Betydelsen av formaliteter med mera

Anders Björnsson

Det finns de som gycklar med den svenska alliansfriheten. De kallar den ”formell”. Sverige skulle alltså i grunden inte vara militärt alliansfritt. Det där gycklet påminner starkt om ett talessätt från en gången tid. Det hette att Sverige var en ”formell borgerlig demokrati”, det vill säga ingen reell demokrati. Naturligtvis kan demokratier se ut på olika sätt enligt sina konstitutioner och vara omgärdade av faktiska begränsningar, men man vet ändå om en stat bör betecknas som demokratisk eller ej. Formerna är för övrigt aldrig oväsentliga; lagar är till för att följas. På samma sätt är det med alliansfriheten. Den existerar – eller så existerar den inte.

Läs merBetydelsen av formaliteter med mera

Does Article 5 of the North Atlantic Treaty Hold the Answer? lawfareblog.com

Aurel Sari, Associate Professor of Public International Law at the University of Exeter (United Kingdom)

More than 30 Turkish soldiers lost their lives in an air strike in northeastern Syria on Feb. 27. This represents the single largest combat loss sustained by Turkish troops since they intervened in the Syrian conflict four years ago.

[…] Although Turkey has struck Syrian government forces before, this latest incident demonstrates the very real risk of escalation that direct confrontation between Turkish and Syrian, and potentially Russian, forces presents. The geopolitical ramifications of such clashes are immense, not least due to Turkey’s membership in NATO. Indeed, speculation has been rife as to whether Turkey could request military assistance under Article 5 of the North Atlantic Treaty and, if Ankara were to do so, how other allies should respond.

At least for now, such speculation is misplaced, for the simple reason that Article 5 is not applicable in the present circumstances.[…]

As a result, NATO was conceived as an organization with regional, rather than potentially universal, membership. As the Washington Paper of September 1948, the first detailed outline of what later became the North Atlantic Treaty, recognized: “a line must be drawn somewhere” when it came to the geographic scope of NATO and its activities. […]

Turkey’s accession to the North Atlantic Treaty in 1952 necessitated a revision of Article 6. Turkey was not invited to join NATO as a founding member. At the time, the view prevailed that the country could not really be considered “as belonging to the Western European region.” Even as the strategic calculus swung in favor of admitting Turkey into NATO, these geographic reservations remained. The United States thus took the view that Article 6 in its original form covered only attacks on the “European area” of Turkey, but not attacks on Turkish territory that fell outside of Europe. Läs artikel

 

Vi venter på regjeringa! folkebladet.no

Torbjørn Bongo og Pål B. Nygaard, forbundsleder, Norges Offisersforbund

Helikoptre, stridsvogner og rakettartilleri, ammunisjon, bygninger og personell: Hæren trenger alt. Regjeringa vil nok love det meste, men sannsynlig skjøvet ut i tid. Retorikken vil fortelle om en historisk satsing. Realiteten frykter vi vil være en utsatt iverksettelse av nødvendige tiltak.[…]

Samtidig er det en hær som knapt kan kalles en hær, med en Brigade Nord som ikke er en komplett brigade, fordi Hæren er alt for liten, fordi Brigaden på langt nær er fullt ut oppsatt. Fordi det mangler materiell og personell. Vi har et marginalt nasjonalt forsvar, som ikke fullt ut er egnet til å forhindre krig og forsvare landet — og som kan skape den stabilitet vi trenger i en sikkerhetspolitisk usikker tid, ikke minst her i nord.[…]

Vi hadde en hær, og vi hadde et folkeforsvar, der Hæren alene kunne stille 160.000 soldater — mot rundt 10.000 i dag, og der Heimevernet var mer enn dobbelt så stort som dagens. Og vi brukte over tre prosent av BNP på forsvar. Og det er ikke lengere siden enn at det var tilfelle på en tid hvor de fleste av oss var født. Hva trenger vi nå?[…]

Selvsagt står det på penger, på budsjetter. Men også på vilje, vil til å ta ansvar. Skal landet forsvares må vi ha en styrket hær, og da må Hæren ha de midler — med den størrelse og det personell som kreves. Ikke om fire til åtte til tolv år, men med en kraftig opptrapping allerede de neste få åra! Läs artikel

Oberoendet för SR och SVT är för bräckligt, expressen.se

Nils Funcke, journalist och yttrandefrihetsexpert.

