Redaktionen

Fifteen years ago, NATO opened its doors to the Baltic states. In the United States this momentous historical decision is commonly framed either as one of the greatest U.S. foreign policy achievements or an ill-advised move that diluted the alliance by taking on indefensible nations. Meanwhile, Russian contemporary discourse on this matter revolves around broken Western promises not to expand the alliance towards its borders. Either way, the story of Baltic NATO membership is almost exclusively told through the lens of major powers, leaving the impression that Latvia, Lithuania, and Estonia were mere spectators caught in a geopolitical tussle between the United States and Russia. […]

A number of things had to go right in order for the Baltic states to join NATO. Deep structural forces worked in their favor. In the post-Cold War era, the global distribution of power had shifted away from Russia, putting Moscow in too weak a position to challenge the enlargement process in a meaningful way. The Clinton and later Bush administrations were sympathetic towards the plight of Baltic nations and kept the membership door open. Regionally, the Baltics benefited immensely from their Nordic neighbors who were keen to invest in modernization of Baltic armed forces, transfer knowledge, and lobby on the Baltics’ behalf internationally. But that alone did not guarantee the outcome we have today. Events on the ground in Latvia, Lithuania, and Estonia, namely local actors’ persistence in pushing to join the Euro-Atlantic community, their diligent efforts, and their dedication to reforms, is what finally got them over the alliance’s doorstep. For the Baltics, reaching NATO membership was nothing short of a geopolitical breakthrough, Läs artikel

Det var det här med kärnan. SR och SVT:s uppdrag är att sända radio och tv i allmänhetens tjänst. Extra vikt läggs vid att ”slå vakt om programområden som är betydelsefulla för allmänintresset”. Alltså: nå ut till vanligt folk. Det är inte jag som påstår detta – utan Lena Adelsohn Liljeroth, tidigare kulturminister och undertecknare av nuvarande sändningstillstånd som går ut vid årsskiftet.

Kanske hade kulturministern lyssnat på Alliansregeringens framtidskommission. Förutom Kd:s partiledare Göran Hägglund bestod den bland annat av Lars Trägårdh, professor och tillitsforskare. Han brukar påpeka att tre institutioner varit grundläggande för den sociala sammanhållningen i Sverige: allmän värnplikt, gemensam skola – och public service. Det är våra gemensamma lägereldar, platserna där vi lär oss att världen är större än vardagsrum och mobilskärm. Efter värnpliktens avskaffande och skolans splittring är SR och SVT på många sätt den sista vi har kvar. Läs artikel

[…] The EU recognises the need to work closely with national, regional and local authorities in the European Arctic in this regard. The EU emphasises its commitment to facilitate Arctic stakeholder engagement in the European Arctic region.

With three EU Member States and two European Economic Area members being Arctic states, the EU has a strategic role and interest in the Arctic remaining a “low-tension–high cooperation” area. The EU promotes sustainable economic development in the Arctic region, based on the best available science and taking into account the impact on fragile ecosystems as well as the living conditions of local populations, in particular the indigenous peoples.

The EU is directly affected by climatic and environmental changes in the Arctic, which profoundly alters living conditions in the Arctic and globally. Last week’s Special Report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) on oceans and the cryosphere has strongly reinforced the message that we need to limit global warming to 1.5°C. The EU is committed to reducing global greenhouse gas emissions and becoming a carbon-neutral economy by 2050. Läs uttalandet

Systematisk ble Forsvaret bygget ned til det knapt kunne forsvare en bydel i Oslo. Men ingen generaler eller politikere tar ansvaret. Feilen er ansiktsløs. […]

For det forsvar som ble vedtatt så sent som i langtidsplanen fra 2016, er «for lite», skriver admiral Haakon Bruun-Hanssen her i Forsvarets forum. For dagens «ressursrammer gir ikke et forsvar som er tilstrekkelig til å løse sine oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk hverdag», slår forsvarssjefen fast. I mars var det daværende hærsjef Odin Johannessen som til NTB slo fast at «vi har ikke stor nok evne til å løse de utfordringene vi har i oppdrag å håndtere». Da holdt han det som ble kalt «en tordentale» i Oslo Militære Samfund. Sjelden har Forsvarets øverste ledelse satt klarere offentlige ord på situasjonen.

Det er ikke så mange årene siden det ble spilt en annen politisk og militær melodi. Det kunne virke som om spisse utenlandsoperasjoner og avansert høyteknologi var det eneste saliggjørende. Offiserer som snakket høyt om territorialforsvar og at den sentrale oppgaven var å kunne forsvare de norske grensene, ble nærmest latterliggjort. De ble plassert i båsen for gammeldagse kaldkrigere som satt fast i et utdatert verdensbilde. Uten evne til å forstå den nye tid. Läs artikel

Foreign Minister Mohammad Javad Zarif briefly explained the contents of the proposal during a special session of the UN Security Council. HOPE, according to Zarif, is based on the fact that all regional states have the responsibility to ensure peace, stability and prosperity in the region and, together with the global community, have a common vital interest in maintaining freedom of navigation and energy security for all. […]

History has shown that it is not possible to advance prosperity, security, and stability in the region in a non-inclusive manner that excludes Iran’s participation. The fate of HOPE is contingent on Iran’s ability to transform the proposal into concrete steps to generate confidence with its Arab neighbors, in addition to garnering the support of the international community, including the United States. Clearly, the majority of GCC states are not prepared to forego their military partnerships with the United States absent a real local capacity to guarantee their security and political interests. While it is unlikely that all GCC states will genuinely embrace the proposal under current circumstances, it is high time for all countries surrounding the Persian Gulf to seek a common path away from current tensions and hostilities. Läs artikel

Dokumentarserien Einar er den fantastiske historien om fattiggutten og barnearbeideren som til slutt ble statsminister i Norge. I 17 år ledet Einar Gerhardsen landet.

