Länkar

Ukraine has launched a fresh strike on Russia’s Black Sea fleet headquarters at Sevastopol, where officials in the annexed Crimean peninsula said that at least one drone had been shot down by air defences.

The reported attack on Saturday morning – a day after explosions erupted near military bases in Russian-held areas of Ukraine and Russia itself – came on the same day that 12 civilians were reportedly wounded when a Russian missile hit a residential area of a Ukrainian town.

Vitaliy Kim, the governor of Mykolaiv, said that four children were among those wounded in an attack that damaged several private houses and a five-storey residential building in Voznesensk, about 19 miles (30km) from the Pivdennoukrainsk nuclear power plant. Läs artikel

The Ukrainian military’s push to ”hollow out” invading Russian forces and retake territory will soon get a boost in the form of a new $775 million security aid package from the United States.

The Pentagon on Friday confirmed it was readying the package — the 19th from the U.S. in the past year — complete with more ammunition for Ukraine’s 16 High Mobility Artillery Rocket Systems, or HIMARS, anti-armor systems and rounds, anti-radar missiles and mine-clearing capabilities.

”These are capabilities that are enhancing the Ukrainians’ mobility as they look at this very challenging environment in southern Ukraine in particular,” a senior defense official told reporters on the condition of anonymity, under ground rules established by the Pentagon. Läs artikel

Under perioden 24-31 augusti genomför marinen en större övning i inloppet till Göteborgs hamn samt i Hakefjorden in till Stenungssund och Wallhamn. Syftet med övningen är att träna på att skydda svenska hamnar och transportleder till havs. Militär personal, fartyg, båtar och helikopter kommer med stor sannolikhet att synas och höras mer än normal i området. […]

I övningen deltar förband från Tredje- och Fjärde sjöstridsflottiljen, Marinbasen, Älvsborgs amfibieregemente och Helikopterflottiljen. Även andra myndigheter deltar i övningen, bland annat Kustbevakningen. Övningarna kommer att pågår dygnet runt och genomförs främst på Försvarsmaktens egna övnings- och skjutfältsområden till havs och på land. I dialog med enskild markägare och kommuner har tillstånd godkänts för att bedriva viss verksamhet även på civil och kommunal mark. Läs pressmeddelande

Ukraina-krigen har skapt sterke følelser i Norge, noe som er naturlig da invasjonen av et selvstendig land bryter med både rettferdighetsfølelse og mange av de normene vi trodde var etablert i Europa etter den kalde krigen.

Diskusjonen kan likevel være problematisk, en del av dekningen av krigen har vært «jingoistisk» (et engelsk sjåvinismebegrep som innebærer en nasjonalistisk innstilling, kombinert med fiendlighet mot andre nasjoner, red.anm.) med et element av ønskedrømming fra vestlig side. Vi kan fort undervurdere Russland og overvurdere våre egne kapasiteter.

Det er viktig å bevege seg forbi denne typen retorikk, og se på noen av de mer oversette momentene som har formet Ukraina-krigen, og som til slutt kommer til å avgjøre krigen. Noen av disse momentene har blitt oversett i norsk forsvarsplanlegging. Slik kan vi lære av Ukraina-krisen.

En nøktern vurdering av hendelsesforløpet rundt Ukraina-krigen og mytene som har dannet seg rundt krigføringen, og virkningene på internasjonale forhold, kan være nyttig. Her er fire myter rundt Ukraina-krigen, som for vår egen skyld burde problematiseres, og hva som til slutt vil avgjøre krigen: Läs artikel

French President Emmanuel Macron has expressed concern to Russian counterpart Vladimir Putin about safety risks at the Zaporizhzhya nuclear plant in Ukraine, Macron’s office said, adding that Putin had agreed to send a mission of experts from the International Atomic Energy Agency (IAEA) to the site.

A statement also said that the two presidents — who discussed the situation in Ukraine in a phone call on August 19 — agreed to continue their talks in the coming days.

The Zaporizhzhya nuclear power plant was captured by Russia in March, shortly after it invaded Ukraine on February 24.

The plant — Europe’s largest — has repeatedly come under fire in recent weeks, sparking fears of a nuclear disaster. Ukraine and Russia have accused each other of shelling the plant.

The Kremlin quoted Putin as saying that the shelling of the Russian-controlled nuclear site, which he blamed on Kyiv, created the risk of ”large-scale catastrophe.”

According to the Kremlin, both leaders called for IAEA experts to inspect the plant ”as soon as possible” and ”assess the real situation on the ground.” Läs artikel

Two Russian MiG-31 fighter jets are suspected of violating Finnish airspace on Thursday morning near the coastal city of Porvoo on the Gulf of Finland, the Finnish defence ministry said.

The suspected violation happened at 0640 GMT and the jets were westbound, communications chief Kristian Vakkuri told Reuters, adding the aircraft were in Finnish airspace for two minutes.

”The depth of the suspected violation into Finnish airspace was one kilometre,” he said, but would not elaborate on whether the planes were escorted out. Läs artikel

Tonläget i Rysslands uttalanden om det ukrainska kärnkraftverket Zaporizjzja har höjts igen. Samtidigt har Ukraina inlett beredskapsövningar inför en möjlig katastrof i kärnkraftverket.

Det ryska försvarsministeriet anklagade i dag Ukraina för att planera en provokation i Zaporizjzja under FN:s generalsekreterare António Guterres pågående besök i landet.

