Försvarsminister Peter Hultqvist (S):

Markus Wiechel har frågat mig om jag avser att vidta åtgärder i syfte att bistå Ukraina med att tillskansa sig mer ammunition, och vilka åtgärder han och andra i så fall kan förvänta sig.

Sverige har sedan den 28 februari 2022 vid flera tillfällen fattat beslut om att överföra försvarsmateriel till Ukrainas väpnade styrkor. Det rör bland annat pansarskott, fältarbetsmateriel inom området minröjning, hjälmar och skyddsvästar. Sverige har vidare skänkt 500 miljoner kronor till den ukrainska centralbanken för de väpnade styrkornas behov samt 50 miljoner kronor till en Natofond för Ukraina.

Den 17 juni 2022 fattade regeringen beslut om en proposition till riksdagen om ytterligare stöd till Ukrainas väpnade styrkor i form av sjömålsrobotar av typen sjömålsrobot 17, automatgevär med ammunition samt ytterligare pansarskott. I propositionen föreslås också ytterligare ekonomiskt bidrag till den ukrainska centralbankens fond till stöd för landets väpnade styrkor om ca 578 miljoner kronor, 60 miljoner kronor till den fond som Nato har inrättat i syfte att stödja Ukraina samt 100 miljoner kronor till stöd för Ukraina inom det civila området genom insatser via Myndigheten för samhällsskydd och beredskap.

Regeringen följer kontinuerligt situationen i Ukraina och bedömer därvid, i nära dialog och samordning med andra länder, möjligheten att lämna ytterligare stöd. Läs svaret

Till Valdis Dombrovskis vice president i EU-kommissionen.

[…] If we could accelerate our work to conclude and implement negotiated trade agreements, we would bolster our economic and trade interests and increase the EU’s overall credibility as a serious trade partner. This would ensure our access to key foreign markets, our long-term economic growth, and our geopolitical standing in the world.

Russia’s war on Ukraine shows that the EU’s strategic choices do not take place in a vacuum, but in a global context where different powers and economic blocks are vying for leadership and new partnerships. This year, the Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP) between ASEAN and Japan, China, South Korea, Australia, and New Zealand enters into force. It is the world’s largest trade agreement and follows hot on the heels of the Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership (CPTPP). This should be a wake-up call for Europe. With RCEP in place, Japan will have free trade agreements covering 80 per cent of its trade. The EU’s trade agreements cover only about a third of our external trade. With 85 per cent of the world’s future growth projected to occur outside the EU, we need to do better than this. […]

In conclusion, the EU needs to urgently continue to pursue an open and fair international trade policy. This forward-leaning trade agenda would be in the spirit of the EU Single Market – our greatest achievement. It would be the right response to the current security crisis and other global challenges. Läs brevet

U.S. policymakers often point to the Western sanctions levied on Russia as evidence of a unified international response to the war in Ukraine. For example, when asked by a reporter last week about whether French president Emmanuel Macron’s peace overtures raised concerns that transatlantic unity could hold up “under pressure,” U.S. ambassador to the Organization for Security and Co-operation in Europe Michael Carpenter responded by pointing to the European Union’s (EU) six sanctions packages as evidence that there is “tremendous unity” with only “[o]ccasional differences on tactics.”

Yet, upon close examination, the fissures and divides that existed in Europe prior to the Russo-Ukrainian War have not disappeared. Unless the Biden administration executes a sharp change in policy, divides within the transatlantic coalition assembled against Russia risk making the United States a spectator, rather than a participant, in the peace process. If U.S. policymakers hope to have a hand in crafting a settlement that will set the stage for a lasting peace—and an eventual thaw in U.S.-Russia relations—they must adopt a different strategy that looks beyond the next lethal aid package sent to Kyiv. Läs artikel

Canadian Defense Minister Anita Anand has announced major investments to modernize the North American Aerospace Defense Command (NORAD). During a press briefing Monday, at the air base Trenton, Ontario,  Anand unveiled the plans by the Canadian government to spend C$4.9 billion over the next six years to modernize continental defenses.

”This is the most significant upgrade to NORAD from a Canadian perspective in almost four decades”, she concluded. The joint US-Canadian defense organization is charged with the missions of aerospace warning, aerospace control and maritime warning for North America.