Episode 3

Einar Gerhardsen representerer etter frigjøringen drømmen om det nye, frie og lykkelige Norge – samtidig som det bak den idylliske fasaden også eksisterer en hard politisk virkelighet og kamp.

De første årene etter krigen er dramatiske år. Freden blir til en kald krig.

Einar, AP og LO bestemmer seg for å knuse det norske kommunistpartiet. Tusener overvåkes, telefoner og møter avlyttes og medlemmer av kommunistpartiet stenges ute fra arbeidslivet. Samtidig starter striden om norsk medlemskap i NATO. Einar satser på et nordisk forsvarssamarbeid, men får lite gehør fra sine regjeringskolleger.

Det begynner å gå rykter om at statsministerens hustru, Werna, har en KGB-elsker. LO-sjefen skriver i sine dagbøker at dette er uhyggelig og kan ødelegge partiet.

I 1960 blir det avslørt at et amerikansk spionfly bruker Bodø som base for spiontokter over Sovjetunionen. Da flyet blir skutt ned, truer landets leder, Nikita Khrusjtsjov, med å bombe Norge. Läs artikel

[…] I 1949 forlot derfor Norge nøytralitetslinjen for å bli en del av et bredere vestlig sikkerhetsfellesskap med USA i sin midte. Men et Nato-medlemskap var langt fra uproblematisk. Allerede to måneder før den norske delegasjonen satte seg på flyet til USA for å underskrive Washington-traktaten kom sovjetiske myndigheter på banen. Ville virkelig Norge forlate nøytralitetspolitikken, og muligens bli et springbrett for amerikanske operasjoner i Nord-Europa?

Bekymringene i øst gjorde inntrykk. Derfor ble da også Norge, sammen med Danmark, et tilbakeholdent Nato-medlem; en vestlig alliert som balanserte hensynet til russiske sikkerhetsinteresser i øst med tilgang på amerikanske sikkerhetsgarantier i vest.

For skulle det amerikanske fotavtrykket i Norge bli for stort, ville det ikke gi innbyggerne mer sikkerhet – bare mindre. Dette var fordi sovjetiske myndigheter raskt kunne bli engstelige og provoserte, noe som igjen ville øke den militære tilstedeværelsen i norske nærområder.[…]

For skulle Norge basere egen sikkerhet på umiddelbar tilgang på amerikanske styrker, noe vi ser ansatser til gjennom et stadig mer «alliansetilpasset forsvar», så vil også Norge og befolkningen som sådan rykke høyere opp på den russiske mållisten. Dette kan sågar skje i en svært så tidlig fase av en eskalerende krise. […]

I dette ligger behovet for nasjonale forsvarsstyrker som selv kan avskrekke et eventuelt russisk angrep av beskjeden størrelse. For Russland frykter ikke Norge. Det Russland frykter er at Norge skal bli et springbrett for amerikanske styrker, som på svært kort varsel kan settes inn på norsk side av grensen for å fremtvinge et russisk «fait accompli», eller på annen måte sette russiske myndigheter under et utilbørlig, ydmykende eller farlig politisk press. Under slagordet «dere må gjerne komme, men da skal dere vite at det ikke blir noen rask seier i Norge», må det derfor kommuniseres en militær form for avskrekking som i sin natur er defensiv – ikke offensiv. Läs artikel

Här avspisar Finlands president Sauli Niinistö president Donald Trumps fysiska närmande – en klapp på knäet.

Den finske gästen följde upp med grimaser medan Trump pratade och vad som tolkas som en uppmaning till Trump om att inte gå i mer auktoritär riktning.

– Ni har en framstående demokrati här. Fortsätt så, sa Niinistö till Trump som visade upp ett stenansikte. […]

När det var Niinistös tur att prata så började han med att tacka för stödet efter Kuopio-dådet. Han höll ett lugnare tempo och började med att berätta för pressuppbådet hur han haft lite tid över i Washington, och då passat på att besöka tre museer.

– Museet för amerikansk historia, afroamerikansk historia och amerikanskindianska museet. Jag har även besökt kyrkogården i Arlington (krigskyrkogård från inbördeskriget). Ni har en framstående demokrati här. Fortsätt så, sa Niinistö till Trump som visade upp ett stenansikte. Läs artikel

Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.[…]

Dersom stormaktene tyr til militær makt innenfor egne innflytelsessfærer vil småstater være utsatt. I så fall vil krav om norske innrømmelser fra stormakter kunne bli langt større enn de vi møter i dag. Dette er en direkte trussel mot vår frihet. Derfor må vi gjøre Norge mer uavhengig av NATO/USA. […]

Flere har vist til at norsk nasjonal forsvarsevne er svekket ved at store deler av eget militærvesen er nedlagt, og at nesten alle kortene er lagt i hendene på USA/NATO, og investeringer for utenlandsoppdrag.

Kravet er opplagt: Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet. Vi må kutte galgeløkka og USA/NATO-avhengigheten. Läs artikel