 is more heavily-armed than it actually is. “Up to six air-to-air missiles can be placed on the plane,” the experts wrote. That’s true, provided you’re talking about the stealth fighter’s external pylons. But to remain stealthy, the F-35 must carry its weapons in its internal bays. And at present, those bays can only accommodate two air-to-air missiles. […]

But more importantly, buying F-35s would make the Americans happy. “The Joint Strike Fighter is a result of America’s largest military collaborative program and has the potential for continued and long-term close military cooperation between the U.S. and several European countries in a situation where the U.S. security focus increasingly moved from Europe and the Middle East to Asia,” the experts wrote.

When it comes to the F-35 and U.S.-European defense collaboration, just one thing would make the Americans even happier. The Danes buying even more F-35s. Läs artikel