Redaktionen

Sjefen for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, advarer mot utenlandske forsøk på å påvirke høstens stortingsvalg. I et intervju med Aftenposten sier han at det foreløpig ikke er avdekket signifikante forsøk på å påvirke den politiske situasjonen. Dette kan endre seg når vi kommer nærmere valget, mener Stensønes. Russland og Kina pekes ut som de mest sannsynlige aktørene i forsøk på å blande seg inn i stortingsvalget. […]

Vi står overforen trussel det er all grunn til å ta på alvor. Samtidig er det ikke uviktig hvordan denne håndteres. E- sjef Stensønes har nok rett i at Norges forhold til Nato og USA vil være et mål for påvirkningsoperasjoner. I Aftenposten trekker han fram «diskusjoner om norsk basepolitikk, utplassering av de amerikanske bombeflyene på Sørlandet og det amerikanske marinekorpsets øvelser». E-sjefen sier dette er forsøk på å holde de store allierte ute av Norge.

Denne tilnærmingener uheldig. Her blander e-sjefen sammen legitim og demokratisk debatt med utenlandske påvirkningsoperasjoner. Å være kritisk til at regjeringen uthuler norsk basepolitikk gjennom økt amerikansk tilstedeværelse i Norge, er ikke noe knefall for fremmede makter. Tvert imot er slike synspunkter ofte knyttet til behovet for et sterkere nasjonalt forsvar. Läs ledaren

A total of 184 countries on Wednesday voted in favour of a resolution to demand the end of the US economic blockade on Cuba, for the 29th year in a row, with the United States and Israel voting against.

In the meeting held in-person on Wednesday at UN headquarters in New York, three countries – Colombia, Ukraine, and Brazil – abstained.

With overwhelming backing from the international community, the resolution has been approved ever since 1992 when the General Assembly began to vote annually on the issue, with the sole exception of 2020, due to the restrictions imposed by the COVID-19 pandemic. While the Assembly’s vote carries political weight in terms of international diplomacy, only the US Congress can lift the economic, commercial, and financial embargo in place for five decades.

Cuban Foreign Minister Bruno Rodríguez Parrilla, present during the vote in the General Assembly Hall, said that the blockade was a “massive, flagrant and unacceptable violation of the human rights of the Cuban people”.

He added that the embargo is about ”an economic war of extraterritorial scope against a small country already affected in the recent period by the economic crisis derived from the pandemic”. Mr. Rodriguez estimated 2020 losses to be $9.1 million.

The diplomat said that the sanctions have made it harder for his country to acquire the medical equipment needed to develop COVID-19 vaccines as well as equipment for food production.

”Like the virus, the blockade asphyxiates and kills, it must stop”, he urged. Läs artikel

Fordonet har effektiviserat granatkastarplutonens förmåga att snabbt kunna manövrera som understöd i den mekaniserade striden. Men tidsförhållandena har varit imponerande även i utvecklingen av fordonet. I december 2016 skrevs kontraktet med BAE Systems Hägglunds om utvecklingen av granatkastarpansarbandvagnen. […]

I början av juni genomförde Försvarets materielverk slutleveransen av de totalt 40 vagnar som beställts. Men redan nu pågår en dialog om en utökad beställning för att på sikt täcka arméns tillväxt. Läs pressmeddelande

Det till synes märkliga köpet av USA:s svindyra luftvärnssystem Patriot år 2018 har fått sin förklaring. I försvarsutskottet fick Patriot-förespråkarna nämligen veta att systemet kan kopplas till USA:s robotsköld och bli en del av supermaktens försök att ringa in Ryssland med luftvärnsrobotar. Sverigedemokraterna och svenska folket fick däremot reda på planerna först i tisdags.

När notan för det svenska inköpet av luftvärnssystemet Patriot steg till 25 miljarder och listan med ”svenska” önskemål som skickades till USA inkluderade 200 så kallade PAC3-robotar – som kan skjuta ned ballistiska missiler på 20 kilometers höjd – undrade nog många vad som pågick. Varför behöver Sverige, med sitt enveckasförsvar, ett luftvärn dimensionerat för en ny stormaktstid?

– Fullständigt obegripligt, sade SD:s försvarspolitiker Roger Richtoff då.

Planen var dock inte någon ny stormaktstid, utan att inköpet skulle tjäna amerikanska intressen. USA har först nu berättat att man vill att det svenska systemet ska ingå i supermaktens robotsköld runt Ryssland. I en DN intervju på tisdagen förklarade supermaktens arméchef Christopher Cavoli att en anslutning till robotskölden gör det möjligt att hämta radardata från andra Natoländer och på så vis tidigt angripa ryska missiler. […]

Ingen av de statliga utredningar som föregick affären nämnde robotskölden och kapaciteten att ansluta Patriot-systemet till denna överhuvudtaget, eller ens att dela radardata med andra länder, trots att nästan alla andra tekniska aspekter av systemet avhandlades noga, i synnerhet i luftförsvarsutredningens slutbetänkande. Planerna mörkades dock inte för alla.