SD har fått välförtjänt med ris för försöket att kalla SVT-chefer till kulturutskottet och utspelet om att införa möjlighet att straffa enskilda public service-journalister. Men efter de förutsägbara fördömandena har tanken stannat.

Kanske borde SD också få en liten ros för att deras oblyghet tydliggör hur bräckligt public service-företagens oberoende är? Och hur regleringen av de statsfinansierade bolagen även undergräver de kommersiella etermedierna, dagspressen och tidskrifternas ställning.[…]

Den är naiv som inte inser att även demokratiskt sinnade regeringar i trängda lägen kommer att diktera eller mer subtilt styra vad som ska nå allmänheten och vad som ska förtigas. Den svenska historien är kantad av exempel. Under andra världskriget dirigerades TT och radion i detalj från utrikesdepartementet. Så är det tänkt att fungera även i en framtida krissituation. Public service-bolagen ska ”lyda direkt under regeringen” om beredskapen höjs beroende på krigsfara eller krig i Sveriges närhet om regeringen anser att det finns ”särskilda behov”.

Under kriget lät sig utgivare och ägare till tidningar som DN, SvD, Arbetet och GP inordnas i den av regeringen anbefallda andliga neutraliteten och var ledamöter i den tidens tillsynsmyndighet, Pressnämnden. De utgivare och författare som följde sitt samvete drabbades av distributionsförbud, konfiskeringar utan rättegång, övervakning med brevöppning och telefonavlyssning, offentliga fördömanden, åsiktsregistrering, åtal och även fängelse.

Det finns även exempel från nutid på ingrepp av utrikes- och säkerhetspolitiska skäl. Sverigedemokraterna borde minnas hur utrikesdepartementet 2006 släckte deras tidnings webbplats. […]

Redan i dag utövar Granskningsnämnden viss tillsyn över dagspressens tv-sändningar. Det ligger i farans riktning att denna tillsyn kommer att utökas med ändringen i yttrandefrihetsgrundlagen. Gränsen tunnas också ut till att även tidningar med statsstöd ska kunna granskas. En statlig etikprövning har införts av de medier som får del av det nya mediestödet.

Att staten i egenskap av ägare till public service-företagen anger de ekonomiska ramarna är ofrånkomligt. Bolagens publicistiska ledare, styrelser och ägarstiftelsen har ett ansvar för att de statligt finansierade verksamheterna inte undergräver övriga mediers möjligheter att finansiera sin publicistik. Men det är något helt annat än att sätta nya tumskruvar på SVT, SR, UR, och TV4 vad gäller innehållet. Läs artikel

Rødt krever Nato-forklaring etter Idlib-bombing, abcnyheter.no

Tyrkia fikk full støtte fra de andre Nato-landene etter at 33 tyrkiske soldater ble drept i et syrisk luftangrep i Syria, opplyste Nato-sjefen Jens Stoltenberg fredag formiddag.

Det skjedde etter at Tyrkia hadde oppfordret til et hasteinnkalt møte i Nato-rådet.

– Nato-landene fordømmer luftangrepene fra Syria og Russland. Jeg ber dem stoppe denne offensiven, respektere folkeretten, og støtte FNs anstrengelser for å få til en varig fredelig løsning i Syria, sa Stoltenberg etter møtet, ifølge NTB.

Natos norske generalsekretær understreket også at møtet var et signal om solidaritet med Tyrkia.

I etterkant av rådsmøtet krever nå partiet Rødt at regjeringen redegjør for sitt standpunkt:

Veckans citat

Er det respektløst mod de faldne eller sårede, at man nu forhandler om fred med Taliban?

– Nej, det synes jeg ikke. Vi var der for at skabe fred og tryghed. Det gjorde man ved dybest set at prøve at slå alle talebanere ihjel, forklarer Lars Ulslev Johannesen, der fortsætter:

– Men tiden har vist, at det ikke kan lade sig gøre. For Taliban er meget andet end bare krigerne. Det er en bevægelse, der omfatter høj som lav i Afghanistan. Derfor er forhandlingens vej den rigtige at gå. Alternativet er en endeløs mølle af død og ødelæggelse for alle, og det synes jeg ikke er mere respektfuldt.

