Svar på interpellation om genomförandet av försvarsbeslutet, riksdagen.se

Daniel Bäckström (c): Jag har skrivit den här interpellationen utifrån uttalanden från Försvarsmaktens centrala ledning i början
av året, kopplat till genomförandet och realiserbarheten när det gäller krigsorganisationen, alltså det beslut som vi tog här i riksdagen strax före jul. Jag uppfattar svaret från ministern som att man hänvisar till de
viktiga beslut med regleringsbrev och myndighetsstyrning som togs före jul liksom det som nu förväntas
komma i rapporter från Försvarsmakten och andra
myndigheter i början av mars månad. […]

Försvarsminister Peter Hultqvist: Regeringen har gjort exakt det man ska göra i en sådan här situation. Vi har gett de direktiv som ska ges. Vi har inte gett uttryck för några andra uppfattningar vid sidan om eller under bordet eller agerat på något konstigt sätt. Vi har gjort precis det riksdagen har bett oss om. […]

Daniel Bäckström (c): Jag vill inte att vi under denna resa hamnar i ett läge där vi står inför fullbordat faktum, där det kommer information om så kallade oundvikligheter eller kostnadsfördyringar inom några områden som gör att krigsorganisationen inte kan realiseras. Centerpartiet har en oerhört tydlig utgångspunkt kopplad till genomförandet av riksdagens beslut, nämligen att prioriteringen av markstridskrafter och av utbyggd krigsorganisation med ökad tillväxt över tid i hela landet ska genomföras. Läs  riksdagsprotokollet

 

 

Utvalg mener norske krigsoperasjoner bør forankres i Stortinget, forsvaretsforum.no

Hvis Norge skal delta i militæroperasjoner i utlandet, bør beslutningen først forankres i Stortinget, mener et tverrpolitisk utvalg.

I dag er praksisen at regjeringen konsulterer Stortinget gjennom Den utvidede utenriks- og forsvarskomité før den bestemmer om Norge skal delta i krig. Diskusjoner i denne komiteen er hemmelige, og selv dagsordenen og innkalling er taushetsbelagt.

Etter at beslutningen er tatt, orienterer regjeringen Stortinget gjennom en redegjørelse.

Men det er stilt spørsmål ved om dette sikrer tilstrekkelig demokratisk legitimitet. Dette var et sentralt tema da et utvalg undersøkte Norges krigsdeltakelse i Libya i 2011 og prosessen i forkant. Den daværende rødgrønne regjeringen tok beslutningen om å delta med bombefly etter kontakt med partilederne på SMS. […]

Et enstemmig tverrpolitisk utvalg har kommet til at Stortinget bør involveres i større grad enn i dag. De konstitusjonelle reglene framstår som «uklare og lite anvendelige», mener Harberg-utvalget, som mandag la fram sin rapport.

Høyres parlamentariske nestleder Svein Harberg har ledet arbeidet. Han peker på at det er viktig at regjeringen har tydelige og klare begrunnelser for deltakelse i militære operasjoner ved avgjørelser hos Kongen i statsråd slik at protokollene kan gi godt grunnlag for kontroll i ettertid. Läs  artikel

Amerikanske bombefly skal operere fra Ørland, forsvaretsforum.no

– Vi har den glede av å ta imot en amerikansk avdeling med B-1 bombefly, som kommer til Ørland om en stund, sier sjef for Ørland flystasjon og 132 Luftving, Øivind Gunnerud, til Adresseavisen tirsdag.

Det er ikke klart når, hvor mange eller hvor lenge bombeflyene blir, men Gunnerud er forberedt på at de kan operere på norsk jord en måneds tid. […]

Rødt reagerer på amerikanernes tilstedeværelse og mener Norge blir et ledd i en opptrapping av konflikten mellom USA og Russland. De mener regjeringen legger opp et livsfarlig løp.

– Dette er enda et eksempel på hvordan regjeringa kneler for Washington og lar amerikanerne lage økt spenning og utrygghet med sin eskalering, mens vanlige folk i Finnmark biter tennene sammen og jobber for fred, sier stortingsrepresentant og leder i Rødt, Bjørnar Moxnes via politisk rådgiver Andreas Liebe Delsett i en epost til NTB.

Også professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener at utviklingen passer inn i et mønster av kald krig, ifølge NRK.

– Norge trekkes aktivt inn i stormaktsrivaliseringen mellom Russland og USA. Det øker sannsynligheten for at Norge blir en slagmark for USA og Russland hvis det skulle bli en konflikt eller en krise som spinner ut av kontroll. Norges interesse ligger i å balansere mellom USA i vest og Russland i øst, sa Heier til NRK i helgen. Läs  artikel

Foreign Minister Sergey Lavrov’s remarks and answers at a news conference with Minister of Foreign Affairs of Sweden, Ann Linde,

[…] We have exchanged views on the situation in the Baltic Sea region, and in northern Europe as a whole. We consider Sweden’s policy of non-participation in military alliances an important factor in regional stability. We see, with some concern, the consistent attempts to draw Stockholm into interaction with the North Atlantic Alliance. Sweden is increasingly participating in joint exercises with NATO and providing its territory for NATO maneuvers. It is our conviction that neither the Arctic nor entire northern Europe has any problems that require the involvement of military-political blocs. Any problem there can be resolved through the efforts of the countries in that region […]

Question: If the United States offers concessions with regard to preserving the Open Skies Treaty (OST), would Russia be willing to reverse its withdrawal from the Treaty, which began several weeks ago?