”There is a pressing need to modernize Canada’s NORAD capabilties”, the Defense Minister said while pointing to new technologies like hypersonic weapons and advanced cruise missiles being developed by competitors.

As CBC reports, military experts have warned that NORAD’s current surveillance system is not built to track weapons fired from submarines or from outside of North American airspace – or deal with hypersonic missiles. […]

Initiatives included in this is an Arctic over-the-horizon radar system which will provide early warning radar coverage and threat tracking from the Canada-US border to the Arctic Circle. Moreover, a polar over-the-horizon radar system will provide early warning radar coverage, over and beyond the northernmost approaches to North America, including the Canadian Arctic archipelago. Additionaly is a new system, called ”Crossbow”, which will be a network of sensors with classified capabilities distributed across Northern Canada as another layer of detection. Läs artikel

FN-traktaten som forbyr utvikling, produksjon, testing, anskaffelse og bruk av atomvåpen, trådte i kraft i januar i fjor og er nå ratifisert av 60 land. 29 land har undertegnet men ennå ikke ratifisert traktaten, og ytterligere 49 land stemte for da den ble behandlet i FN.

Verdens ni atommakter stemte imot, og det samme gjorde Norge og de øvrige medlemslandene i Nato, som siden 1954 har åpnet for bruk av atomvåpen.

Fra norsk side er det hevdet at tilslutning til traktaten er uforenlig med Nato-medlemskap, men dette avviser Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland ved Folkerettsinstituttet. Atlanterhavspakten fra 1949, som utgjør Natos folkerettslige og juridiske grunnlag, avskjærer ikke enkeltstater fra å slutte seg til nedrustningsrettslige traktater, konkluderer de to forskerne i en rapport.

De viser blant annet til at Norge og flere andre Nato-land har sluttet seg til FNs konvensjoner mot miner og klasevåpen, begge ganger til sterke protester fra USA.

– Før disse konvensjonene ble vedtatt og ratifisert av Nato-land, truet USA med at slike avtaler ville få katastrofale konsekvenser for Nato-samarbeidet. I dag kan vi konstatere at dette var tomme trusler, påpeker Hellestveit og Egeland. Läs artikel

NATO’s advanced anti-submarine warfare (ASW) exercise, Dynamic Mongoose began on 13 June 2022. The exercise has the participation of navy and air crew from nine NATO nations: Canada, Denmark, France, Germany, Netherlands, Norway, Portugal, United Kingdom and the United States including 3 submarines, 11 surface ships and 16 Maritime Patrol Aircraft.

Dynamic Mongoose is an exercise held in the Norwegian Sea every summer, where surface ships, submarines, as well as aircraft and personnel converge for anti-submarine warfare training. Läs artikel

Litauen har stengt for godstrafikk på jernbanelinjen til Kaliningrad, den russiske eksklaven som ligger omkranset av Nato-land. Russland reagerer sterkt. Tirsdag var den mektige lederen for Russlands sikkerhetsråd, Nikolaj Patrusjev, i enklaven.

Han kom med nye trusler om konsekvenser og sa at folket i Litauen vil bli rammet av denne avgjørelsen. Russland vil ta igjen snart, sier Patrusjev. Fra Kreml blir EU anklaget for eskalering.

Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole, sier at grepet kan eskalere situasjonen, men at Russland har dårlige kort på hånden og lite de egentlig kan true med.

– Det er litt oppsiktsvekkende at Litauen har tillatt denne togtransporten i hele fire måneder med krig før de til slutt velger å stenge den, sier Heier til NTB.

– Det betyr at Russland har kunnet transportere viktig militært materiell på tog gjennom Nato-land fram til sin fremskutte eksklave Kaliningrad uten at Litauen har stanset det, sier han. Läs artikel

Den brittiska regeringens beslut att utlämna Julian Assange till USA kan få allvarliga konsekvenser, inte bara för Assange personligen utan även för pressfriheten, journalistiken och det fria ordet. Det är ingen tillfällighet att organisationer som arbetar för mänskliga fri- och rättigheter i olika delar av världen protesterar mot utlämningen.

Man kan ha olika åsikter om Julian Assange. Men frågan om utlämning handlar inte om hans personliga karaktär eller politiska åsikter – den gäller viktigare och mer grundläggande principer. Fallet Assange är större än Assange själv. Läs artikel