Månad: mars 2019

The Pentagon is getting everything it asked for in the White House’s annual budget request—and then some.

U.S. President Donald Trump will submit a budget to Congress on Monday that includes a sizable $750 billion for fiscal year 2020 for national defense spending, of which $718 billion will go to the Pentagon, a U.S. defense official confirmed to Foreign Policy. That figure includes roughly $9 billion in “emergency” funds that will go toward hurricane relief and border security, the Office of Management and Budget said Monday—in other words, Trump’s long-promised border wall with Mexico.[…]

With this year’s budget request, which is subject to congressional approval, the Pentagon is actually getting even more than it had hoped for. While not a huge leap, the figure is more of an increase than budget planners initially expected, reflecting growth of 4.7 percent over last year’s top line. Defense officials had been planning for a $733 billion overall national defense budget, which would have been an increase of 2.4 percent over last year’s $716 billion top line. Läs artikel

Snabbare, rörligare och med bättre skydd.
Nya granatkastarpansarbandvagn 90 (GRKPBV 90) kommer att öka effekten på Försvarsmaktens mekaniserade bataljoner.

Med granatkastare på stridsfordon 90-chassi kan plutonen gruppera och avge eld inom två minuter från order, med samma eldhastighet som med nuvarande dragna pjäser.
Bara en minut efter sista eldöppnande är GRKPBV 90 redo för omgruppering. Under hela förloppet är besättningen skyddad av ett splitterskydd som saknats tidigare. […]

Det var i december 2016 som FMV tecknade avtal med HB Utveckling – ett samarbete (joint venture) mellan BAE Systems Bofors AB och BAE Systems Hägglunds AB ­– om leverans av 40 stycken GRKPBV 90. Läs pressmeddelande

For kort tid siden leverte Forsvarets forskningsinstitutt sin rapport «Hvordan styrke forsvaret av Norge?» – et innspill til neste langtidsplan for perioden 2021–24.

Rapporten er interessant av flere grunner; først og fremst fordi den tar som utgangspunkt at forsvarsbudsjettet skal økes til 2 prosent av BNP innen 2024 i samsvar med NATO-målsettingen, men også fordi den unnlater å gi en klar anbefaling om veien videre og i stedet peker på fire ulike, mulige utviklingsretninger for Forsvaret. […]

Balansen mellom kapasiteter som først og fremst bidrar til vårt nasjonale forsvar og kapasiteter som understøtter NATOs fellesforsvar. Her bør det styrende prinsippet være at vi anskaffer kapasiteter for forsvaret av norsk territorium, og at det er disse som også tilbys NATO ved behov. Innenfor en balansert struktur må vi prioritere kapasiteter som det tar lang tid for våre allierte å få på plass.

Avveiningen mellom kapasiteter for høyintensitetsstrid og kapasiteter for å møte såkalte «hybride» trusler. Selv om vi selvfølgelig skal ruste oss for å møte trusler i det digitale rom, informasjonskrig og andre «hybride» elementer, må vi holde fast ved at det alvorligste som kan skje landet vårt, er et væpnet angrep med okkupasjon av deler av territoriet. Läs artikel

[…] NATO’s expansion now requires the United States to defend all the new member states from both conventional and nuclear threats — a tall order given their proximity to Russia and a strategically unnecessary project since they can contribute nothing to American national security.

From an organization that could succeed simply by deterring a major military threat, NATO turned into an expansive project to make all of Western Eurasia safe, liberal and democratic — goals that are much more complicated.[…]

[…]  In my view, India was the first to use force in clear violation of UN Charter Article 2(4). This serious violation committed against Pakistan just a few months before Indian national elections, could be the opening of a negotiated settlement of the conflict at the heart of the crisis, the dispute over Kashmir.

India’s initial attack on 26 February was announced as a “pre-emptive” strike following a 14 February suicide bombing attributed to Jaish-e-Mohammed (JeM) that killed at least 40 paramilitary troops in Indian-controlled Kashmir. JeM’s aim is to force India out of Kashmir. Following the bombing, India launched air strikes for the first time since 1971 on Pakistan proper. India also stepped up mortar attacks in Kashmir that reportedly killed 6 civilians and injured many more on the Pakistani side of the line. India also increased its repressive tactics against residents on its side of the Line of Control.

Pakistani Prime Minister Imran Khan denied that Pakistan bears responsibility for JeM and pledged to investigate if credible evidence indicating otherwise could be provided. Instead, India bombed. It said the bombs landed in open fields, killing no one. Damage was done to the natural environment, something international lawyers often fail to add to the cost of military force. Prime Minister Khan called India’s attack “eco-terrorism”. Läs artikel

Sverige tar nya steg i försvarssamarbetet med Finland. Regeringen kan få rätt att i en kris snabbt själv fatta beslut om att ge eller be om militärt stöd utan att gå via riksdagen.

På västkusten finns några av våra viktigaste hamnar. Där kommer varor in som är livsnödvändiga för Sverige både i fred, kris och krig. Mot den bakgrunden övar marinen på västkusten mellan den 15-22 mars. […]

Varje dag importeras och exporteras stora mängder varor via svenska hamnar, mer än 90 procent av vår handel går via vatten. Sjöfarten är därmed en livlina för samhället, för vår försörjning och grunden för att vår vardag ska kunna pågå som vanligt. Om den stannar, begränsas möjligheterna att leva som vanligt under lång tid. Därför måste Sverige också ha förmågan att kunna skydda fartyg, säkra rörligheten till sjöss och hävda vår territoriella integritet.  För att vi ska kunna fortsätta lösa den uppgiften krävs en utvecklad marin förmåga. Läs pressmeddelande