When the United States withdrew from the treaty, we told our European colleagues that we were willing to keep it, but that we would like to see them comply with the provision that prohibits the transfer of data obtained during observation flights to a country that is not part of the OST. They started telling us that this provision was already included in the treaty. We cited the information that we have that the United States, having decided to withdraw, was trying to talk its NATO allies into committing themselves, in violation of the treaty, to “share” with Washington the information gathered during flights over Russia. Since we had reliable information that the previous administration engaged in “arm twisting,” we invited our OST colleagues to reiterate their commitment that information obtained during observation flights would not be transferred to a third party. Läs intevjun

Iran vill ha EU-hjälp om kärnavtalet. svd.se

Iran och USA har hamnat i något av ett dödläge om det internationella kärnenergiavtalet som USA ensidigt har dragit sig ur och Iran gjort vissa avsteg från.

Båda länderna vill att det andra ska vara den som först går tillbaka till avtalet och nu föreslår Irans utrikesminister Javad Zarif att EU kan hjälpa till att lösa knutarna. Zarif säger till CNN att EU:s utrikeschef Josep Borrell skulle kunna ”synkronisera eller koordinera” nästa steg.

– Och så att säga koreografera stegen som USA måste ta och stegen som Iran måste ta, säger han.

Men han säger också att:

– Det finns en gräns för hur lång tid USA har på sig att komma tillbaka till avtalet. Läs artikel

‘The Longer Telegram’ Is A Recipe For Costly Failure, theamericanconservative.com

Daniel Larison, senior editor at TAC,

An anonymous former government official has written a conventionally hawkish paper on China. The Atlantic Council and Politico have both published versions of the piece, and they have agreed to keep the author’s identity under wraps for reasons known only to them. The Atlantic Council claims that anonymity was necessary because of “the extraordinary significance of the author’s insights and recommendations.” It’s not clear why they find these insights and recommendations to be so extraordinary, since almost everything in the paper has been said before by various authors. It makes no sense why the author would need to remain anonymous in order to make these views known. The author likens the paper to George Kennan’s “Long Telegram” by calling it “the longer telegram,” but the paper has little or none of Kennan’s astute observations about history and strategy. A lot of it is a series of regurgitated ideological claims about the Chinese government and its ambitions under the leadership of Xi Jinping. In that respect, it is not so different from H.R. McMaster’s attempt from last year. It is just much, much longer. Läs artikel

Amerikanske bombefly skal muligens operere fra Norge, nrk.no

Ifølge det nederlandske luftfartsmagasinet Scramble skal fire amerikanske bombefly av typen B-1B Lancers utplasseres på Ørland i februar.

Hvorfor de kanskje kommer, er foreløpig unntatt offentligheten. Professor ved Forsvarets høgskole, Tormod Heier, mener uansett dette følger et mønster han har sett de siste årene.

– Norge og USA er inne i en ny, kald krig med Russland. Man ønsker først og fremst å avskrekke og åpner i mindre grad opp for beroligende tiltak, sier han.

Heier legger til at Norge spiller en viktig del i USAs fremskutte forsvar i nordområdene fordi det ligger nærme den trusselen USA frykter mest i en krisesituasjon: de russiske atomstyrkene.

– Norge trekkes aktivt inn i stormaktsrivaliseringen mellom Russland og USA. Det øker sannsynligheten for at Norge blir en slagmark for USA og Russland hvis det skulle bli en konflikt eller en krise som spinner ut av kontroll. Norges interesse ligger i å balansere mellom USA i vest og Russland i øst, sier han. Läs artikel

Kinesisk export överträffar förväntningarna, bulletin.nu

[…] Trots de hårdare sanktionerna från bland andra USA har Kinas export nått nya rekord, med en tillväxt på sensationella 18 procent förra året. Och fastän delar av Kina har varit stängda på grund av viruset, uppgår handelsöverskottet till mer än 500 miljarder dollar för 2020.

– Exporten till USA har varit fenomenal. Trumps bilaterala handelspolitik har helt misslyckats, säger Peter Ling-Vannerus.

Inte minst har Kina exporterat skyddsmateriel och läkemedel – bland annat har landet levererat en exportvolym av skyddsmasker som motsvarar 40 masker per person utanför Kina. Dessutom har man fortsatt stor export av bland annat hemelektronik, inredning och verktyg som används av amerikaner vid hemrenoveringar. […]

Den kinesiska Dual Circulation-strategin lanserades i maj förra året, och går ut på att Kina ska bli mindre beroende av utrikes marknader och teknologi. I stället ska den stora inrikesmarknaden driva utrikesmarknaden med kinesisk teknologi, vilket sätter den kinesiska konsumenten i fokus – särskilt medelklassen på 400 miljoner människor.