Riksdagsledamoten Allan Widman från Nato-lojala Liberalerna bekräftar för DN att politikerna som stöttade beslutet om att köpa in Patriot från USA 2018 fick veta att systemet kunde kopplas till robotskölden. Läs artikel

Dagens 5 100 franska soldater i Sahel ska reduceras till 2 500–3 000, meddelar president Emanuel Macron i anslutning till ett digitalt möte med regionala ledare.

Enligt Macron ska truppneddragningen inledas före årsskiftet. Frankrike kommer även att stänga flera militärbaser i norra Mali.

Macron meddelade för en månad sedan att den franskledda insatsen Barkhane, som sedan 2013 har bekämpat jihadistgrupper i Sahel, ska avslutas. Ambitionen är i stället att Frankrike ska ingå i en internationell antiterrorinsats.

Frankrike kommer att fortsätta stödja regeringarna i Sahel, försäkrar Macron. Förändringarna handlar i stället om att anpassa sig till nya konfliktlinjer. Läs artikel

[…] Vi snakker om datalagring. Tilsynelatende handler det om teknologi. Men dette er ikke primært et teknologispørsmål. Det er også politikk, det er ideologi. Det er et strategisk veivalg, og diskusjonen må løftes opp på høyeste politisk nivå. Altså til nasjonalforsamlingen.

Selvsagt må det til sist velges en praktisk løsning som er teknologisk, men den prinsipielle beslutningen er politisk. Derfor har Stortinget pålagt regjeringa å utrede behov for og etablere en felles skytjeneste for forvaltningen.

Forsvaret er blitt stadig mer avhengig av sivile leverandører, på noen felt for langt, for dypt inn i virksomheten. Nå er det i ferd med å ta nye skritt ut i outsourcingen. Nå går de videre fra en meningsløs tjenesteutsetting av renhold til datalagring.

En storstilt satsing er igangsatt: Militær anvendelse av skytjenester (MAST) er et av de viktigste, mest fundamentale forsvarsprogram i moderne tid. Det er omfattende, og vil favne nærmest all virksomhet i Forsvaret: Alt fra, noe forenklet, sivil kontorstøtte til militære operasjoner. Her ligger det mye sensitiv informasjon, på mange nivå.

Programmet har et tiårsperspektiv mot 2028. Det er i så smått i gang. Er det på rett vei? Nei. Bør kursen endres – fra markedet, tilbake til staten? Ja. Läs artikel

The NATO-led exercise Steadfast Defender 2021 recently concluded. While NATO stressed the exercise was intended to reinforce the bloc’s collective defense capability, public opinions held them as much cry but little wool.

Led by Allied Command Operations, the Steadfast Defender 2021 involved 22 participating countries, including 20 NATO members and Finland and Sweden. Three commands – the Joint Force Command Norfolk, Allied Joint Force Command Naples, and Ulm Joint Support and Enabling Command– participated in the commanding. […]

The exercise tested NATO forces’ maneuverability to some extent, but the real-combat effects remain doubted. On the one hand, the involvement of about 9,000 troops is limited given NATO’s defense demand; on the other hand, the desktop dry run of the allied forces’ massive maneuvering across the European continent is unable to fully verify their actual commanding and control capability or their state of war-readiness.

Since the conflict between Russia and Ukraine broke out, NATO has carried out exercises and training more frequently with a clear intention of deterring Moscow and rooting for Kyiv. The Steadfast Defender 2021 was intended for the same purpose but had generated the opposite results, as Russia announced to adjust and upgrade its military presence on the European border in response to threats from NATO. In general, the exercise couldn’t cover up the bloc’s current conflicts and dilemma and were of limited substantial effects. Läs artikel

In 2025, 50 years will have passed since the Helsinki Summit of the Conference on Security and Cooperation in Europe (CSCE). In 1975, during a few hot summer days in the midst of the Cold War, 35 heads of state and government came together in the Finnish capital and signed the Helsinki Final Act. The document outlined an important set of principles and confidence-building measures to improve security and covered a broad list of areas for cooperation, from the economy to science and technology and from the environment to human contacts.

The Helsinki Summit’s CSCE was a turning point in East-West détente. At the time, some criticized the conference for confirming Europe’s post-war division. Yet the Helsinki Final Act turned out to be anything but a final act. A little more than a decade later, the process that started in Helsinki, its letter as well as its spirit, was a crucial factor in overcoming that very division. Rather than solidifying the status quo, it spurred a dynamic change for the better.

On its own terms, therefore, 1975 is a remarkable historical milestone worth remembering. Finland is committed to taking the lead in marking the anniversary. But I believe we should not be satisfied with only reminiscing past achievements. Instead, we should be far more ambitious and focus on what is needed for the future. We should revive the Helsinki legacy, both its letter and its spirit, to address the challenges of the next half century together. Läs artikel