Enligt ministeriet vill Ukraina skapa en katastrof i kraftverket och sedan beskylla Ryssland för den, rapporterar den statsägda ryska nyhetsbyrån RIA. Ryssland har också tidigare anklagat Ukraina för olika provokationer, till exempel i fall där ryska styrkor begått mord på civila i ockuperade områden. […]

Ryska styrkor har ockuperat Zaporizjzja – som är Europas största kärnkraftverk – sedan anfallskrigets inledningsfas, men kraftverket drivs fortfarande av ukrainska tekniker. Kärnkraftverket har utsatts för beskjutning under de senaste veckorna, men det är oklart vem som beskjutit kraftverket. Ryssland och Ukraina beskyller varandra för beskjutningen.

Ukraina anklagar Ryssland för att utnyttja kraftverket som en sköld för att skydda sina styrkor från ukrainsk beskjutning. Ryskt artilleri rapporteras också ha eldställningar inne på kraftverksområdet. Läs artikel

Inträdesanförande i KKrVA avd I den 16 mars 2021
av Lars S Lervik

Jeg vill i kveld snakke om verneplikten i det 21. århundre. Jeg vil se verneplikten i et historisk perspektiv – som militær nødvendighet og som en del av nasjonsbyggingen.
Jeg vil fortelle om verneplikten i dag. Et privilegium for en hærsjef, som gir daglige operative leveranser i verdensklasse, rekrutterer de beste offiserer og spesialister – og som en avgjørende del av en nasjonal avskrekkingsstrategi. Og jeg vil se på verneplikten som en del av fremtidens militære operasjoner – både som en militær fordel, og som et forsvar av vårt demokrati og samfunnsordning. […]

Mens konger og stater i Europa – og resten av verden – har påberopt seg retten til tvinge undersåtter til å forsvare kongens eiendom, handler den norske – og kanskje skandinaviske – verneplikten om noe litt annet. Det er en nyanseforskjell, men det er viktig. For oss handler det om å stå skulder ved skulder med våre naboer, granner, når farer truer. Det er viktigere enn å forsvare en elite. […]

Verneplikten er derfor vår viktigste rekrutteringsarena. Jeg tror den sikrer at soldatene vi tar inn er bredt sammensatt fra hele samfunnet. Ikke kun en liten gruppe som velger en soldatkarriere av spesielle grunner. Dette ser vi skaper ”militære bobler” i land med andre system – der verdiene til det militære
ofte avviker fra storsamfunnets.
Verneplikt og førstegangstjeneste gjør at limet mellom samfunnet og militæret blir sterkere – og at forsvaret representerer folket bedre. […]

Verneplikten er også min styrkebrønn for å gjennomføre en betydelig vekst i årene som kommer. Hæren skal øke antall inne til førstegangstjeneste med 67 % neste 10 årene. Dagens politisk vedtatte planer sikter mot 7 500 vernepliktige i årlig tjeneste. Det gjør at vi inkluderer en større andel av årskullene og opprettholder kritisk masse i samfunnet. […]

Mange fremtidsvisjoner presenterer robot-aktige hi-tech soldater. Jeg mener at det mest moderne vi kan få er soldater som forstår, og er en den av, den kulturen de forsvarer. De er best kvalifisert og mest motivert.
Dagens soldater må være hentet fra dagens samfunn. Verneplikten er det beste utgangspunktet for å bevare demokratiet og friheten i det 21. århundre. Läs anförandet

Anm.: Forfatteren er sjef for den norske Hæren og ble utnevnt som medlem av Kungl Krigsvetenskapsakademien i 2020.

Recent Republican primary elections have made one thing clear: The future of Republican foreign policy is based on the world as it is, not as one wishes it to be. This may seem like an obvious concept to many normal Americans, but for decades successive administrations made policy based on what they wished reality would be instead of on reality as it was. Bill Clinton desired to “enlarge” the democratic sphere of influence, and in 2000, political scientist Kenneth Waltz wrote that he expected “the United States [would soon] take measures to enhance democracy around the world” and that the “task, one fears, will be taken up by the American military with some enthusiasm.”

He was correct, as any reader of The American Conservative knows. What followed was a series of wars of ideals, overseen by presidents from both parties. The initial invasion of Afghanistan under George W. Bush was clearly a result of 9/11, but the following 20-year occupation was bent on building a liberal democracy in a place which did not want one. […]

Over the course of the war in Ukraine, it has become clear which way the cookie is crumbling. Members of the establishment, especially the Democrats, have accelerated their previous foreign policy of idealism into one of utter fantasy. Meanwhile, the future of GOP foreign policy appears primed for reality.

Consider the case of President Volodymyr Zelensky’s recent statement that the war in Ukraine “must end with [Crimea’s] liberation.” Such a goal is effectively impossible; for Russia to relinquish Crimea it would have to face total state collapse and forget that its has nuclear weapons. But in the midst of war, it is understandable for a statesman to give his soldiers something aspirational to fight for; he can work toward a palatable agreement during the inevitable negotiations. What is not understandable is the Biden administration’s reaction, or lack thereof, to these pronouncements. Far from quietly trying to reel in Ukraine’s president, this administration has effectively given Ukraine the go-ahead, implying that support for Ukraine will go as long as Ukraine wishes to fight, regardless of whether it aids U.S. interests. Läs artikel

Förra veckan meddelade svenska regeringen att en man i 35-årsåldern på Turkiets utlämningslista ska lämnas ut.

”Det här är ett vanligt rutinärende”, uppgav justitie- och inrikesminister Morgan Johansson då.

I en första officiell kommentar från Turkiets sida framgår det att landet inte ser det som ett tillräckligt steg för att släppa in Sverige i Nato.

– Om de tror att de genom att lämna ut vanliga brottslingar kan få oss att tro att de har uppfyllt sina löften har de fel. Ingen bör testa Turkiet, säger justitieminister Bekir Bozdag till den turkiska nyhetssajten Milliyet, enligt Daily Telegraph. Läs artikel