Kina strävar efter att bli en dominerande spelare inom solenergi, industriella robotar, medicinsk teknik och annan högteknologi. Redan nu dominerar Kina marknaden för solceller med en andel om 85 procent och landet fortsätter att göra framsteg på flera högteknologiska områden.

Exempelvis har det kinesiska bolaget Comac tillverkat ett flygplan av ”wide body”-modell, vilket innebär att kabinen har två korridorer mellan sätena. Planet är redan i luften för provflygningar. Men motorerna, som är svårast att tillverka på ett flygplan, är fortfarande utländska. Det beror bland annat på att chipp behövs i alla styrsystem till motorer, och på chippmarknaden är Kina en liten spelare. Landet har fem procent av marknaden, vilket kan jämföras med USA:s 45 procent. Läs artikel

Andrew Bacevich on U.S. Foreign-Policy Mistakes, newyorker.com

President Trump’s decision to order a drone strike that killed Qassem Suleimani, the head of Iran’s Quds Force, has rekindled debates in Washington about the role of the U.S. in the Middle East. Many Republicans have called for more aggressive action against Iran, while the Democratic Presidential candidates have generally pleaded for restraint and a foreign policy that avoids future wars in the region. But Democrats have tended to get the U.S. embroiled in military conflicts, too, which has led to critiques by Bernie Sanders and others that the Party needs to reorient its foreign-policy views. Läs artikel

Försvarsmyndigheterna idiotförklarar skattebetalarna om jaktplanspriset, hbl.fi

Herbert Walther, Helsingfors

Summan tio miljarder spökade också 1992 vid anskaffningen av de gamla Hornet-planen, men då talade man om mark. Den summan höll inte alls, då affärens slutsumma uppgick till minst 16 miljarder mark. […]

Försvarsmyndigheterna i vårt land idiotförklarar oss skattebetalare då de hävdar att prislappen för jaktplansaffären rör sig kring tio miljarder euro plus de årliga driftskostnaderna på 300 miljoner euro. Vederhäftiga beräkningar visar att enbart de årliga driftskostnaderna kan uppgå till cirka en miljard euro, vilket ger en summa på 30 miljarder euro för jaktplanens livscykel. Här är det verkligen inte fråga om att ”byta ut gamla diskmaskiner”.

Försvarsmyndigheterna hävdar att driftskostnaderna begränsas till 10 procent av den årliga försvarsbudgeten. Det skulle innebära att de dyra planen tvingas stå oanvända i hangarerna då luftförsvaret knappast kommer att ha råd att använda dem efter den för samhällsekonomin förödande pandemin. Läs artikel

Majority of the Dutch say that The Netherlands must join the Ban Treaty, pressenza.com

People in the Netherlands and five other NATO states overwhelmingly reject the presence of U.S. nuclear weapons and support the Treaty to Prohibition of Nuclear Weapons (TPNW). In fact, according to polls, support for the Dutch joining the nuclear ban continues to increase.

In the new YouGov poll released today, the results are clear: 78% of Dutch people want the government to join the UN Treaty on the Prohibition of Nuclear Weapons. In fact, 68% said the Netherlands should be among the first members of the North Atlantic Treaty Organisation (NATO) to join, even if the country were pressured by the United States of America not to do so.

A similar poll was conducted in 2019, at which time only 62% of people wanted the Dutch government to join the ban. These new numbers reflect a growing understanding that there are no safe hands for the world’s worst weapons. […]

Currently, there are about 20 nuclear weapons stored at the Dutch airbase at Volkel. While the official policy is not to confirm or deny their presence, NATO and Dutch leadership have both implied that the weapons are there during a series of nuclear weapons exercises this past October. At the time, Dutch Defence Minister Ank Bijleveld said that “if you practice it, you must also have the weapons there”, prompting questioning from parliament. Läs artikel

Royal Navy i Arktis, stratagem.no

Iseptember 2020 opererte en britiskledet flåte- og flystyrke i det høye nord. Skipene seilte langt inn i Barentshavet. Omtrent 1200 personer fra Storbritannia, USA, Danmark og Norge deltok i dem maritime øvelsen. I følge britene var dette første gang på over 20 år at de ledet en flernasjonal maritim styrke betydelig nord for polarsirkelen. Et bakteppe for marineøvelsen var en pågående global kampanje og operasjon. […]

Den britiske marinen har ikke bare gjenopptatt tilstedeværelse og øving i den europeiske delen av Arktis, men også i andre deler av Polhavet. Etter mange års fravær deltok Royal Navy i 2018 og 2020 på nytt i den amerikanske ubåtøvelsen ICEX. Den foregår i området nord for Alaska og Canada, i Beauforthavet og nordover. En øvelse hvor ubåtene seiler under havisen og i tillegg stiger opp og bryter gjennom overflateisen. Beauforthavet er for øvrig oppkalt etter en britisk admiral og hydrograf. Läs artikel