Lars Ulslev Johannesen var chef for den enhed af danske soldater, der for første gang stødte sammen med krigere fra Taliban i juli 2006.(dr.dk 29 februari

US and Taliban Sign ‘Agreement for Bringing Peace to Afghanistan’, tolonews.com

The agreement states that the US will fully withdraw its forces over the next 14 months, and that the current force of about 13,000 troops will be reduced to 8,600 within 135 days. Non-US NATO and other coalition forces will also be reduced proportionally over that time. […]

According to the agreement, the United States has committed to withdraw from Afghanistan all military forces of the United States, its allies, and Coalition partners, including all non-diplomatic civilian personnel, private security contractors, trainers, advisors, and supporting services personnel within fourteen (14) months following the announcement of the agreement, and will take the following measures in this regard:

The agreement states that the United States is committed to start immediately working with all relevant sides on a plan to expeditiously release combat and political prisoners as a confidence-building measure.

On the prisoners release, the agreement says: “Up to five thousand (5,000) prisoners of the Islamic Emirate of Afghanistan, which is not recognized by the United States as a state and is known as the Taliban, and up to one thousand (1,000) prisoners of the other side will be released by March 10, 2020, the first day of intra-Afghan negotiations, which corresponds to Rajab 15, 1441 on the Hijri Lunar calendar and Hoot 20, 1398 on the Hijri Solar calendar. “

At the start of intra-Afghan talks, the agreement reads: “With the start of intra-Afghan negotiations, the United States will initiate an administrative review of current US sanctions and the rewards list against members of the Islamic Emirate of Afghanistan which is not recognized by the United States as a state and is known as the Taliban with the goal of removing these sanctions by August 27, 2020, which corresponds to Muharram 8, 1442 on the Hijri Lunar calendar and Saunbola 6, 1399 on the Hijri Solar calendar.”

The agreement also said that the United States and its allies will refrain from the threat or the use of force against the territorial integrity or political independence of Afghanistan or intervening in its domestic affairs.

The agreement says that the Taliban will not allow any of its members, other individuals or groups, including al-Qa’ida, to use the soil of Afghanistan to threaten the security of the United States and its allies. […]

In line with the agreement, the Taliban committed to deal with those seeking asylum or residence in Afghanistan according to international migration law and the commitments of this agreement, so that such persons do not pose a threat to the security of the United States and its allies. […]

The United States will request the recognition and endorsement of the United Nations Security Council for this agreement. Läs artikel

Överenskommelse finns att läsa här: Agreement-English

Tyrkia bryter NATO-pakten i tillegg til folkeretten, revolusjon.no

NATO holdt 28. februar en «konsultasjon» etter tyrkisk anmodning. Slike konsultasjoner er hjemlet i Atlanterhavspaktens artikkel 4 og er et forberedende skritt som eventuelt kan utløse artikkel 5 – bestemmelsen om kollektivt forsvar av et medlemsland som er utsatt for angrep.

Det lille problemet er at Tyrkia ikke er «utsatt for angrep», men at tyrkiske hæravdelinger befinner seg på et annet lands territorium etter å ha invadert det nordlige Syria i strid med folkeretten. I New York 29. februar minnet den syriske FN-ambassadøren Al-Jaafari om at Syria slåss mot terrorismen på egen jord, ikke andres, og at landet vil fortsette med å forsvare sitt folk og sin suverenitet mot tyrkisk aggresjon. […]

Ethvert land har folkeretten på sin side når det forsvarer eget territorium mot militære inntrengere. Den syriske hæren har, med russisk luftstøtte, forsvart seg mot tyrkiske troppeforflytninger utenfor soner som har vært midlertidig fredet etter avtale mellom Moskva og Ankara.

Det er ikke syriske tropper som står på tyrkisk jord, men omvendt. Ikke desto mindre presterer generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg, å be syriske og russiske styrker som forsvarer Syrias suverenitet om å «respektere folkeretten» og avslutte sin «offensiv»! Jihadistene i Idlib er omdøpt til sivile «opprørere». Etter Sotsji-avtalen fra 2018 skulle Tyrkia tilbakekalle flere av disse militsgruppene og avvæpne dem; i stedet har flere kommet til. […]

Allerede i paktens første artikkel forplikter medlemsstatene i NATO seg til å «løse enhver internasjonal konflikt de måtte være involvert i med fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred og sikkerhet og rettferd ikke settes i fare, og å avstå fra trusler om eller bruk av makt i sine internasjonale forhold på ethvert vis som ikke samsvarer med formålet til De forente nasjoner». Läs artikel