Länkar

Ett nytt regemente i Östersund finns med i Försvarsmaktens nya budgetunderlag till regeringen. Där pekas också med hela handen för var en ny artilleriutbildning bör förläggas – i Villingsberg i Karlskoga och inte Kristinehamn.

Försvarsmakten ska också börja planera för en divisionsartilleribataljon med eldrörsartilleri. Artilleriutbildningen ska förläggas till Kristinehamn/Villingsberg enligt regeringens underlag.

– Vi förordar Villingsberg som utbildningsort. Där har vi sedan tidigare övnings- och skjutfält och vi har infrastruktur på plats som vi kan utgå ifrån. Kristinehamn innebär en rad utmaningar, säger ÖB och hänvisar till att försvaret bland annat inte äger den mark som behövs där.

Jämfört med det underlag som Försvarsmakten lämnade in i november i fjol, har regeringen prioriterat något annorlunda. Framför allt handlar det om att markförband tidigareläggs. Läs artikel

President Vladimir Putin drar i gang en omfattende militærøvelse, der forsvaret skal trene på å avverge trusler fra terrorister.

Forsvarsdepartementet opplyser at øvelsen skal vare til tirsdag og at den omfatter 150.000 soldater, 27.000 militærkjøretøyer, 414 fly av ulike typer og 106 marinefartøyer.

Øvelsen involverer landstyrker som står i de sørvestlige delene av Russland, med flybårne enheter fra andre deler av landet vil også delta. Ifølge departementet skal styrkene trene på å avverge terroristtrusler i den sørvestlige del av Russland. Läs artikel

[…] Etter innmeldelsen i NATO ba forståelig nok Sovjet-Samveldets ledelse vinteren 1949 Norge om å klarlegge sin militærpolitiske hensikt med NATO-medlemskapet. Svar ble avgitt som note 5. mars 1949, der den senere mye omtalte baseerklæringen ble avgitt: I fredstid skal det i Norge ikke etableres utenlandske militære baser, ei heller skal  kjernefysiske våpen lagres. […]

Like så kom en dramatisk endring i norsk forsvarspolitikk i forsvarets langtidsplan i 2018. Fra at det militære forsvar i alle år etter annen verdenskrig skulle utgjøre en krigsforebyggende terskel mot angrep, var ordlyden plutselig endret til at forsvaret skal drive troverdig avskrekking(!!!) med basis i NATOs kollektive forsvar. Dette var den ene av to store overraskelser. Den andre kom i etterretningssjefens ugraderte orientering i Oslo Militære Samfund i 2018, der han presterte å hevde at den største militære trussel mot Norge var Nord-Atlanterhavet.

Om den påstanden er å bemerke, at for NATO-land på Kontinentet, Storbritannia og USA kan russiske sjøstridskrefter på veg mot sør i Nord-Atlanterhavet utgjøre en trussel mot alliert sjøherredømme. Men mot Norge? Ikke i det hele tatt, flere mariner kan seile omkring mellom Grønland og Svalbard uten at Norge påvirkes. Den tankeløse påstanden fra etterretningssjefen beviser imidlertid mye.

Manuskriptet må ha blitt skrevet i Pentagon, med Erna Solberg som lydig formidler til den arme etterretningssjefen. Dersom de vil kan russerne besette Norge nord for Lyngenfjorden i løpet av timer, men det faktum er de amerikanske offiserene uvedkommende.  Med etterretningssjefens ord bevises at norsk militære styrker skal kjempe for USA og ikke for Norge. Klarere kan det ikke uttrykkes. Regjeringen Solberg har latt USA få styre norsk militærpolitikk. […]

Russland er godt forberedt til å med militære midler forsvare sine interesser nord for det eurasiske fastland fra Barentshavet til Behringstredet, der USA har uttalt at de både vil seile og nekte at en ny handelsveg blir åpnet. NATO har forsømt å utvikle arktiske  stridsmidler, men skyver i sin evneløshet Norge foran seg med å gruppere tropper i Troms. Likeså har USA via NATO klart å presse den norske regjering til å gi opp sin vellykkede militærpolitikk i mange år, til at Norge skal bli av de først land som trekkes inn i en militær konfrontasjon med Russland. Uansett nasjonalitet vil velkvalifiserte stabsoffiserer vite at følgene vil bli katastrofal for Norge, med russisk okkupasjon fra grensen til Lyngenfjorden og ødeleggelse av all viktig infrastruktur i Troms og Nordland som selvsagte trekk mot ytterligere aggresjon fra norsk jord mot Russland.   Läs artikel

[…] Recalling the Helsinki Final Act of 1975, Rydberg ( Sweden’s Deputy Minister for Foreign Affairs) that “the European security order – territorial integrity, refraining from the threat or use of force and upholding the right of each country to choose its own foreign and security arrangement – constitutes a core security policy interest for my own country. It is in the interest of the whole OSCE region.”

He said that Sweden’s primary focus as Chair “will have to be to go back to basics” and the fundamental tasks of the OSCE, reminding participating States that it is high time to live up to the common commitments laid down in the Helsinki Final Act and the Paris Charter of 1990.

Turning to the conflicts in the OSCE area, Rydberg said that efforts to resolve these will be at the very top of the incoming Chair’s agenda. On the protracted conflicts in the OSCE area, he said that Sweden would support the efforts to bring these conflicts closer to a resolution. Rydberg expressed deep concern about the increased violence and the loss of life along the border between Armenia and Azerbaijan.

“We support the Co-Chairs of the OSCE Minsk Group and the Personal Representative of the OSCE Chairperson-in-Office Ambassador Kasprzyk in their efforts to de-escalate the situation,” he said.

Rydberg also specifically mentioned the crisis in and around Ukraine and noted that it remains one of the most blatant and recent challenges to the European security order.

“As Chair we will continue to build on the dedicated efforts of our predecessors in finding a sustainable political solution to the conflict, in line with OSCE principles and commitments. This must be in full respect of the sovereignty, territorial integrity, unity and independence of Ukraine within its internationally recognized borders,” Rydberg stated. Läs pressmeddelande

German Economy Minister Peter Altmaier defended Berlin’s refusal to take a tougher line on China’s crackdown in Hong Kong, saying those in favor of a more strident response were ignoring the economic consequences of confronting Beijing.

Critics argue that Berlin is following a cynical course by closing its eyes to human rights abuses in order to preserve German jobs and prosperity — especially in the auto industry, the core of the German economy.

Altmaier rejected that in an interview with POLITICO, arguing that economic engagement would lay the groundwork for change in the world’s rising superpower. “We often have to deal with difficult partners and have to talk even more in difficult times,” Altmaier said. “We have trade relations with many regions across the globe, including in many cases countries that have a different understanding of civil rights than we have in Germany.” Läs artikel

[…] The main reason boils down to France’s principal foreign policy priority in Africa since 1960: maintaining stable African political orders broadly favourable to French interests. These interests are diverse and change over time. They include the prestige associated with influence and power projection in another continent, as well as the maintenance of a constellation of states supportive of French diplomacy. The promotion of French language and culture, business interests and investment opportunities are also important, as well as concerns over immigration, and more recently, the ”war against terrorism”. […]

Current French and broader international efforts in the Sahel to combat the spread of jihadist groups follow a similar logic. Local observers and academic researchers have emphasised the importance of state violence and local grievances in generating armed resistance to regional governments and civil war in the region. But French policy continues to focus on the cross-border jihadist threat. This has meant more French investment in training, equipping, accompanying, and sharing intelligence with local security forces. It has also meant an increased reliance on states such as Chad whose armed forces are some of the worst purveyors of violence in the region. Läs artikel

Til høsten er det ti år siden avtalen om delelinjen i Barentshavet og Polhavet be unedertegnet i Murmansk av daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og den fortsatt sittende russiske utenriksminister, Sergej Lavrov. Samme dag, den 15. september i 2010 hadde de to en kronikk i avisen Nordlys med overskriften «Å forvalte Arktis». Det hadde vært mange år med lavt spenningsnivå i nordområdet før dette skjedde. I 2002 ble det faktisk inngått en avtale mellom USA og Russland om leveranser av olje og gass. I dag er USA selvforsynt og president Trump raser mot europeiske statsledere som inngår tilsvarende avtaler med Russland.

Avtalen vår med Russland dreier seg ikke bare om delelinjen til havs; den inneholder også bestemmelser som skal sikre at det omfattende norsk-russiske fiskerisamarbeid blir videreført, og bestemmelser om hvordan samarbeid skal skje ved utnyttelse av petroleumsforekomster som ligger på begge sider av delelinjen. Det var tøvær og lavspenning i Arktis på den tiden. Fra norsk side kom det optimistiske formuleringer i NOU 2003:32 – Mot nord! Utfordringer og muligheter i nordområdene. I øvelsen «Barents Rescue» i 2005 samarbeidet for første gang den norske og den russiske marine om beredskap knyttet til forurensning og oljeutslipp til havs, samt om risikovurderinger av olje- og gassrelaterte aktiviteter i nordområdene. I midten av september 2009 ble en tilsvarende øvelse gjennomført hvor også Sverige g Finland deltok. «Øvelsen er meget nyttig for å teste samarbeidsprosedyrer og en av forutsetningene er å forstå hverandres kulturer og utfordringer», sa operasjonssjefen ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø, brigader Tor Sæther til mediene den gangen (bl.a. Folk og Forsvar kontaktblad nr. 4. 2009). Läs artikel

Envoys from Mali’s neighbors led by former Nigerian president Goodluck Jonathan were scheduled to arrive in Bamako on Wednesday in a bid to mediate in an escalating political crisis ahead of new high-risk protests.

Representatives from the 15-nation Economic Community of West African States (ECOWAS) are having to bridge apparently irreconcilable differences between President Ibrahim Boubacar Keita and a protest movement that is demanding his resignation.

Fresh protests have been set for Friday, a week after demonstrations that ignited three days of clashes with the security forces, leaving 11 dead and 158 injured, according to an official tally — Mali’s bloodiest toll from political unrest in years.  […]

Malians are worried and frustrated by an eight-year-old jihadist insurgency that has claimed thousands of lives and driven hundreds of thousands from their homes and swept into Niger and Burkina Faso. Läs artikel

De amerikanske forhåndslagrene i Norge og tilstedeværelsen av amerikanske marinesoldater er viktige for det norske forsvaret, og de har vært en garantist for vår sikkerhet i flere tiår. Tre av forhåndslagrene ligger i Stjørdal, Verdal og Bjugn og består av flere tusen militære kjøretøyer og ammunisjon lagret i fjellhaller. Nå advarer norske offiserer og en forsker i en artikkel i Aftenposten at USA kan trekke ut styrkene og avvikle forhåndslagrene innen 2030. Det vil få dramatiske følger for norsk sikkerhet, og det vil bety at Norge må ta et mye større ansvar for eget forsvar.

Avtalen om forhåndslagreneog utplasseringen av US Marines i Norge har vært kontroversiell. Den har utfordret norsk basepolitikk som ikke tillater at utenlandske styrker er utplassert på norsk jord permanent. Avtalen med USA innebærer blant annet at omlag 350 amerikanske soldater stasjoneres her i seks måneder av gangen. Målet er å trene under ekstreme værforhold og øve sammen med norske styrker for en fremtidig krise- eller krigssituasjon. Hensikten er at Norge skal få hurtig bistand fra USA ved å bruke utstyr som allerede er lagret i Norge.

Ifølge Aftenposten mener ekspertene at USA i fremtiden vil flytte mer av oppmerksomheten og egne styrker nærmere Kina for å balansere styrkeforholdet i Stillehavet. Den amerikanske generalen, David H. Berger, har også varslet en omorganisering av US Marines. Läs artikel

The Nord Stream 2 gas pipeline is quickly turning into major irritant souring relations between the United States and its European allies. For the first time in the recent history of Euro-Atlantic integration, Germany has made it perfectly clear at the highest level that it could introduce sanctions against Washington and could even persuade its EU and NATO partners to act as a united front against the US. The reason for this is the stubborn desire by the US Congress to slap punitive sanctions on the European participants in the Nord Stream 2 project, including both private companies and government agencies in Germany and other countries.

The US news agency Bloomberg recently reported, citing two German officials that Germany is preparing to strike back if the US introduces additional sanctions against the Nord Stream 2 gas pipeline.[…]

Although seemingly calm on the outside, Angela Merkel has clearly toughened her rhetoric nonetheless. In her July 2 address to parliament, she said that Berlin looks at the Nord Stream 2 project in terms of its economic benefits and considers it necessary to complete it. She added that in spite of the threatened US sanctions, Germany will support the completion of the gas pipeline running under the Baltic Sea. She argued that the new extended sanctions being discussed on Capitol Hill in Washington are extraterritorial, and “are not consistent with my understanding of the law.” […]

The whole situation warrants a further toughening of rhetoric on both sides of the Atlantic. In a statement, carried by the business newspaper Handelsblatt, two Bundestag deputies – Timon Gremmels (SPD faction’s speaker on gas policy) and Markus Töns (SPD faction’s speaker on trade policy) slammed the US sanctions as “an encroachment on the principle of legality and protection of investments in Europe.” They emphasized that “the threat of tougher extraterritorial sanctions has consolidated the ranks of the German Bundestag. Even the parliamentary factions generally critical of the gas pipeline project see the proposed restrictions as a violation of international law and an attempt to undermine the sovereignty of Europe.” Läs artikel

US Marines vil redusere sitt fotavtrykk i Norge mellom de store øvelsene, varslet USAs forsvarsminister Mark Esper Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om, ifølge VG. […]

De siste årene har USA hatt rundt 700 soldater i Trøndelag og Indre Troms.

– Amerikanernes nærvær blir mer dynamisk i fremtiden, sier den norske forsvarsministeren til VG etter samtalen. Avisen skriver at Bakke-Jensen er varslet om at USA vil redusere US Marines’ fotavtrykk i Norge mellom de store øvelsene. Läs artikel